søndag, juli 24, 2005

Syndig perfeksjonisme

Det som gjorde susen da jeg skulle overtale min kjære til å se Sin City i stedet for Klodenes Kamp, var en allusjon til Dick Tracy. Ba en stille bønn om at jeg hadde rett i at filmen var sånn noenlunde i den sjangeren.

Og hvilken innertier! Klampen i bånn fra første sekund. Blodet sprutet, den ene grusomheten avløste den andre; likevel var denne filmen en ren nytelse for øyet. Stilsikkert og gjennomført til fingerspissene. Selv tegneserieukyndige som undertegnede kunne bare bøye seg i støvet for troskapen til originalen.

Løp og se Sin City!

3 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg løp og så.. og nå er jeg plutselig litt usikker.

Joda, det er visuell perfeksjonisme og (volds)estetisk nytelse fra A til Å. (Quentin Tarantino var visst "gjesteregissør")

Men så var det dette med form uten innhold da.. Dette er tegneserie konvertert til film-mediet uten filter, og selv om resultatet er visuelt briljant, ligger budskapet igjen som en ubehaglig klump i magen.

For meg blir det litt for tett binding mot GTA og andre ultravoldelige dataspill. Jeg vil gjerne nyte estetikken, men klarer ikke la være å bekymre meg for grenseflyttingen som skjer foran øynene mine.

Heller Kill Bill på dobbel DVD for meg.. Ta med potetchips!

alliene sa...

Believe me, Earlgrey - jeg skjønner veldig godt hva du mener. Jeg så Seven på kino og angrer fremdeles på at jeg ikke gikk ut av kinosalen pga bildene som ble lagret i hodet. Altså - jeg er ingen voldsnyter - tvertimot.

Og ja - jeg måtte lukke øynene under Sin City også et par ganger. Jeg så rundt meg i salen på alle "fjortisene" og lurte på hva som foregikk i hodene deres; om de hadde den samme "distansen" som jeg selv påberoper meg.

Jeg ser din bekymring for grenseflyttingen og deler generelt denne.

Men likevel... Mitt ambivalente jeg digger Sin City :)

a jour sa...

Likte også filmen godt. Vet ikke om jeg er helt enig i at den ikke har innhold. Det er jo en blanding av sjangere i filmen med elementer fra splatter, film noir og horror. Som tegneseriene så stiller vel også filmen litt de samme spørsmål som forkrigstidens tyske skrekkfilmer. Om et samfunn hvor verdier og holdninger er i endring.