tirsdag, mai 31, 2005

Gamle ord

Fortvilelsen var stor da jeg i går oppdaget et tomt dokument. Et dokument jeg hadde planer om å skrive ut på papir(!) fordi jeg var så redd for å miste det. Det handlet om et viktig år i livet og var på sett og vis en slags blogg det også. Borte. For alltid, fryktet jeg. Så, mellom butikkhyllene på handlerunden, kom en SMS: "Dokument funnet. 53 sider på plass". Han hadde backup av filer fra 2002. Fyren fortjener finnerlønn.

I min desperate søken etter det forsvunne dokument, kom jeg over noen gamle ord.


Jammeren i oss. I kroppene våre. Du kaster deg mot veggen, og jeg tar deg imot på andre siden av rommet. Helt forgjeves. Jeg styrter mot døren, men du sperrer veien og jeg griner igjen. Som om dette var noe jeg ikke ønsket. Armene dine lukker seg tomt om luften, jeg ligger i en pøl på gulvet. Du kan ikke se ned og jeg roper til deg, men du har mistet hørselen sammen med evnen til å se ned. Jeg kryper maktesløs sammen i fosterstilling og vugger stille mens jeg ser på at du leter etter meg i taket, på veggene, utenfor døren. Tårene lager en bekk mot dørsvilla, og jeg tenker at du vil kjenne at du blir våt på tærne, men så ser jeg at du har sko på, og jeg tviholder på håpet om at du må legge merke til de mørke sporene i sementen i det ene minuttet de eksisterer før de flyter ut og blir tørre, tviholder på tanken, men alt forgjeves.


Desperat?

Hvem er man? Jo - en herlig blanding mellom Bree og Lynette. Innser at jeg stiller meg lagelig til for hogg her jf. min mangel på tv-referanser...

Men jeg kjenner hemmeligheten! (æddabædda)

mandag, mai 30, 2005

Ode to radio

Flashback

Åttitallet: Komme hjem til tomt hus, slenge fra seg ranselen i gangen. Legge seg på gulvet med puter og tepper foran radioen. Håpe på zilch avbrytelser; at leksemaset ikke begynner før programmet er slutt. Først Etter skoletid med bl.a. posten ”Opp fra skrivebordsskuffen” – fulgt av (sukk!) Tid for bok.

Jeg smughørte programmet til jeg gikk på videregående. Ikke så rart, kanskje, siden man ble flasket opp på Barnetimen for de minste på radio – morgensendingen, der Alf Prøysen, Thorbjørn Egner og Anne Cath. Vestly leste, sang og fortalte. I mange år synes søstrene mine og jeg at alle som hadde barne-tv-godt var rare, det het jo Barnetime-godt! Barnetimen på lørdag klokken 17.00 var nemlig fast post hjemme hos oss. Skyvedøra mellom kjøkkenet og stua ble omhyggelig lukket, slik at vi ikke skulle bli forstyrret av tippekampen på TV. Hørespill som Stjernene forteller, Stompa, Da orkanen kom, Tordivelen flyr i skumringen, Agnes Cecilia. De fascinerer meg fremdeles.

Gradvis overtok imidlertid TV’en både tid og interesse. For noen år tilbake gjenoppdaget jeg radio med Anne Sandvik og
Mamarazzi på P3 med et høydepunkt i 1999. Dessverre forsvant programmet fra eteren i 2001. Men i RadioselskapetP2 (ukedager 16.03) har jeg funnet igjen mye av det jeg savner.

Etter at vi
kastet ut tv’en for nesten et år siden, har radioen fått sin virkelige renessanse. Dagsrevyen gjør seg like godt på radio, faktisk. Jeg er nok en av de veldig få som fremdeles ikke har sett skrekkbildene fra tsunamien i Asia. Etter hvert som reportasjene måtte utkonkurrere hverandre i tragedie-gehalt for fortsatt å henge med i nyhetsbildet, var jeg glad til. ”Radiobildene” og bildene i avisene var mer enn sterke nok.

torsdag, mai 26, 2005

Andre sier det like godt som jeg

Derfor poster jeg en link til handbags eminente synsinger om Aftenpostens Henrik og "hans" Tom.

2005 - eller var det 1905?

Jeg mistet munn og mæle i dag da jeg åpnet nettsiden til lokalavisen og så denne artikkelen. Bør leses i sin helhet.

Min første innskytelse er å le rått og høyt; denne mannen er gått så evig ut på dato! Endelig må folk fatte hva de absolutt ikke må stemme til høsten, men dessverre. Verden og menneskene er kompliserte enn som så.


Jeg spyr. Og Kleppe
klapper.

onsdag, mai 25, 2005

Blogge uten venner?

Når man publiserer på nettet – ikke så veldig anonymt – og ikke sier til vennene sine at man blogger en gang, er det koketteri? På den annen side; blogger man egentlig for vennene sine? Eller blogger man helst for venner man venter på?

Bloggnovise – det er det man er. Gi meg noen uker til…

Bøker...

Fra Anne

1) Hvor mange bøker eier du?
Det har jeg faktisk ganske god oversikt på da de ligger registrert i en database. Så jeg eier anslagsvis rundt 800 skjønnlitterære bøker - en god blanding mellom norsk, engelsk, hardback og paperback. Organisert alfabetisk i de innebygde bokhyllene mine.

2) Hvilken bok var den siste du kjøpte?
Sue Monk Kidd's The Secret Life of Bees

3) Hvilken bok var den siste du leste?

Leste ferdig? Det var Vindens Skygge. Må innrømme at jeg ble litt bergtatt i siste halvdel av boka.

4) Nevn fem bøker som betyr mye for deg, og som du har lest mer enn tre ganger.
Muskat av Kristin Valla - nydelig liten bok.
Anne Frank's dagbok - var nok skjellsettende for meg i min pure, pure ungdom.
Therapy av David Lodge - har jeg lest mer enn tre ganger og den har betydd mye for meg siden en analyse av denne inngikk i hovedfagsoppgaven min.
Possession av A. S. Byatt - storslått og intelligent romanse.
Kilden av Gabriel Scott - fantastisk innsyn i underfundig fiskermentalitet og hverdagsfilosofi


5) Oppfordre fem personer til å fylle ut denne i sin blogg
Det kan man ikke, da man ikke kjenner så mange bloggere - ennå.

søndag, mai 22, 2005

Good riddance...?

Jada - jeg vet at talemål ikke er normert, John Alvheim. Men er det ikke litt merkelig å si - på radio - "...det er viktig og få med seg ..."?

Du sier sikkert insjinativ også.

Grøss.

torsdag, mai 19, 2005

Gjenhørsglede

Jag fick ett brev
Ett riktigt brev med frimärken
Ett vykort ifrån längesen
Då framtiden var vår

Och som du skrev
Om din spaning efter friheten
Ord bevingade som fjärilen
Och jag tror att jag förstår

Att långsamt, långsamt, åh så långsamt
Så vann du dina nätter tillbaks
långsamt, långsamt, åh så långsamt
Så gled vi in i glömskan där ljuset är svagt
Det som var du och jag



Hadde nesten glemt
Kent helt til jeg fant Vapen & Ammunition i discman'en(!) i går. Ah...

torsdag, mai 12, 2005

Dagens vil-ha

Skulle gjerne hatt kloa i en slik ...

En god dag på jobben

Jeg: "...og så vil jeg gjerne at du forteller litt om hva som får deg til å trives på jobb..."
(Kandidaten kikker 3 ganger på klokken i løpet av setningen) "Unnskyld... har vi dårlig tid - skal du rekke noe?"
Kandidaten: "Neida, jeg bare ser at vi nå har snakket sammen i 4 minutter. Hvis vi skal snakke sammen i fire til, så blir det åtte minutter..." (lang pause)

boink!

tirsdag, mai 10, 2005

Kurs

"... kan muligens virke litt nonchalant og utilnærmelig. Liker å jobbe alene, har få, men nære venner. Veier sine ord og tar helst ikke raske beslutninger..."

?!?

For what it's worth: Jeg kan i alle fall lytte...

søndag, mai 08, 2005

Kristi Himmelfart

Her har vi feiret Kristi Himmelfartshelgen. Med mange gode venner – 14 voksne og 13 barn - i dejlige Danmark. En glitrende familie-happening. Fårup er en klassiker - en aldri så liten höydare - som faller i smak hos alle. Hvert år.

mandag, mai 02, 2005

Hagens gleder og frustrasjoner

Gleder: En mann som digger å grave, rake, luke, gjødsle, legge plen og klippe den.

Frustrasjoner: Meg med 10 tommeltotter, vaklende hage-estetikk og total mangel på grønn integritet.

Men fint ble det. Tross meg.

Alle hager kan ikke se ut som denne ...