Nå er jeg snart ferdig med Sex and the City - the complete series. Bedre sent enn aldri. Og nå har jeg i hvert fall lyst på en tur til New York...
Tenk. Bodd fire måneder i Boston og aldri vært i NYC. *tsk tsk*
fredag, september 21, 2007
onsdag, september 19, 2007
Slouching at the movies
I går var jeg på kino og så Becoming Jane. Jeg elsket Pride and Prejudice (BBC-serien), men blir ikke automatisk trukket til kinosalen av pene kjoler og engelsk countryside. Likevel ble filmen en romantisk opptur etter en slitsom dag med overtidsjobbing. Det er noe med umulig kjærlighet!
Rammemessig blir opplevelsen likevel litt forstyrret av selve kinosalen. Filmen gikk i den nyeste av byens to luksus-saler, og det var ingenting å si på plassen i stolradene. Og et pluss for gratis kaffe, te eller kakao. Men skinnsetene bedrar. De ser fantastiske ut, med polstring overalt og en mykhet man vanligvis bare finner i stresslessversjon. Men jeg satt som en banan hele kvelden. Det fantes ingen støtte for korsryggen, og jeg måtte legge hodet ut på siden av stolen for å sitte nogenlunde komfortabelt. Og hvorfor er setene så "bråkete"? Hver gang man skifter stilling, og det må man ofte gitt ovennevnte omstendigheter, knirker og spraker det så man føler seg helt beklemt.
I den grad det er mulig å velge her i provinsen, kommer jeg til å foretrekke standardsalene fremover. Skuffende, Fønix.
Rammemessig blir opplevelsen likevel litt forstyrret av selve kinosalen. Filmen gikk i den nyeste av byens to luksus-saler, og det var ingenting å si på plassen i stolradene. Og et pluss for gratis kaffe, te eller kakao. Men skinnsetene bedrar. De ser fantastiske ut, med polstring overalt og en mykhet man vanligvis bare finner i stresslessversjon. Men jeg satt som en banan hele kvelden. Det fantes ingen støtte for korsryggen, og jeg måtte legge hodet ut på siden av stolen for å sitte nogenlunde komfortabelt. Og hvorfor er setene så "bråkete"? Hver gang man skifter stilling, og det må man ofte gitt ovennevnte omstendigheter, knirker og spraker det så man føler seg helt beklemt.
I den grad det er mulig å velge her i provinsen, kommer jeg til å foretrekke standardsalene fremover. Skuffende, Fønix.
mandag, september 10, 2007
Life goes on
Elisabeth har fått tvillinger. Jeg tenker tilbake på dagen for fem år siden, da jeg våknet opp etter hallusinasjoner og en dramatisk natt på føden og intensiven. Jeg hadde blitt mamma, og jeg skjønte det ikke. Femårsbursdag med 15 små gjester på 4-5 år er nå overstått. Barna druknet i gaver og oppmerksomhet og jeg slakket på sofaen etter leggetid mens jeg prøvde å lukke øynene for å høre en film. Mislykket.
Jeg har vært vill og gal og kjøpt digert, dyrt badekar til det nye badet mitt. Og ikke desto mindre vill og gal; baderomsinnredning på nettauksjon - billig.
That's about it. Det er høst.
Forresten: Stabil og lojal løpe- og treningsmotivasjon forsvunnet som dugg for septembersolen. Dusør til finner. Men jeg sykler en liten mil til jobben.
Jeg har vært vill og gal og kjøpt digert, dyrt badekar til det nye badet mitt. Og ikke desto mindre vill og gal; baderomsinnredning på nettauksjon - billig.
That's about it. Det er høst.
Forresten: Stabil og lojal løpe- og treningsmotivasjon forsvunnet som dugg for septembersolen. Dusør til finner. Men jeg sykler en liten mil til jobben.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
