Godt nyttår.
***
Stille.
Etter stormen.
Og før og under.
Bilder lyver.
Litt.
Etter stormen.
Og før og under.
Bilder lyver.
Litt.
torsdag, desember 29, 2005
Stinkende penger
I postkassen i dag lå en hyggelig melding om at ungdommen i den lokale menigheten er på flaskeinnsamling første uka i det nye året. Et utrolig positivt, praktisk og godt timet tiltak – skikkelig vinn-vinn for både giver og mottaker! Tenkte jeg. For finnes det noe kjedeligere og mer kjasselig* enn å stå med nevene dypt i fuktige søppelsekker og mate tomramaskinen på den lokale dagligvarehandelen?Men saken er slik at den ene av de to søppelsekkene vi har stående fulle av tomgods etter jul og senhøst i stor grad er akkumulert etter en relativt tekkelig, men usedvanlig folksom romjulsfest. Ikke at det har noe å si, flasker er flasker og penger er penger, men ølstinkende søppelsekker til kirkeungdommen? Jeg føler meg plutselig og motvillig litt beklemt. Og jeg er visst ikke alene om å føle det slik, men jeg er redd det blir lite på ungdommen denne gangen hvis jeg gjør som deg, Saccarina.
Det innbys til å sette godset på trappa dersom man ikke er hjemme på innsamlingstidspunktet. Det kan være en alternativ løsning. Sette sekkene på trappa, slukke lyset og snike seg rundt i eget hus? Neh. Heller klistre en gul lapp på sekken – vi hadde fest, altså, over t r e d v e mennesker...? Patetisk. Eventuelt kan jeg prøve meg på et veldedighetsstunt og plassere sekken hos naboen i stedet? Uaktuelt, siden vedkommende sitter i menighetsrådet.
Jeg tror jeg rister det av meg og står for mine handlinger. Blir føttene akutt kalde, får jeg sende med dem en konvolutt i stedet.
Men trikset med å fylle opp sekkene med ukurante vinflasker utgår. Med høye kneløft.
*sørlandsuttrykk for ekkelt
Soundtrack for kvelden: Just Friends - Gavin deGraw (takk, AnneMa - superdigg på iPod'en)
onsdag, desember 28, 2005
Hvis halvparten av de 220 millionene vi bruker på fyrverkeri...
...endte opp i himmel-kreasjoner som dette, skulle jeg, dog under tvil, gå med på at dette sinnssyke sløseriet kunne forsvares med visse estetisk formildende omstendigheter. Men tanken på at vi bruker et latterlig beløp på fise-raketter, og det faktum at disse altfor ofte skytes opp av fulle menn (i hovedsak) og tenåringer i store folkemengder, gjør meg nesten fysisk syk.Drit i nyttårsrakettene.
Send pengene du skulle brukt - pluss de du ville sendt uansett - til jordskjelvofrene i Pakistan i stedet!
fredag, desember 23, 2005
onsdag, desember 21, 2005
mandag, desember 19, 2005
Nå har vi vaska...
... noen gulv og spesielt utsatte vinduer, tørket støv i bokhylla, luftet tepper, kokt lammelår og gome, bakt noen veldig få og utvalgte sorter (espressotopper, kolakaker, kakemenn), kjøpt de fleste julegavene, rundvasket kjøkkenet, vasket trekket på sofaene, sortert i dypfryseren...
Å ta seg fri et par dager før jul hørtes ut som en genial idé for noen uker siden - nå er jeg ikke så sikker lenger. Etter å ha løpt rundt for å sondere markedet for rattkjelker, lett etter den ultimate ektefellegave, brukt et uanstendig beløp på filmer som strengt tatt ikke kan linkes til julegavekostnadene fordi de ikke er til andre og pådratt meg tidenes skallebank, er jeg litt usikker på om jeg gleder meg til morgendagens fritimer likevel...
Fordelen med å jobbe fullt frem til jul hadde vært at man a) hadde sluppet å se stuegolvet og vinduene i dagslys og lav sol b) ville lagt lista lavere og får unna det viktigste likevel.
Nuvel. I morgen begynner jeg dagen med en treningsøkt og går på med krum hals.
Juletradisjoner i memeform - igjen rappet fra Ine:
1. Har du ekte eller fake juletre?
Ekte, selvfølgelig. Og edelgran bør det være.
2. Har du julebelysning utendørs også?
Ja – på en liten busk i en krukke på terrassen har vi dandert belysning. Men ingenting kulørt, ingenting som blinker, og ingen lyskabler rundt karmer osv… *grøss* Og så har naboen lys på busken i innkjørselen, så vi slipper.
3. Hva er din julesangfavoritt?
Fairy tale of New York - The Pogues og The Little Boy that Santa Claus forgot – fra Holly Ivy med Natalie Cole. Og så elsker jeg å synge Deilig er jorden i kirken på julaften eller førstedag.
4. Hva foretrekker du å spise på julaften?
Juletorsk med poteter, grønnsaker, sandefjordsmør og grov sennep. Og riskrem med jordbærcoulis. Eventuelt multekrem.
5. Åpner du noen gaver før 1.juledag?
Ja. Men da jeg feiret i USA for mange år siden, var det, amerikansk tradisjon tro, åpning av julegaver førstedag. Og det synes jeg egentlig var en overraskende ok greie.
6. Har du fremført julesanger offentlig?
Mange ganger. I kor og som julebukk. (!)
7. Hva er den beste julegaven du har fått?
Jeg husker at jeg fikk mamma til å pakke inn en dyr jeans som jeg visste jeg skulle få. Og da jeg skulle åpne den, lå det i tillegg en genser der som jeg om mulig hadde ønsket meg enda mer! Og for fire år siden fikk jeg beskjed om at jeg slapp å betale for en dyr fertilitetsbehandling - rett og slett pga heldig timing. Gaven(e) kom riktignok nokså nøyaktig ni måneder senere...
8. Hva er din favoritt-julefilm?
Love Actually, actually. Jeg har aldri vært vant til Disney eller Tante Pose. Jeg sang nemlig i kor i hele barndommen, så vi ble skysset til øvelse i kirken idet na-na-na-na fra Tre nøtter til Askepott tonet inn.
9. Har du noensinne laget en snømann?
Ja, men det er noen år siden nå… Ganske snøskrint her i sør for tiden.
10. Smugåpner du gaver før julaften?
Nei.
11. Hva er i toppen av ditt tre?
Stjerne.
12. Eier du en nisselue?
Tro det eller ei…
13. Når var siste gang du ble avbildet med nissen?
Tror ikke jeg har et eneste nissebilde.
14. Har du startet julehandelen ennå?
Ja. Som vanlig var jeg tidlig ute og begynte i slutten av oktober. For så å hvile komfortabelt på mine laurbær og kjenne panikken i disse dager.
15. Har du godteri på juletret?
Nei
16. Hvem er den vanskeligste å kjøpe gaver til?
Besteforeldre, foreldre og svigerforeldre som har alt og ikke ønsker seg noe…
17. Hvem er det enklest å kjøpe gaver til?
Ungene i familien. De store og de små.
18. Hvor gammel var du da du fant ut at julenissen ikke finnes?
Aner ikke. 5?
19. Hva består din julemorgen i?
Åpne ”morgengaver” med ungene. God julefrokost. Julemusikk og stearinlys. Film kanskje?
20. Drikker du gløgg?
Ja – men hold rosinene utenfor! Soggy rosiner er om mulig enda mer kvalmende enn tørre… I år blir det romjuls-gløggfest i heimen med herværende og borteboende venner.
21. Hva ønsker du deg aller mest til jul?
Fleecejakke, bøker, DVD’er, musikk, kaffe og knask, ring, smykke, gavekort på klær, sengetøy, vin, spill, storbyweekend m/barnevakt...
Men etter at man fikk barn, må man stikke fingeren i jorda og erkjenne at man i større grad overlates til seg selv når det gjelder materielle behov. Eller man må sette alt inn på å karre til seg det man trenger på geburtsdagen sin…
Å ta seg fri et par dager før jul hørtes ut som en genial idé for noen uker siden - nå er jeg ikke så sikker lenger. Etter å ha løpt rundt for å sondere markedet for rattkjelker, lett etter den ultimate ektefellegave, brukt et uanstendig beløp på filmer som strengt tatt ikke kan linkes til julegavekostnadene fordi de ikke er til andre og pådratt meg tidenes skallebank, er jeg litt usikker på om jeg gleder meg til morgendagens fritimer likevel...
Fordelen med å jobbe fullt frem til jul hadde vært at man a) hadde sluppet å se stuegolvet og vinduene i dagslys og lav sol b) ville lagt lista lavere og får unna det viktigste likevel.
Nuvel. I morgen begynner jeg dagen med en treningsøkt og går på med krum hals.
Juletradisjoner i memeform - igjen rappet fra Ine:
1. Har du ekte eller fake juletre?
Ekte, selvfølgelig. Og edelgran bør det være.
2. Har du julebelysning utendørs også?
Ja – på en liten busk i en krukke på terrassen har vi dandert belysning. Men ingenting kulørt, ingenting som blinker, og ingen lyskabler rundt karmer osv… *grøss* Og så har naboen lys på busken i innkjørselen, så vi slipper.
3. Hva er din julesangfavoritt?
Fairy tale of New York - The Pogues og The Little Boy that Santa Claus forgot – fra Holly Ivy med Natalie Cole. Og så elsker jeg å synge Deilig er jorden i kirken på julaften eller førstedag.
4. Hva foretrekker du å spise på julaften?
Juletorsk med poteter, grønnsaker, sandefjordsmør og grov sennep. Og riskrem med jordbærcoulis. Eventuelt multekrem.
5. Åpner du noen gaver før 1.juledag?
Ja. Men da jeg feiret i USA for mange år siden, var det, amerikansk tradisjon tro, åpning av julegaver førstedag. Og det synes jeg egentlig var en overraskende ok greie.
6. Har du fremført julesanger offentlig?
Mange ganger. I kor og som julebukk. (!)
7. Hva er den beste julegaven du har fått?
Jeg husker at jeg fikk mamma til å pakke inn en dyr jeans som jeg visste jeg skulle få. Og da jeg skulle åpne den, lå det i tillegg en genser der som jeg om mulig hadde ønsket meg enda mer! Og for fire år siden fikk jeg beskjed om at jeg slapp å betale for en dyr fertilitetsbehandling - rett og slett pga heldig timing. Gaven(e) kom riktignok nokså nøyaktig ni måneder senere...
8. Hva er din favoritt-julefilm?
Love Actually, actually. Jeg har aldri vært vant til Disney eller Tante Pose. Jeg sang nemlig i kor i hele barndommen, så vi ble skysset til øvelse i kirken idet na-na-na-na fra Tre nøtter til Askepott tonet inn.
9. Har du noensinne laget en snømann?
Ja, men det er noen år siden nå… Ganske snøskrint her i sør for tiden.
10. Smugåpner du gaver før julaften?
Nei.
11. Hva er i toppen av ditt tre?
Stjerne.
12. Eier du en nisselue?
Tro det eller ei…
13. Når var siste gang du ble avbildet med nissen?
Tror ikke jeg har et eneste nissebilde.
14. Har du startet julehandelen ennå?
Ja. Som vanlig var jeg tidlig ute og begynte i slutten av oktober. For så å hvile komfortabelt på mine laurbær og kjenne panikken i disse dager.
15. Har du godteri på juletret?
Nei
16. Hvem er den vanskeligste å kjøpe gaver til?
Besteforeldre, foreldre og svigerforeldre som har alt og ikke ønsker seg noe…
17. Hvem er det enklest å kjøpe gaver til?
Ungene i familien. De store og de små.
18. Hvor gammel var du da du fant ut at julenissen ikke finnes?
Aner ikke. 5?
19. Hva består din julemorgen i?
Åpne ”morgengaver” med ungene. God julefrokost. Julemusikk og stearinlys. Film kanskje?
20. Drikker du gløgg?
Ja – men hold rosinene utenfor! Soggy rosiner er om mulig enda mer kvalmende enn tørre… I år blir det romjuls-gløggfest i heimen med herværende og borteboende venner.
21. Hva ønsker du deg aller mest til jul?
Fleecejakke, bøker, DVD’er, musikk, kaffe og knask, ring, smykke, gavekort på klær, sengetøy, vin, spill, storbyweekend m/barnevakt...
Men etter at man fikk barn, må man stikke fingeren i jorda og erkjenne at man i større grad overlates til seg selv når det gjelder materielle behov. Eller man må sette alt inn på å karre til seg det man trenger på geburtsdagen sin…
søndag, desember 18, 2005
Avisbloggere - og oss andre?
At det kan være turbulent i Bloggeby, kan garvede bloggere bekrefte. Spesielt utsatt er de som poster polemiske innlegg om politikk og religion (ingen nevnt...). Alle som stikker hodet frem og mener noe hardnakket, risikrer å få på pukkelen i kommentarfeltet. Her nytter det ikke å være hårsår. Men jeg har en bestemt us-and them-følelse, følelsen av at avisbloggerne får gjennomgå på en helt annen måte enn oss andre? At kommentarkulturen i avisbloggene er ganske divergerende fra den jeg kjenner, er i alle fall helt sikkert. Personangrep og usakligheter forekommer så vidt jeg kan bedømme langt oftere, og jeg har flere ganger sperret øynene opp over hva folk klarer å lire av seg.
For noen dager siden ble Lillian ønsket velkommen som blogger. Planen var at hun skulle poste innlegg annenhver dag på lokalavisens nettavis, men etter to innlegg og nærmere 80 publiserte kommentarer har prosjektet stoppet opp. Og riktignok; i gårsdagens papirutgave er Lillian igjen velsignet med spalteplass - det ser ut til at hun er tilbake der hun begynte - som tradisjonell petitmaker.
Ukas petit, "Mellom folkets kjever", er viet skribentens internettdebut i Bloggeby: - I forrige uke var jeg forsøkskanin på Fevennens nettavis, som "personlig blogger". Snakk om å tro det er trygt å labbe rett inn i sabeltanntigerens munn. Naive fjolset. Hun beskriver deretter en skummel verden der folk i anonymitetens kappe kan "være seg selv" og si hva de lyster, fint eller ufint, i kommentar-feltet på en blogg. Tøffe dama er blitt halvparanoid av alle kommentarene og tør ikke lenger vise seg i butikken. Jeg regner med at de kommentarene som fremdeles står publisert på Sloggiblogg ikke er opphavet til paranoiaen.
Jeg håper Lillian tar seg tid til å finne bloggeformen. Det æ'kke så fa'li som det ser ut tell! Etter å ha lest halve petiten, fryktet jeg imidlertid at hun har valgt å ta et standpunkt mot blogging (og internett?) på bakgrunn av egne erfaringer og pubertile mobbedagbøker som dessverre finnes på nettet. Men sluttreplikken bringer håp om noe annet: - I refuse to be a victim, sa jeg og tok fram revolveren fra hanskerommet. Så får vi se om denne "revolveren" symboliserer nye innlegg på bloggen, eller om hele insidenten ble brekkstanga som fikk henne tilbake i papirutgaven igjen.
For noen dager siden ble Lillian ønsket velkommen som blogger. Planen var at hun skulle poste innlegg annenhver dag på lokalavisens nettavis, men etter to innlegg og nærmere 80 publiserte kommentarer har prosjektet stoppet opp. Og riktignok; i gårsdagens papirutgave er Lillian igjen velsignet med spalteplass - det ser ut til at hun er tilbake der hun begynte - som tradisjonell petitmaker.
Ukas petit, "Mellom folkets kjever", er viet skribentens internettdebut i Bloggeby: - I forrige uke var jeg forsøkskanin på Fevennens nettavis, som "personlig blogger". Snakk om å tro det er trygt å labbe rett inn i sabeltanntigerens munn. Naive fjolset. Hun beskriver deretter en skummel verden der folk i anonymitetens kappe kan "være seg selv" og si hva de lyster, fint eller ufint, i kommentar-feltet på en blogg. Tøffe dama er blitt halvparanoid av alle kommentarene og tør ikke lenger vise seg i butikken. Jeg regner med at de kommentarene som fremdeles står publisert på Sloggiblogg ikke er opphavet til paranoiaen.
Jeg håper Lillian tar seg tid til å finne bloggeformen. Det æ'kke så fa'li som det ser ut tell! Etter å ha lest halve petiten, fryktet jeg imidlertid at hun har valgt å ta et standpunkt mot blogging (og internett?) på bakgrunn av egne erfaringer og pubertile mobbedagbøker som dessverre finnes på nettet. Men sluttreplikken bringer håp om noe annet: - I refuse to be a victim, sa jeg og tok fram revolveren fra hanskerommet. Så får vi se om denne "revolveren" symboliserer nye innlegg på bloggen, eller om hele insidenten ble brekkstanga som fikk henne tilbake i papirutgaven igjen.
fredag, desember 16, 2005
Stemning
Bows and flows of angel hair and ice cream castles in the air
And feather canyons everywhere, I’ve looked at clouds that way.
But now they only block the sun, they rain and snow on everyone.
So many things I would have done but clouds got in my way.
I’ve looked at clouds from both sides now. From up and down, and still somehow
It’s cloud illusions I recall.
I really don’t know clouds at all.
Moons and junes and ferris wheels, the dizzy dancing way you feel
As every fairy tale comes real; I’ve looked at love that way.
But now it’s just another show. You leave ’em laughing when you go
And if you care, don’t let them know, don’t give yourself away.
I’ve looked at love from both sides now. From give and take, and still somehow
It’s love’s illusions I recall.
I really don’t know love at all.
Tears and fears and feeling proud to say I love you right out loud,
Dreams and schemes and circus crowds, I’ve looked at life that way.
But now old friends are acting strange, they shake their heads, they sayI’ve changed.
Something’s lost but something’s gained in living every day.
I’ve looked at life from both sides now, From win and lose, and still somehow
It’s life’s illusions I recall.
I really don’t know life at all
Joni Mitchell
Helt siden jeg så Love Actually igjen for - hm - tredje gang, jeg bare elsker den introen og outroen, har denne sangen ligget som et bakteppe i underbevisstheten. I går lastet jeg den ned.
Canada kan dette med syngedamer...
And feather canyons everywhere, I’ve looked at clouds that way.
But now they only block the sun, they rain and snow on everyone.
So many things I would have done but clouds got in my way.
I’ve looked at clouds from both sides now. From up and down, and still somehow
It’s cloud illusions I recall.
I really don’t know clouds at all.
Moons and junes and ferris wheels, the dizzy dancing way you feel
As every fairy tale comes real; I’ve looked at love that way.
But now it’s just another show. You leave ’em laughing when you go
And if you care, don’t let them know, don’t give yourself away.
I’ve looked at love from both sides now. From give and take, and still somehow
It’s love’s illusions I recall.
I really don’t know love at all.
Tears and fears and feeling proud to say I love you right out loud,
Dreams and schemes and circus crowds, I’ve looked at life that way.
But now old friends are acting strange, they shake their heads, they sayI’ve changed.
Something’s lost but something’s gained in living every day.
I’ve looked at life from both sides now, From win and lose, and still somehow
It’s life’s illusions I recall.
I really don’t know life at all
Joni Mitchell
Helt siden jeg så Love Actually igjen for - hm - tredje gang, jeg bare elsker den introen og outroen, har denne sangen ligget som et bakteppe i underbevisstheten. I går lastet jeg den ned.
Canada kan dette med syngedamer...
tirsdag, desember 13, 2005
Makt i de bloggende hender?
Skriv om noe som betyr noe for deg som du ønsker at også skal bety noe for andre. Skriv på en slik måte at du kanskje kan "omvende" eller opplyse en sjel eller to.
Skrev Delirium for noen dager siden. Og jeg har tenkt.
Denne øvelsen viste seg vanskelig for en Vekt. Det er ikke det at jeg ikke mener noe. Absolutt ikke. Det er bare det at jeg er så forbasket flink til å se en sak fra alle sider på en gang. Det ligger ikke for meg å misjonere min holdning til forbrukersamfunnet (til det er jeg for inkonsekvent), eller for en tv-fri tilværelse (jeg ser godt verdien, nytten og hyggen), eller stå på barrikadene for offentlig støtte til assistert befruktning (jeg forstår at det er lett å snakke om adopsjon som de ufrivillige barnløses eneste etisk riktige og sammfunnsøkonomiske løsning hvis man ikke selv har kjent på behovet for å få kroppen til å virke), eller for god litteratur i stedet for søppel a la sagaen om det irriterende berømte Isfolket (jeg ser jo at jeg fort skyter meg selv i foten når det finnes andre som er langt mer highbrow enn meg selv).
Denne evnen til å balansere alt i et nullpunkt er imidlertid også min achilleshæl. Den hindrer meg. Av og til utsletter den meg. Så akkurat nå benytter jeg Deliriums oppfordring til å fortelle meg selv og alle andre trygghetssøkende, sikkerhetsorienterte perfeksjonister at det beste er det godes argeste fiende.
Makt i disse bloggende hender, Delirium? Kanskje ikke makt i konvensjonell forstand. Men ordets makt har jeg aldri tvilt på. Det skrevne. Det tenkte. Det uttalte og kommuniserte. Ord kan stimulere. Bygge opp. Endre og forvandle. Mine ord skal ikke overtale. Misjonere. Proklamere. Provosere. Men kanskje kan de ha en annen positiv effekt i mindre skala? Om ikke annet, så for meg selv?
Refleksjon 2005
Jeg har stjålet dette memet hos Ine...
1. Hva gjorde du i 2005 som du aldri har gjort før?
Åpnet nye rom i meg selv. Begynte for eksempel å blogge (takk for påminnelsen, Annema).
2. Holdt du nyttårsforesettene dine. Og vil du lage nye?
Ja, faktisk, men kan alltid bli flinkere. Mine nye forsetter er fortsettelser av fjorårets: Bli mer positivt tilbakemeldende til selv og andre.
3. Ble noen som står deg nær mor eller far?
Mange, faktisk.
4. Døde noen som sto deg nær?
Heldigvis ikke.
5. Hvilke land har du besøkt det siste året?
Uffda. Bad travel year: Danmark…
6. Hva ønsker du deg neste år som du har savnet?
Svaret følger naturlig av forrige spørsmål: flere utenlandsreiser
7. Hvilke datoer i 2005 vil du aldri glemme, og hvorfor?
Aldri glemme og aldri glemme... Det vil jeg nok, men kandidater er 5. juni – viktig prosjekt påbegynt og 19. november – fordi jeg ”døgna” på julebord, noe jeg ikke har gjort siden russetida circa.
8. Hva er det største du har oppnådd i år?
Gode resultater for firmaet tross ganske store bransjemessige utfordringer.
9. Hva var din største nedtur?
Å møte meg selv i døra på et veldig viktig område i livet.
10. Har du vært syk eller skadet?
Njai.
11. Hva var ditt beste kjøp?
iPod, ny PC, Kenwood Major
12. Hvem fortjener din hyllest for oppførselen sin?
Mange. Ingen nevnt ingen glemt.
13. Hvem sin oppførsel gjorde deg nedstemt/lei deg?
Husker ingen andre enn meg selv. Symptomatisk! Hrmpf.
14. Hva gikk mesteparten av pengene dine til?
Hushold, klær (egne og andres), barnehage, sparekonto. Ingen veldig store investeringer i år
15. Hva gjorde deg veldig veldig veldig oppspilt og glad?
Tanken på tre uker ferie – sammenhengende – i juli…
16. Hvilken sang [artist] vil alltid minne deg om 2005?
Magnet, U2
17. Sammenlignet med denne tiden i fjor, er du ...
a.Gladere eller mer nedstemt? Nedstemt, faktisk.
b. Tynnere eller tykkere? Samme
c. Rikere eller fattigere? Rikere (alt er relativt…)
18. Hva skulle du ønske du gjorde enda mer av?
Reise, lese, lytte til god musikk, være med venner, reise på tur, gjerne helt alene.
19. Hva skulle du ønske du gjorde mindre av?
Gå på akkord med meg selv. Ha dårlig samvittighet.
20. Hvordan vil du tilbringe julen?
Med familien. God mat. Invitere mange venner på fest i romjulen. Nyttårsfest med gode venner.
21. Ble du forelsket i 2005?
Nei, jeg ble forelsket på åttitallet...
22. Hvor mange one-night stands hadde du?
Ubetimelig spørsmål til en gift kvinne... Ingen.
23. Hva var ditt favorittprogram på TV?
Jeg fikk i alle fall med meg Pride and Prejudice på DVD og det var en stor opplevelse – om enn nesten 10 år etter alle andre.
24. Hater du noen nå som du ikke hatet på denne tiden i fjor?
Jeg går ikke rundt og hater.
25. Hvilken bok er den beste du har lest i år?
Hater(!) å være mainstream, men Vindens Skygge var virkelig leseverdig. En tid for alt av Karl Ove Knausgård. Det ser ut til at Modellen av Saabye Christensen også er ganske bra.
26. Hva var årets beste musikalske oppdagelse?
Magnet, Martha Wainwright (takk, Earlgrey)
27. Hva ønsket du deg – og fikk?
iPod, bærbar
28. Hva ønsket du deg – og ikke fikk?
Ferdigstilt bad med badekar
29. Hva var årets beste film?
Sin City og Charlie og Sjokoladefabrikken på kino. Before sunrise og Before sunset på DVD
30. Hva gjorde du på bursdagen din?
Ja. Det var godt spørsmål. Ikke noe spesielt, er jeg redd.
31. Hvilken enkeltting/-person har gjort året mye mer tilfredsstillende?
Ja – altså iPod’en er en sterk kandidat.
32. Hvordan vil du beskrive klesstilen din?
Sort er basisfarge. Inkonsekvent. Mangler alltid noe.
33. Hva har holdt deg i mental balanse?
Alenetid, musikk, havet, A4 liv, mann og andre sparringspartnere, barna (selv om disse også får meg ut av balanse til tider), gåturer, trening.
34. Hvilken kjendis likte du best?
Nei det var vanskelig.
35. Hva i politikken har opprørt deg mest?
Den trasige valgkampen.
36. Hvem savner du?
Søstrene. Definitivt. Kom nærmere!
37. Hvem var den beste nye personen som kom inn i livet ditt?
Ny mental sparringspartner
38. Fortell en viktig livsvisdom du har lært i år?
"Det beste er det godes argeste fiende" - still learning.
39. En sangtekst som oppsummerer året ...
Dette burde være enkelt for meg som gjerne velger musikken ut fra teksten. Men det er ikke lett i år. Det begynner Comfortably numb fortsetter med Vertigo og ender med Still haven’t found what I’m looking for - litt flåsete formulert. Ellers er Velvet Belly sterk kandidat med "Fast and far away". Det var det året jeg ble så gammel, liksom.
Årskavalkade: Gå i bloggeoversikten din og fin den første postingen i hver måned i 2005. Post den første setningen i hvert innlegg. Summen av disse utgjør din årskavalkade.
(Bloggåret begynte ikke før i april)
April: Vandaler knuste vinduer og brøt seg inn i bilen vår mens vi intetanende solte vinterbleke ansikter, drakk kaffe, spiste kjeks og spilte fotball på idyllisk gressmatte i Skjærgården.
Mai: Gleder: En mann som digger å grave, rake, luke, gjødsle, legge plen og klippe den.
Juni: Legg merke til dollartegnet i begge øynene på barnebarnet...
Juli: Hva er det som ligger der? (på bordet som skal dekkes til lettvintmiddag.
August: Ord og Ingenting har nå eksistert i snart fem måneder.
September:
Oktober: Ellen tagget meg - jeg svarer villig vekk:
November: Oppturer: - innløsning av gavekort fra kolleger (= fråtsing i egenpleie)
Desember: Jeg har akkurat latt meg fortelle at det berømte julebordparet var gift
1. Hva gjorde du i 2005 som du aldri har gjort før?
Åpnet nye rom i meg selv. Begynte for eksempel å blogge (takk for påminnelsen, Annema).
2. Holdt du nyttårsforesettene dine. Og vil du lage nye?
Ja, faktisk, men kan alltid bli flinkere. Mine nye forsetter er fortsettelser av fjorårets: Bli mer positivt tilbakemeldende til selv og andre.
3. Ble noen som står deg nær mor eller far?
Mange, faktisk.
4. Døde noen som sto deg nær?
Heldigvis ikke.
5. Hvilke land har du besøkt det siste året?
Uffda. Bad travel year: Danmark…
6. Hva ønsker du deg neste år som du har savnet?
Svaret følger naturlig av forrige spørsmål: flere utenlandsreiser
7. Hvilke datoer i 2005 vil du aldri glemme, og hvorfor?
Aldri glemme og aldri glemme... Det vil jeg nok, men kandidater er 5. juni – viktig prosjekt påbegynt og 19. november – fordi jeg ”døgna” på julebord, noe jeg ikke har gjort siden russetida circa.
8. Hva er det største du har oppnådd i år?
Gode resultater for firmaet tross ganske store bransjemessige utfordringer.
9. Hva var din største nedtur?
Å møte meg selv i døra på et veldig viktig område i livet.
10. Har du vært syk eller skadet?
Njai.
11. Hva var ditt beste kjøp?
iPod, ny PC, Kenwood Major
12. Hvem fortjener din hyllest for oppførselen sin?
Mange. Ingen nevnt ingen glemt.
13. Hvem sin oppførsel gjorde deg nedstemt/lei deg?
Husker ingen andre enn meg selv. Symptomatisk! Hrmpf.
14. Hva gikk mesteparten av pengene dine til?
Hushold, klær (egne og andres), barnehage, sparekonto. Ingen veldig store investeringer i år
15. Hva gjorde deg veldig veldig veldig oppspilt og glad?
Tanken på tre uker ferie – sammenhengende – i juli…
16. Hvilken sang [artist] vil alltid minne deg om 2005?
Magnet, U2
17. Sammenlignet med denne tiden i fjor, er du ...
a.Gladere eller mer nedstemt? Nedstemt, faktisk.
b. Tynnere eller tykkere? Samme
c. Rikere eller fattigere? Rikere (alt er relativt…)
18. Hva skulle du ønske du gjorde enda mer av?
Reise, lese, lytte til god musikk, være med venner, reise på tur, gjerne helt alene.
19. Hva skulle du ønske du gjorde mindre av?
Gå på akkord med meg selv. Ha dårlig samvittighet.
20. Hvordan vil du tilbringe julen?
Med familien. God mat. Invitere mange venner på fest i romjulen. Nyttårsfest med gode venner.
21. Ble du forelsket i 2005?
Nei, jeg ble forelsket på åttitallet...
22. Hvor mange one-night stands hadde du?
Ubetimelig spørsmål til en gift kvinne... Ingen.
23. Hva var ditt favorittprogram på TV?
Jeg fikk i alle fall med meg Pride and Prejudice på DVD og det var en stor opplevelse – om enn nesten 10 år etter alle andre.
24. Hater du noen nå som du ikke hatet på denne tiden i fjor?
Jeg går ikke rundt og hater.
25. Hvilken bok er den beste du har lest i år?
Hater(!) å være mainstream, men Vindens Skygge var virkelig leseverdig. En tid for alt av Karl Ove Knausgård. Det ser ut til at Modellen av Saabye Christensen også er ganske bra.
26. Hva var årets beste musikalske oppdagelse?
Magnet, Martha Wainwright (takk, Earlgrey)
27. Hva ønsket du deg – og fikk?
iPod, bærbar
28. Hva ønsket du deg – og ikke fikk?
Ferdigstilt bad med badekar
29. Hva var årets beste film?
Sin City og Charlie og Sjokoladefabrikken på kino. Before sunrise og Before sunset på DVD
30. Hva gjorde du på bursdagen din?
Ja. Det var godt spørsmål. Ikke noe spesielt, er jeg redd.
31. Hvilken enkeltting/-person har gjort året mye mer tilfredsstillende?
Ja – altså iPod’en er en sterk kandidat.
32. Hvordan vil du beskrive klesstilen din?
Sort er basisfarge. Inkonsekvent. Mangler alltid noe.
33. Hva har holdt deg i mental balanse?
Alenetid, musikk, havet, A4 liv, mann og andre sparringspartnere, barna (selv om disse også får meg ut av balanse til tider), gåturer, trening.
34. Hvilken kjendis likte du best?
Nei det var vanskelig.
35. Hva i politikken har opprørt deg mest?
Den trasige valgkampen.
36. Hvem savner du?
Søstrene. Definitivt. Kom nærmere!
37. Hvem var den beste nye personen som kom inn i livet ditt?
Ny mental sparringspartner
38. Fortell en viktig livsvisdom du har lært i år?
"Det beste er det godes argeste fiende" - still learning.
39. En sangtekst som oppsummerer året ...
Dette burde være enkelt for meg som gjerne velger musikken ut fra teksten. Men det er ikke lett i år. Det begynner Comfortably numb fortsetter med Vertigo og ender med Still haven’t found what I’m looking for - litt flåsete formulert. Ellers er Velvet Belly sterk kandidat med "Fast and far away". Det var det året jeg ble så gammel, liksom.
Årskavalkade: Gå i bloggeoversikten din og fin den første postingen i hver måned i 2005. Post den første setningen i hvert innlegg. Summen av disse utgjør din årskavalkade.
(Bloggåret begynte ikke før i april)
April: Vandaler knuste vinduer og brøt seg inn i bilen vår mens vi intetanende solte vinterbleke ansikter, drakk kaffe, spiste kjeks og spilte fotball på idyllisk gressmatte i Skjærgården.
Mai: Gleder: En mann som digger å grave, rake, luke, gjødsle, legge plen og klippe den.
Juni: Legg merke til dollartegnet i begge øynene på barnebarnet...
Juli: Hva er det som ligger der? (på bordet som skal dekkes til lettvintmiddag.
August: Ord og Ingenting har nå eksistert i snart fem måneder.
September:
Oktober: Ellen tagget meg - jeg svarer villig vekk:
November: Oppturer: - innløsning av gavekort fra kolleger (= fråtsing i egenpleie)
Desember: Jeg har akkurat latt meg fortelle at det berømte julebordparet var gift
torsdag, desember 08, 2005
Lillian 4ever
For de uinnvidde; Lillian var Lokalpressens friske pust. Elsket og uglesett. Hun skrev små petit'er på dialekt i helgebilaget, men da dette gikk i penalet, var det jamnt slutt for dama som utleverte seg selv, sine venner, sin familie og - ikke minst - sin Kjære i ganske så gjenkjennelige små hverdagsbeskrivelser for oss rundt de tredve. Det ble startet en grasrotaksjon for å få henne tilbake i papirutgaven. Resultatløst.
Men dama vender tilbake som blogger - velkommen til Blog City, Lillian!
Men dama vender tilbake som blogger - velkommen til Blog City, Lillian!
Kollektivtraume
Jeg har ingenting imot kollektivtransport, selv om jeg dessverre ikke er noen flittig bruker. Det kan tvertimot være litt eksotisk å sitte med musikk på øret og iaktta omgivelsene eller lukke øynene og la være å merke seg med dem i det hele tatt. Tanken på at alle ansiktene har sin historie kan være besnærende.
Vel. Dagens 25 minutter lange busstur er såvidt igang, og jeg aner fred og ingen fare, for anledningen er Pink Floyd på øret og øynene er lukket. Men ai - hva er dette? Heftig forstyrrelse! Irritasjonsbarometeret stiger umiddelbart. Kilden til forstyrrelsen er ikke bråk. Ikke nøkkete busskjøring. Ei heller noen som absolutt skal presse seg ned ved siden av meg når halve bussen er ledig. Neida. Det forstyrrende elementet materialiserer seg som en ubehagelig lukt. En eim fra et annet menneske. Eimen av fett hår og uvasket kropp. Plutselig ser jeg alle fingermerkene på vinduet. Og merkene etter meget fett eller meget stylet hår fra dem som lener hodet sitt mot vinduet. Tyggisene som er klint til seteryggene. Bakteriene kravler formelig frem fra hver krik. Og det er 20 minutter igjen av turen.
Jeg er selvsagt så høflig at jeg ikke engang vurderer å flytte meg. Går i stedet av bussen to stopp før mitt egentlige og forbanner meg selv der jeg stolper meg hjemover med et nærmest patologisk behov for en dusj, ørti bag'er og poser, høye sko og gnagsår på begge hæler.
Godt at bussbillettene er så dyre og at det praktisk sett ikke er mulig for meg å busse i hverdagen. Så slipper jeg i alle fall å ha dårlig samvittighet for det!
Vel. Dagens 25 minutter lange busstur er såvidt igang, og jeg aner fred og ingen fare, for anledningen er Pink Floyd på øret og øynene er lukket. Men ai - hva er dette? Heftig forstyrrelse! Irritasjonsbarometeret stiger umiddelbart. Kilden til forstyrrelsen er ikke bråk. Ikke nøkkete busskjøring. Ei heller noen som absolutt skal presse seg ned ved siden av meg når halve bussen er ledig. Neida. Det forstyrrende elementet materialiserer seg som en ubehagelig lukt. En eim fra et annet menneske. Eimen av fett hår og uvasket kropp. Plutselig ser jeg alle fingermerkene på vinduet. Og merkene etter meget fett eller meget stylet hår fra dem som lener hodet sitt mot vinduet. Tyggisene som er klint til seteryggene. Bakteriene kravler formelig frem fra hver krik. Og det er 20 minutter igjen av turen.
Jeg er selvsagt så høflig at jeg ikke engang vurderer å flytte meg. Går i stedet av bussen to stopp før mitt egentlige og forbanner meg selv der jeg stolper meg hjemover med et nærmest patologisk behov for en dusj, ørti bag'er og poser, høye sko og gnagsår på begge hæler.
Godt at bussbillettene er så dyre og at det praktisk sett ikke er mulig for meg å busse i hverdagen. Så slipper jeg i alle fall å ha dårlig samvittighet for det!
onsdag, desember 07, 2005
Ventetiden omsider reddet
... på den sjette dagen i desember kom det vi hadde ventet på fra bokklubben i nesten to uker. Nå er det for alvor rødnisser og blånisser og hjertesteiner, blåbær og søtgrøt og kobolt, Jentungen, Guttungen og Kjælegrisen for alle pengene...Jaja.
Neinei.
Takk til familie og naboer som tok imot oss klokken 18 i vente-ventetiden!
lørdag, desember 03, 2005
High tech nostalgia
Lørdagskveld med radiofølge. Med duften av kolakake og salte mandler i adventpyntet hus, nytes radiolyden fra dette klenodiet – en Radionette Salong. I et drøyt år har møbelet fungert som barskap – mest fordi det har en skapdør som kan låses. Men for noen dager siden ble det endelig levert til en bekjent som er lidenskapelig radiomann. Han fikset og støvsuget og ordnet det slik at møbelet nå har fått tilbake sin opprinnelige funksjon. FM stasjoner kjøres gjennom en lommeradio, og vi kan sågar spille mp3-filer via iPoden. (Det skulle oldefar og oldemor visst!)
Det er egentlig betimelig at kveldens Musikkteater på P2 handler om objektet for min ungpike-fascinasjon; Marilyn Monroe - vakre, triste jenta.
Soundtrack: Through with love og My heart belongs to Daddy
fredag, desember 02, 2005
Litt imponert nå!
Jeg har akkurat latt meg fortelle at det berømte julebordparet var gift.
Med hverandre!
Scenario 2030:
Bestemor og bestefar tar frem scrap-boken med utklipp fra VG, Dagbladet og Fædrelandsvennen mandag 28. november 2005 samt opptak fra nyhetssendingene på tv og radio samme dag, mens de melder med dårlig skjult stolthet i stemmen:
- Det der, barnebarnet mitt, det var oss!
Med hverandre!
Scenario 2030:
Bestemor og bestefar tar frem scrap-boken med utklipp fra VG, Dagbladet og Fædrelandsvennen mandag 28. november 2005 samt opptak fra nyhetssendingene på tv og radio samme dag, mens de melder med dårlig skjult stolthet i stemmen:
- Det der, barnebarnet mitt, det var oss!
onsdag, november 30, 2005
Tabloid språkføring
Språket er i stadig utvikling, og Mikael Persbrandts uheldige oppførsel på et utested her forleden avstedkommer språklige krumsprang hos VG's journalist. Jeg ber om tilgivelse for at jeg unnlater å kommentere artikkelens innhold... Men uttrykket skandaleombrust må vel i beste fall være en uheldig omskriving av det mer veletablerte uttrykket sagnomsust?
Vi prøver verb:
å ombruse - ombruser - ombruste - har ombrust?!
Ikke?
Adjektiv da:
ombrust - mer ombrust - mest ombrust?!
Nei...
Med litt godvilje: variant av det sammensatte uttrykket skandaløst beruset?
Kleint i alle fall...
Vi prøver verb:
å ombruse - ombruser - ombruste - har ombrust?!
Ikke?
Adjektiv da:
ombrust - mer ombrust - mest ombrust?!
Nei...
Med litt godvilje: variant av det sammensatte uttrykket skandaløst beruset?
Kleint i alle fall...
mandag, november 28, 2005
Sørlendingen...
...staut, kjedelig, trangsynt, religiøs, stabil, konservativ, opptatt av fasade, engstelig -
men alt dette legger han igjen hjemme når han skal på julebord!
men alt dette legger han igjen hjemme når han skal på julebord!
søndag, november 27, 2005
Advarsel: Adventspost
Dette er en oppfølging. For noen uker siden kom jeg med et julekalender-hjertesukk. Dette er mitt forsøk på å kombinere det koselige med å ha julekalender med en anti-kommersiell innstilling.Joda. Den kan til forveksling likne en del andre gavekalendere, og ja, den har et par likhetstrekk, der iblant nettopp smågaver. Men over halvdelen er konvolutter som beskriver aktiviteter som ikke koster noe, eller aktiviteter som vi ville foretatt oss uansett (besøk i svømmehallen, skrive julekort, tenne lys på oldemors grav, for eksempel) og de involverer hele familien. Med unntak av Månetoppen-dvd'en (fordi vi ikke har tv, hvis noen ikke skulle ha fått det med seg) som blir åpningsgaven samt et par hardt tiltrengte strømpebukser og et par vanter, koster ingen av gavene mer enn 20 kroner. Hver lørdag pakkes selvsagt lørdagsgodteri i kalenderen.
Egentlig er jeg ganske fornøyd, og dersom jeg med dette stuntet lurer meg selv til å tro at jeg ikke har kastet meg på kommers-bølgen (gudene vet at jeg kaster meg på mange andre bølger jeg har besverget meg på å avstå fra, deriblant masseutsendelse av julekort med bilder, men det er en annen historie...) - so be it!
Husets mann har forresten også fått en dato. Og jammen lurer jeg på om jeg ikke skal legge inn en liten post til Quinden! Aromaterapi i julestria, fordi jeg fortjener det? Hvorfor ikke? Jeg mangler fremdeles fem aktiviteter/gaver...
lørdag, november 26, 2005
Listeflukt
Røverdatter redder meg ut av bloggtørken med å utfordre til listing av 10 beste 80-tallsfilmer. NB - vurderingene er (med unntak av den siste filmen) basert på åttitallsopplevelsen:
Dirty Dancing 1987 - ingen over, ingen ved siden
Ferris Bueller's Day Off, 1986
The Blue Lagoon 1980 oi - da følte vi oss uskikkelige...
ET 1982
Rain Man 1988
Cocktail, 1987
Out of Africa, 1986
The Karate Kid, 1984
The Blues Brothers, 1980
The Shining, 1980 - men det tok noen år før jeg så den...
Dere andre - følg på!
fredag, november 25, 2005
Blogg-tørketid
Det er første søndag i advent denne helgen. Og jeg som var så godt i gang med å være på forskudd denne julen... Nå mangler jeg til og med lilla lys!
Men mine tv-løse barn går en fin førjulstid i møte tross alt. Jeg har nemlig bestilt denne i dag. Den blir første post i vår alternative julekalender for hele familien.
Men mine tv-løse barn går en fin førjulstid i møte tross alt. Jeg har nemlig bestilt denne i dag. Den blir første post i vår alternative julekalender for hele familien.
mandag, november 21, 2005
I luv my iPod
Det er noe helt eget å gå gjennom en travel og overraskende overfylt handlegate med Kent på øret. Skrittfrekvensen og -lengden justerer seg etter takten idet Livräddaren går over i Om du var här. Verden er min. Jeg blir en observatør, på utsiden av hverdagen, og jeg oppfatter ansikter, munner som beveger seg i sakte film - og jeg tror, nei, jeg er helt sikker på at jeg smiler hele veien.
Livet er en film.
Og à propos - selvsagt finnes det tester for hva slags film:
Livet er en film.
Og à propos - selvsagt finnes det tester for hva slags film:
"Ditt liv er en romantisk komedie. Kjæreste-emner dukker stadig opp og gjør hverdagen rosenrød. Stort sett har du hodet i skyene, men noen hindringer og forviklinger blander seg av og til inn. Slik blir jo gleden så ekstra stor når du og din utkårede til slutt får hverandre."
fredag, november 18, 2005
Autentisitet på film
Her en kveld slumret jeg behagelig under teppet i godstolen til et av mine mange favoritt-radioprogrammer; Mørkets opplevelser i P2. Plutselig går det kaldt nedover ryggen på meg. Lyden av redd barnegråt (jeg er nok blitt veldig vàr på den lyden med årene) slo innover meg, og jeg begynte å høre etter.
Det gjaldt en polsk film hvis navn jeg ikke oppfattet. Jeg dumpet inn i programmet midt under intervjuet av regissøren (hvis navn jeg heller ikke fikk med meg - utfyllende referanser og opplysninger mottas med takk). Jeg satt vantro og lyttet til at mannen fortalte at de hadde brukt barnehjemsbarn mellom fire og seks år som "skuespillere" i filmen for å gi den en ektefølt autentisitet. Når barna i filmen gråter og ser ut til å være redde, så er de faktisk det.
Er dette mulig? Jeg forventer en problematisering av mr Mørkets Opplevelser himself - Einar Guldvog Stålesen. Men nei. Han forteller videre at filmen fikk flere priser under filmfestivalen i Cannes og at den hylles over hele Europa.
Så får jeg besøk og må slå av radioen. Jeg håper jeg gikk glipp av noe viktig.
Jeg har ikke sett filmen, som visstnok omhandler diverse menneskeskjebner som har det til felles at de bor i samme boligkompleks. Det er godt mulig det er en "god film". Jeg vet heller ikke hva slags scener det dreide seg om, men lyden av den barnegråten sitter i, og tanken på at den også var ekte er vanskelig å legge fra seg. Å bruke barnehjemsbarn for å oppnå autentisitet i kunstnerisk øyemed fortoner seg for meg som en form for overgrep. Jeg er faktisk aldri så lite sjokkert.
Det gjaldt en polsk film hvis navn jeg ikke oppfattet. Jeg dumpet inn i programmet midt under intervjuet av regissøren (hvis navn jeg heller ikke fikk med meg - utfyllende referanser og opplysninger mottas med takk). Jeg satt vantro og lyttet til at mannen fortalte at de hadde brukt barnehjemsbarn mellom fire og seks år som "skuespillere" i filmen for å gi den en ektefølt autentisitet. Når barna i filmen gråter og ser ut til å være redde, så er de faktisk det.
Er dette mulig? Jeg forventer en problematisering av mr Mørkets Opplevelser himself - Einar Guldvog Stålesen. Men nei. Han forteller videre at filmen fikk flere priser under filmfestivalen i Cannes og at den hylles over hele Europa.
Så får jeg besøk og må slå av radioen. Jeg håper jeg gikk glipp av noe viktig.
Jeg har ikke sett filmen, som visstnok omhandler diverse menneskeskjebner som har det til felles at de bor i samme boligkompleks. Det er godt mulig det er en "god film". Jeg vet heller ikke hva slags scener det dreide seg om, men lyden av den barnegråten sitter i, og tanken på at den også var ekte er vanskelig å legge fra seg. Å bruke barnehjemsbarn for å oppnå autentisitet i kunstnerisk øyemed fortoner seg for meg som en form for overgrep. Jeg er faktisk aldri så lite sjokkert.
Ytterste inkonsekvens
Scene fra Kiwi:
En mor går med hastige skritt mot melkedisken. Henter ut en lettmelk med d-vitaminer. En mann går bak henne, og butikken er så liten at han må vente på tur. En av de håpefulle ber - eh - håpefullt:
- Mamma? Kan vi kjøpe bringebærmelk?
- Nei, det kan vi ikke, den er full av sukker. Vi kjøper heller en vanlig Biola.
Ferden fortsetter forbi juice-hyllen. Idet følget passerer bruspallene, snur mor på hælen og holder å kollidere med mannen som fremdeles går bak henne mens hun samtidig utbryter
- Oi! Jeg glemte Cola!
Situasjonen bedrer seg egentlig ikke noe særlig da hun litt for høyt utdyper (til sine to små, selvsagt) at det er fordi pappa skal ha besøk i kveld at hun må kjøpe Cola.
Moren? Det var meg.
- Du mann med lett hevede øyenbryn og latteren boblende bak smilet? Ungene mine drikker ikke Cola altså. Ikke jeg heller. Pappaens venner derimot...
En mor går med hastige skritt mot melkedisken. Henter ut en lettmelk med d-vitaminer. En mann går bak henne, og butikken er så liten at han må vente på tur. En av de håpefulle ber - eh - håpefullt:
- Mamma? Kan vi kjøpe bringebærmelk?
- Nei, det kan vi ikke, den er full av sukker. Vi kjøper heller en vanlig Biola.
Ferden fortsetter forbi juice-hyllen. Idet følget passerer bruspallene, snur mor på hælen og holder å kollidere med mannen som fremdeles går bak henne mens hun samtidig utbryter
- Oi! Jeg glemte Cola!
Situasjonen bedrer seg egentlig ikke noe særlig da hun litt for høyt utdyper (til sine to små, selvsagt) at det er fordi pappa skal ha besøk i kveld at hun må kjøpe Cola.
Moren? Det var meg.
- Du mann med lett hevede øyenbryn og latteren boblende bak smilet? Ungene mine drikker ikke Cola altså. Ikke jeg heller. Pappaens venner derimot...
onsdag, november 16, 2005
Lykkememe
Jeg anser meg selv som tagget av Frk. Hansson - siden jeg har lest, mener jeg. Helt enig i at dette var en vanskelig øvelse. Jeg er først og fremst fristet til å drøfte selve lykkebegrepet. Jeg er ikke en person som går rundt og proklamerer at jeg er lykkelig. Det er faktisk et adjektiv jeg svært sjelden bruker. Kanskje det har noe med dialekten å gjøre? Lykkelig er liksom litt svevende og vidløftig for en nøktern sørlending.
Glad. Tilfreds. Harmonisk. I balanse. Det er mer meg. Listen må leses med dette i bakhodet:
1. Å gå i bokhandel eller musikk-/dvdforretning. Ikke nødvendigvis for å kjøpe noe. Bare se/høre. Lete. Finne.
2. Samvær og gode samtaler med venninner og kamerater. En til en eller flere sammen. Både med barn og uten barn.
Glad. Tilfreds. Harmonisk. I balanse. Det er mer meg. Listen må leses med dette i bakhodet:
1. Å gå i bokhandel eller musikk-/dvdforretning. Ikke nødvendigvis for å kjøpe noe. Bare se/høre. Lete. Finne.
2. Samvær og gode samtaler med venninner og kamerater. En til en eller flere sammen. Både med barn og uten barn.
3. Måneskinnstur.
4. Musikk (og her er jeg litt ambivalent, for i tillegg til å gjøre meg glad og oppstemt, kan musikken også ha motsatt effekt, men likevel med positivt fortegn.)
5. Latterkramper. Det er alt for lenge mellom hver gang.
7. Å gi og få gaver - utenom sesongen for høytider og bursdager.
8. Alenetid. Hjemme. Ved havet. I spinningsalen. Foran pc'en. I godstolen eller på kafe med en god bok eller lørdagens aviser. Begge hender rundt en kopp grønn te og utsikt mot havet. Stillheten.
9. En ukes vandretur i fjellet med fint vær, gode sko og hyggelig selskap. Eller tre uker i Portugal med samme selskap. Eller langhelg i London. Ferieturer. Rett og slett.
10. Dagen i dag: Rachmaninofs pianokonsert no 3 på iPod'en, novembersol, vindstille, utsikt mot Oksøy og Grønningen og iskalde svaberg. God tid, midt på dagen.
Og mye, mye mer.
AnneMa? Melusine? Andreas? Ellen? Hva gjør dere lykkelige?
tirsdag, november 15, 2005
Drøm
Vanligvis når jeg drømmer om havet, er det alltid noen jeg er glad i som drukner. I natt kunne jeg imidlertid gå, løpe og hoppe på vannskorpa.
Det var deilig, det!
Det var deilig, det!
fredag, november 11, 2005
Oops, we did it again
Se&Grafs-redaktør etter helgens oppslag (fiktiv forsvarstale): [bilde fjernet da det gikk ut på dato. Man vil jo ikke være vandrende reklameplakat heller!]
- Vi gjør verden en stor tjeneste med dette oppslaget. Ja Norge, da. Eller den lesende befolkningen i Norge. (Er jo mange som går til tannlegen hver dag i dette landet! Ha ha!) Vi er jo bare snille og rause, som lar statsråden komme til orde. Hun har selvsagt verket etter å fortelle sin historie. Eller dementere ryktet som verserer så voldsomt på dette internettet. Ikke hørt ryktet, sier du? Jaja - blås i det, nå vet du om det, og tenk hvilken påkjenning det har vært for dama og ikke minst Kjell Magne! Hvor hun ble intervjuet? Tja - intervjuet og intervjuet, det er da underordnet at vi ikke fikk tak i henne på telefonen, men måtte ta til takke med en e-post etter uttallige og ja - kanskje litt intimiderende henvendelser. Sønnen hennes, sier du? Lærer de å lese blokkbokstaver og fete typer så tidlig da? Vel - det viktige er at vi gjør vår samfunnsplikt og avkrefter dette fryktelige ryktet på førstesiden av landets mestselgende ... avis. Som journalister og sannhetens forvaltere er det bare rett og rimelig at vi møter litt motbør på dette. Men vi har tross alt en yrkesstolthet å ta vare på!
Vi kan nok en gang gratulere oss selv med en jobb vel utført. [klirr klirr]
(Og hvis noen kjøper bladet etter dette, er denne posten helt forgjeves...)
- Vi gjør verden en stor tjeneste med dette oppslaget. Ja Norge, da. Eller den lesende befolkningen i Norge. (Er jo mange som går til tannlegen hver dag i dette landet! Ha ha!) Vi er jo bare snille og rause, som lar statsråden komme til orde. Hun har selvsagt verket etter å fortelle sin historie. Eller dementere ryktet som verserer så voldsomt på dette internettet. Ikke hørt ryktet, sier du? Jaja - blås i det, nå vet du om det, og tenk hvilken påkjenning det har vært for dama og ikke minst Kjell Magne! Hvor hun ble intervjuet? Tja - intervjuet og intervjuet, det er da underordnet at vi ikke fikk tak i henne på telefonen, men måtte ta til takke med en e-post etter uttallige og ja - kanskje litt intimiderende henvendelser. Sønnen hennes, sier du? Lærer de å lese blokkbokstaver og fete typer så tidlig da? Vel - det viktige er at vi gjør vår samfunnsplikt og avkrefter dette fryktelige ryktet på førstesiden av landets mestselgende ... avis. Som journalister og sannhetens forvaltere er det bare rett og rimelig at vi møter litt motbør på dette. Men vi har tross alt en yrkesstolthet å ta vare på!
Vi kan nok en gang gratulere oss selv med en jobb vel utført. [klirr klirr]
(Og hvis noen kjøper bladet etter dette, er denne posten helt forgjeves...)
Musikk
På generell oppfordring fra Ellen (egentlig Lasse):
Nei. Detta vakke lett, men ok - her er min liste. Ikke i prioritert rekkefølge.
[en] Ephemera - "Girls Keep Secrets In The Strangest Way" (2003)
[to] Dumdum Boys - "En vill en" (1988)
[tre] Røyksopp - "Eple" (2001)
[fire]a-ha - "Hunting High And Low" (1985)
[fem]Dumdum Boys - "Englefjes" (1990)
[seks] Karin Park - "Superworldunknown" (2002)
[sju] Bertine Zetlitz - "Adore Me" (2000)
[åtte] Dumdum Boys - "Splitter pine" (1989)
[åtte] Anneli Drecker - "All I Know" (2000)
[åtte] Briskeby - "Propaganda" (2000)
[åtte] deLillos - "Neste sommer" (1993)
[ni] The September When - "Bullet Me" (1991)
[ti] Euroboys - "One Way Street" (2004)
...
Nei. Detta vakke lett, men ok - her er min liste. Ikke i prioritert rekkefølge.
[en] Ephemera - "Girls Keep Secrets In The Strangest Way" (2003)
[to] Dumdum Boys - "En vill en" (1988)
[tre] Røyksopp - "Eple" (2001)
[fire]a-ha - "Hunting High And Low" (1985)
[fem]Dumdum Boys - "Englefjes" (1990)
[seks] Karin Park - "Superworldunknown" (2002)
[sju] Bertine Zetlitz - "Adore Me" (2000)
[åtte] Dumdum Boys - "Splitter pine" (1989)
[åtte] Anneli Drecker - "All I Know" (2000)
[åtte] Briskeby - "Propaganda" (2000)
[åtte] deLillos - "Neste sommer" (1993)
[ni] The September When - "Bullet Me" (1991)
[ti] Euroboys - "One Way Street" (2004)
...
Novemberkveld
Etter middag lager vi varm sjokolade, pakker ned litt krydderkake og inviterer nabofamilien på måneskinnstur langs sjøen. Akkurat som for noen måneder siden, men denne gang med boblejakker, lommelykter og sitteunderlag. Og klementiner.
Mine to håpefulle krangler om hvis måne det er. Begge proklamerer høyt sitt eierskap. - Den er min! Men de godtar, dog etter hvert og under tvil, pappas rolige irettesettelse om at det er alles måne og alles stjerner. Alle i hele verden.
Det er ubeskrivelig lykkefremkallende å gå i flokk, fire voksne og fire barn, med tre leiende tre-åringer som synger av full hals i måneskinnet. Helt trygge alene, men fremdeles med mammas og pappas hånd innen rekkevidde.
Mine to håpefulle krangler om hvis måne det er. Begge proklamerer høyt sitt eierskap. - Den er min! Men de godtar, dog etter hvert og under tvil, pappas rolige irettesettelse om at det er alles måne og alles stjerner. Alle i hele verden.
Det er ubeskrivelig lykkefremkallende å gå i flokk, fire voksne og fire barn, med tre leiende tre-åringer som synger av full hals i måneskinnet. Helt trygge alene, men fremdeles med mammas og pappas hånd innen rekkevidde.
torsdag, november 10, 2005
Go Karita!
Mye kan sies om vår nye likestillingsminister, men i denne saken er jeg glad hun har tatt bladet fra munnen. Og det skulle sannelig bare mangle! Jeg er for øvrig helt uenig med henne om at konseptet i utgangspunktet er godt. Trenger vi virkelig et gutte-språk og et jente-språk i 2005? Forlaget ser ut til å mene det. Under følger noen skrekkens eksempler:
Om aviser:
Gutteutgaven: Avishistorie. Advarer mot politisk uavhengige aviser. (Er åpen for at å spille fotball og sykle er morsommere.)
Jenteutgaven: Du interesserer deg sikkert mer for jenteblader, som kan holde deg oppdatert på mote, sminke og musikk.
Om mot:
Gutteutgaven: stort foto av Ghandi
Jenteutgaven: Tegning av skremt jente og edderkopp
Om porno:
Gutteutgaven: Saklige definisjoner om porno, lovverk og grenser. Advarsel mot barneporno.
Jenteutgaven: Fokuserer på at det er synd på gutter, som skal leve opp til et mannsbilde hentet fra pornoen. Videre fremgår det at det er også synd på gutten (!) som en gang i virkeligheten møter en jente som mener nei når hun sier nei.
(Kilde: VG)
Er det virkelig marked for slikt makkverk i 2005?
Om aviser:
Gutteutgaven: Avishistorie. Advarer mot politisk uavhengige aviser. (Er åpen for at å spille fotball og sykle er morsommere.)
Jenteutgaven: Du interesserer deg sikkert mer for jenteblader, som kan holde deg oppdatert på mote, sminke og musikk.
Om mot:
Gutteutgaven: stort foto av Ghandi
Jenteutgaven: Tegning av skremt jente og edderkopp
Om porno:
Gutteutgaven: Saklige definisjoner om porno, lovverk og grenser. Advarsel mot barneporno.
Jenteutgaven: Fokuserer på at det er synd på gutter, som skal leve opp til et mannsbilde hentet fra pornoen. Videre fremgår det at det er også synd på gutten (!) som en gang i virkeligheten møter en jente som mener nei når hun sier nei.
(Kilde: VG)
Er det virkelig marked for slikt makkverk i 2005?
Kaniner og plastisk kirurgi
Når bakhodet revner, ørene faller av og ansiktshuden løsner, er det ekstremt viktig med en god kirurg med dreisen på nål og tråd og symaskiner. Min tre år gamle datters faste følgesvenn siden hun ble født, Ninen, har vært under kniven/nålen opptil flere ganger allerede, tross sin unge alder.
Selv hadde jeg en liten hund uten navn som var med meg i tykt og tynt. Den var fin og myk da jeg fikk den, men jeg slet etterhvert av all "fluffen" og den ble ru og stri som bare det. Men ikke mindre viktig.
Ninen her trenger en ny omgang i operasjonssalen etter at vaskemaskin og tørketrommel nok en gang har gitt den hard medfart. Den bør holde noen runder(år?) til! Vi bestiller akutt-time hos vår faste farmor-kirurg asap.
tirsdag, november 08, 2005
Om stinkende katter og teknologiske tabber
Inspirert av Kristianes post; jeg tenker tilbake til 1996, da jeg fikk min første e-postadresse som student. Svært få av de jeg kjente hadde internettilgang, så den første tiden hadde mediet svært begrenset nytteverdi.
Dos-baserte Telnet var min aller første encounter med e-postforsendelser. Det føltes revolusjonerende å lese andres beskjeder så raskt og så enkelt(!) via skjermen. Vi gikk rundt med merkelige og helt ulogiske e-postadresser skrevet på huskelapper og i telefon/adresseboken. Jeg utvidet etterhvert horisonten min og fikk kjennskap til Eudora og Netscape. For en hovedfagsstudent var det en åpenbaring da man forsto at man kunne slippe å forflytte seg fysisk til biblioteket for å søke i BIBSYS.
På humanistisk fakultet på universitetet hadde vi 28 pc'er fordelt på 100 hovedfagsstudenter. Det var en kamp hver morgen. Det gjaldt å få en pc på bakerste rad, slik at ikke alle kunne overvåke skjermen din, og aller helst ville man kapre en plass ved vinduet i tilfelle vi fikk selskap av sagnomsuste Smellycat. Noe vi stort sett gjorde. Smellycat hadde fett, litt for langt kommunefarget hår, gusten hud, manglende hake og han bar med seg en umiskjennelig eim som ga ham det lite flatterende økenavnet. Han drev visst med både det ene og det andre via nettet (tenk; porno og chatting!). Kanskje jeg kan klandre min russiske medstudent for at jeg uforholdsmessig lenge følte meg som en kikker når jeg surfet, uansett hvor turen gikk?
Nuvel. Pussig er det uansett å tenke på at vi allerede i den tiden hadde en slags forgjenger for msn på universitetets internnett. Det var faktisk mulig å sende hverandre "striper" direkte på skjermen dersom man var pålogget samtidig, og dette åpnet selvsagt enda flere dører. Merk: Dette var i 1997, og mobil som allemannseie var fremdeles et par-tre år frem i tid! For eksempel. Min venninne, som satt på Rokkan, kunne sende meg, som satt på Sydneshaugen, følgende "stripe" cirka to ganger om dagen: Kaffe på Kvarteret om ti minutter? Når trener du i dag? eller Lunsj? Snakk om boost for fed up students' social life!
Det smiles fremdeles (og rødmes med tiden litt mindre) ved tanken på en snart ti år yngre studentutgave av undertegnede som kaster seg over en melding fra en foreleser. Idet hun trykker "send svar", får hun en e-post. Fra seg selv. "Svar til alle"-knappen. Ordene gikk til hele faget - inkludert forelesere og laveregradsstudenter.
Så mye for nostalgiske tilbakeblikk, og hvis du venter på en punchline, så kommer den ikke. Men jeg er glad får å ha vært med på dette her. For å ha opplevd før og etter e-post, pc, mobil og msn. Jeg kjenner at det er ganske fint.
Rettelse: I en tidligere post påsto jeg at monsteret vi nå har byttet ut med en snasen bærbar modell var fra 2001. Dette medfører ikke riktighet. Den var fra 1998.
Dos-baserte Telnet var min aller første encounter med e-postforsendelser. Det føltes revolusjonerende å lese andres beskjeder så raskt og så enkelt(!) via skjermen. Vi gikk rundt med merkelige og helt ulogiske e-postadresser skrevet på huskelapper og i telefon/adresseboken. Jeg utvidet etterhvert horisonten min og fikk kjennskap til Eudora og Netscape. For en hovedfagsstudent var det en åpenbaring da man forsto at man kunne slippe å forflytte seg fysisk til biblioteket for å søke i BIBSYS.
På humanistisk fakultet på universitetet hadde vi 28 pc'er fordelt på 100 hovedfagsstudenter. Det var en kamp hver morgen. Det gjaldt å få en pc på bakerste rad, slik at ikke alle kunne overvåke skjermen din, og aller helst ville man kapre en plass ved vinduet i tilfelle vi fikk selskap av sagnomsuste Smellycat. Noe vi stort sett gjorde. Smellycat hadde fett, litt for langt kommunefarget hår, gusten hud, manglende hake og han bar med seg en umiskjennelig eim som ga ham det lite flatterende økenavnet. Han drev visst med både det ene og det andre via nettet (tenk; porno og chatting!). Kanskje jeg kan klandre min russiske medstudent for at jeg uforholdsmessig lenge følte meg som en kikker når jeg surfet, uansett hvor turen gikk?
Nuvel. Pussig er det uansett å tenke på at vi allerede i den tiden hadde en slags forgjenger for msn på universitetets internnett. Det var faktisk mulig å sende hverandre "striper" direkte på skjermen dersom man var pålogget samtidig, og dette åpnet selvsagt enda flere dører. Merk: Dette var i 1997, og mobil som allemannseie var fremdeles et par-tre år frem i tid! For eksempel. Min venninne, som satt på Rokkan, kunne sende meg, som satt på Sydneshaugen, følgende "stripe" cirka to ganger om dagen: Kaffe på Kvarteret om ti minutter? Når trener du i dag? eller Lunsj? Snakk om boost for fed up students' social life!
Det smiles fremdeles (og rødmes med tiden litt mindre) ved tanken på en snart ti år yngre studentutgave av undertegnede som kaster seg over en melding fra en foreleser. Idet hun trykker "send svar", får hun en e-post. Fra seg selv. "Svar til alle"-knappen. Ordene gikk til hele faget - inkludert forelesere og laveregradsstudenter.
Så mye for nostalgiske tilbakeblikk, og hvis du venter på en punchline, så kommer den ikke. Men jeg er glad får å ha vært med på dette her. For å ha opplevd før og etter e-post, pc, mobil og msn. Jeg kjenner at det er ganske fint.
Rettelse: I en tidligere post påsto jeg at monsteret vi nå har byttet ut med en snasen bærbar modell var fra 2001. Dette medfører ikke riktighet. Den var fra 1998.
mandag, november 07, 2005
Siden sist:
Oppturer:
- innløsning av gavekort fra kolleger (= fråtsing i egenpleie)
- trådløst nettverk i heimen
- rekord i sammenhengende venninnesamvær siden førbarnstiden
- ferdig med julegaver til alle under 18
Nedturer:
- ufordelaktig avisomtale
- midlertidig handicap i form av nakke/ryggproblemer (skal aldri mer glemme å sette pris på bevegelighet!)
- fulle fly, slik at hjemreise måtte utsettes tross ovennevnte problematikk
- og hvorfor! Hvorfor i alle dager får jeg frem alle internettsider i hele verden unntatt denne på min nye pc?! (det var visst en publisering som skulle til - alt ok nå - red. anm.)
- innløsning av gavekort fra kolleger (= fråtsing i egenpleie)
- trådløst nettverk i heimen
- rekord i sammenhengende venninnesamvær siden førbarnstiden
- ferdig med julegaver til alle under 18
Nedturer:
- ufordelaktig avisomtale
- midlertidig handicap i form av nakke/ryggproblemer (skal aldri mer glemme å sette pris på bevegelighet!)
- fulle fly, slik at hjemreise måtte utsettes tross ovennevnte problematikk
- og hvorfor! Hvorfor i alle dager får jeg frem alle internettsider i hele verden unntatt denne på min nye pc?! (det var visst en publisering som skulle til - alt ok nå - red. anm.)
mandag, oktober 31, 2005
Når de voksne leker
På lørdag var gladgjengen i lekemodus, og valget falt på en enkel, men ualminnelig morsom navne-assosieringslek. Jeg konstaterer med en viss undring at jeg raskt ble avslørt som Mata Hari(!?) og Janne Formoe, mens ingen assosierte meg med Ivar Dyrhaug...
fredag, oktober 28, 2005
torsdag, oktober 27, 2005
Å jobbe med mennesker
Minst tre ganger i uken snakker jeg med mennesker som ønsker å "jobbe med andre mennesker". Det er i aller høyeste grad det jeg gjør. Hva er så fantastisk med det?
Bare i dag har jeg hatt to flotte opplevelser sammen med ukjente mennesker. Den ene satte fingeren på det som er viktig. Blant annet å være raus med seg selv. Den andre minnet meg på en gammel drøm jeg nesten hadde glemt.
I dag føler jeg meg heldig. Fordi jeg jobber med mennesker.
Bare i dag har jeg hatt to flotte opplevelser sammen med ukjente mennesker. Den ene satte fingeren på det som er viktig. Blant annet å være raus med seg selv. Den andre minnet meg på en gammel drøm jeg nesten hadde glemt.
I dag føler jeg meg heldig. Fordi jeg jobber med mennesker.
onsdag, oktober 26, 2005
Bloggskapet
Etter ganske nøyaktig et halvt år som relativt anonym blogger, er jeg i det siste blitt "outet" et par ganger. Erfarne bloggere humrer sikkert litt i skjegget over dette og tenker "Alliene er kommet i den bloggerfasen, ja..." Vel. Det er nå flere kjente som leser, og det som virket kjempeskummelt da jeg begynte å blogge (å bli lest av de som kjenner meg) fortoner seg nå bare moro. Men det får meg til å reflektere litt over et par ting:
1. Anonymitet. Jeg har vært sporadisk deltakende på diverse nettfora siden 1999. Alltid ett hundre prosent anonym. Jeg har unngått å publisere bilder av meg og mine og alltid vært bevisst på at jeg ikke skal kunne spores opp direkte. Ikke fordi jeg skrev noe jeg ikke kunne stå for, men fordi jeg ikke ønsket å bli gjenkjent og observert. Så gikk det noen år med nettbruk, og det var egentlig befriende uproblematisk å velge en halvanonym bloggtilværelse.
Jeg noterer meg imidlertid at noen av dem som er noen(!) år yngre enn meg har en mer lettvint forhold til det å publisere private opplysninger og bilder på nettet. Det hender jeg tenker - uffda, lillevenn - hvis jeg tilfeldigvis skjener innom en 16-årings pubertile nettdagbok. Når jeg leser mine egne dagboknotater fra 1988, er jeg sannelig glad de ikke kan googles... Det fører meg videre til...
2. Bestandighet. Hvor bestandige er ordene jeg publiserer her? Vil de, for å fortsette i samme gate, kunne googles av barnebarna mine om 70 år? Og vil jeg det?
1. Anonymitet. Jeg har vært sporadisk deltakende på diverse nettfora siden 1999. Alltid ett hundre prosent anonym. Jeg har unngått å publisere bilder av meg og mine og alltid vært bevisst på at jeg ikke skal kunne spores opp direkte. Ikke fordi jeg skrev noe jeg ikke kunne stå for, men fordi jeg ikke ønsket å bli gjenkjent og observert. Så gikk det noen år med nettbruk, og det var egentlig befriende uproblematisk å velge en halvanonym bloggtilværelse.
OKL (skal linke når du får deg blogg!) har lest at det er vanlig for arbeidsgivere å google arbeidsøkere samt sjekke om de har blogg(er). Jeg vet ikke hvor vanlig dette er, men jeg synes det hørtes lite konstruktivt ut.
Jeg noterer meg imidlertid at noen av dem som er noen(!) år yngre enn meg har en mer lettvint forhold til det å publisere private opplysninger og bilder på nettet. Det hender jeg tenker - uffda, lillevenn - hvis jeg tilfeldigvis skjener innom en 16-årings pubertile nettdagbok. Når jeg leser mine egne dagboknotater fra 1988, er jeg sannelig glad de ikke kan googles... Det fører meg videre til...
2. Bestandighet. Hvor bestandige er ordene jeg publiserer her? Vil de, for å fortsette i samme gate, kunne googles av barnebarna mine om 70 år? Og vil jeg det?
mandag, oktober 24, 2005
Dagen i listeform:
Fakta:
- deilig høstvær – dvs frostnatt og minusgrader kombinert med strålende sol. Klart og kaldt - det er noe for en høstelsker, det!
- Fikk unnagjort et par kjipe personalsaker – én som bunnet ut i opphør av arbeidsforhold og en annen som endte med ufrivillig redusert arbeidstid. Med akseptabel utgang. Alt er dog relativt – se under.
Undring:
-Hver dag går jeg gjennom sentrum. Og hver dag blir jeg overrasket over hele familier som trosser kulde og regn og sitter ute, riktignok under halvtak, og spiser middag. Årsaken er enkel: Røykeloven. Foreldrene velger altså å utsette ungene sine for middagsspising (eller hva man skal kalle daglig inntak av pølser og pommes frites) med fingervanter og passiv røyking. Bedre det er i friluft enn i røykfulle lokaler, bevares. Likevel; fenomenalt….
-I Norge lønner det seg ikke å jobbe. Rent økonomisk er det, ifølge aetat, bedre å motta dagpenger enn å takke ja til deltidsarbeid. Herlig…
Dilemma:
Skal en ihuga julekalender-motstander (typ hjemmelagd med 24 innkjøpte gaver) gi etter for presset i år? Jeg har holdt igjen og vært skeptisk til en utvikling som går mot at ungene skal ha julekalender til de flytter hjemmefra og gjerne enda lenger og der trenden går mot at de blir skuffet hvis de får noe sämre enn en CD pr dag.
Men unger uten TV og julekalender - hva skal det bli av dem? Jeg sysler med tanken om å lage en familie-adventskalender med en kombinasjon av gaver, aktiviteter, gjøremål. Det kan godt være en tur på McD's (fikk akutt behov for å klatre ned fra alternativ-pidestallen nå). Men først og fremst må jeg komme over prestasjonsangsten når det gjelder kreativ utforming. Jeg googlet ”julekalender” , og ja – det fantes tips. Men det stopper for meg når det står ... og så tar man et stort farget ark og tegner 13 små hus og 1 kirke… osv… Tegne?! Argh! Tips for kvinne med 10 tommeltotter mottas med takk!
Jeg hørte forresten om noen jenter på 10-12 som laget kalender til foreldrene sine. ”I dag rydder jeg etter middag”, "I dag vasker jeg badet". Jeg synes det var så flott!
søndag, oktober 23, 2005
Belest?
Jeg tar deg på ordet, Othilie. Her er min liste. Kunne vært lenger i forhold til Time's liste, kunne vært kortere:
An American Tragedy,Theodore Dreiser
Animal Farm, George Orwell
The Assistant, Bernard Malamud
Beloved, Toni Morrison
The Big Sleep, Raymond Chandler (deler)
The Blind Assassin, Margaret Atwood
Call It Sleep, Henry Roth
The Catcher in the Rye, J.D. Salinger
The French Lieutenant's Woman, John Fowles
The Golden Notebook, Doris Lessing (deler)
The Great Gatsby, F. Scott Fitzgerald
The Heart of the Matter, Graham Greene
Invisible Man, Ralph Ellison
The Lion, The Witch and the Wardrobe, C.S. Lewis
Lolita, Vladimir Nabokov
Lord of the Flies, William Golding
Mrs. Dalloway, Virginia Woolf
1984, George Orwell
On the Road, Jack Kerouac
One Flew Over the Cuckoo's Nest, Ken Kesey
Possession, A.S. Byatt (ANBEFALES!)
The Power and the Glory, Graham Greene (deler)
The Sound and the Fury, William Faulkner (påbegynt)
The Sun Also Rises, Ernest Hemingway (pågegynt)
Their Eyes Were Watching God, Zora Neale Hurston
To Kill a Mockingbird, Harper Lee
To the Lighthouse, Virginia Woolf
White Teeth, Zadie Smith
Heller ikke jeg har lest Lord of the Rings (eller sett filmene...)
An American Tragedy,Theodore Dreiser
Animal Farm, George Orwell
The Assistant, Bernard Malamud
Beloved, Toni Morrison
The Big Sleep, Raymond Chandler (deler)
The Blind Assassin, Margaret Atwood
Call It Sleep, Henry Roth
The Catcher in the Rye, J.D. Salinger
The French Lieutenant's Woman, John Fowles
The Golden Notebook, Doris Lessing (deler)
The Great Gatsby, F. Scott Fitzgerald
The Heart of the Matter, Graham Greene
Invisible Man, Ralph Ellison
The Lion, The Witch and the Wardrobe, C.S. Lewis
Lolita, Vladimir Nabokov
Lord of the Flies, William Golding
Mrs. Dalloway, Virginia Woolf
1984, George Orwell
On the Road, Jack Kerouac
One Flew Over the Cuckoo's Nest, Ken Kesey
Possession, A.S. Byatt (ANBEFALES!)
The Power and the Glory, Graham Greene (deler)
The Sound and the Fury, William Faulkner (påbegynt)
The Sun Also Rises, Ernest Hemingway (pågegynt)
Their Eyes Were Watching God, Zora Neale Hurston
To Kill a Mockingbird, Harper Lee
To the Lighthouse, Virginia Woolf
White Teeth, Zadie Smith
Heller ikke jeg har lest Lord of the Rings (eller sett filmene...)
Helgens fangst
Langhelg i en tidligere hjemby. Gode venner, god mat, gjestfrihet, konsert, osv, men helgens største fangst var imidlertid bestillingen av en ny bærbar PC!
Ut med det antikvariske monsteret fra 2001! Tirsdag er dagen.
Og nei. Vi har fremdeles ikke landet på noen avgjørelse mtp hjemmekinoløsning...
Ut med det antikvariske monsteret fra 2001! Tirsdag er dagen.
Og nei. Vi har fremdeles ikke landet på noen avgjørelse mtp hjemmekinoløsning...
tirsdag, oktober 18, 2005
Hjemmekino-dilemma
Det har vist seg nyttig å søke hjelp. Ikke var rådene dyre heller, så jeg prøver meg igjen:
Vi står foran en aldri så liten hjemmekino-investering. Med fare for å gjenta meg selv: Vi har ikke TV. Vi ønsker ikke å ha vanlig tv-tilkobling ennå. Derfor vil vi også gjerne slippe å betale tv-lisens, noe som ikke er mulig hvis vi går til innkjøp av konvensjonell tv eller noe med sender. Men vi vil ha sjansen til å se film/dvd. Jeg fikk noen lapper igjen på skatten i år og har i vitners nærvær øremerket disse til dette formål. Men usikkerheten er stor. Jeg trenger derfor råd:
Behov:
- se fortrinnsvis film på dvd
Alternativer:
- Vanlig TV:+ billig og enkelt. /- tv-lisens og stor, uestetisk sak i stua
- Plasma/LCD:+ pent, funksjonelt, enkelt. /- DYRT? samt tv-lisens.
- Projektor + lerret:+ film i større format, slipper lisens. /- dyrt hvis vi skal slippe unna støy, litt "dillete" for mor
- PC-monitor uten sender som også kan kobles mot dvd - finnes det egentlig noen som er store nok og som holder høy nok billedkvalitet for film?
Økonomisk ramme:
+/- 15.000,-
Såh: Spytt ut!
Jeg hører på Garbage og Stupid Girl imens.
Gøy med Google
Marte oppfordrer til å google eget fornavn:
Resultater 1 - 10 av ca. 49 500 for "xxx-xxx". (0,26 sekunder)
Et utvalg av mine roller:
…jobber for H2O
…doktorgradstudent
…forfatter
…pressetalskvinne
…stylist
…mensamedlem
Litt å leve opp til i hvert fall!
Resultater 1 - 10 av ca. 49 500 for "xxx-xxx". (0,26 sekunder)
Et utvalg av mine roller:
…jobber for H2O
…doktorgradstudent
…forfatter
…pressetalskvinne
…stylist
…mensamedlem
Litt å leve opp til i hvert fall!
mandag, oktober 17, 2005
Den ultimate treningsøkt
Årevis med spinning, høypuls, jogging og styrketrening; etter helgen konstaterer jeg med en viss undring at det er et slag med slåball (uten annen oppvarming enn pølsespising og en moderat rusletur) som er tingen.
Jeg har vondt i absolutt alle muskler.
Jeg har vondt i absolutt alle muskler.
søndag, oktober 16, 2005
Påfyll
Helgene er hellige oaser i hverdagen. De knusles ikke bort i mas og jag. Hvis man ser bort fra et delvis blomstrende mageonde, ultratidlig lørdagsmorgen og en treårings trasserier, var dette akkurat slik det skulle være. Høydepunkter listet under:
- fredagsmiddag med venner. Finnes det noe bedre enn å komme til dekket middagsbord en fredag ettermiddag?
- hjem til helgerent hus (en av de få gangene man faktisk har klart å gjøre unna pliktene på en torsdag kveld)
- spinningtime lørdag morgen
- ettermiddagsutflukt med barn der man attpåtil fikk gjort både ett og to nødvendige ærend.
- en åpningskonsert med Leif Ove Andsnes som et definitivt høydepunkt. Jeg har vært i leiligheten og sittet i bilen hans, men dette var første gang jeg hørte ham spille, og det var en opplevelse det i sannhet var verdt å vente på!
- et hyggelig restaurantbesøk i en av byens nye stuer. Positiv opplevelse og svært godt selskap.
- søndagstur med ca 25 voksne og barn i et realt slåball-game!
Kommende uke er en firedagersuke og skal avsluttes med en langhelg utenbys. Søndagskveld på pluss-siden dette!
- fredagsmiddag med venner. Finnes det noe bedre enn å komme til dekket middagsbord en fredag ettermiddag?
- hjem til helgerent hus (en av de få gangene man faktisk har klart å gjøre unna pliktene på en torsdag kveld)
- spinningtime lørdag morgen
- ettermiddagsutflukt med barn der man attpåtil fikk gjort både ett og to nødvendige ærend.
- en åpningskonsert med Leif Ove Andsnes som et definitivt høydepunkt. Jeg har vært i leiligheten og sittet i bilen hans, men dette var første gang jeg hørte ham spille, og det var en opplevelse det i sannhet var verdt å vente på!
- et hyggelig restaurantbesøk i en av byens nye stuer. Positiv opplevelse og svært godt selskap.
- søndagstur med ca 25 voksne og barn i et realt slåball-game!
Kommende uke er en firedagersuke og skal avsluttes med en langhelg utenbys. Søndagskveld på pluss-siden dette!
tirsdag, oktober 11, 2005
Tøm veska!
Nei, dette er ikke et ran, men en oppfordring fra Nettdagbok, og jeg følger i Ellens fotspor siden jeg likevel sitter her og forsømmer mine huslige plikter: - to stk plaster (alltid beredt)
- en hårstrikk
- jenteartikler
- eau de toilette
- nøkkelknippe
- bilnøkler
- post-it-lapp med boktittel snappet fra Earlgreys blogg
- Lancômes uunnværlige gullpenn (red: ikke Lancome, selvfølgelig. YSL)
- liquid eyeliner
- sminkepung
- lip-treatment fra apoteket
Ser at det mangler to vesentlige artikler. Det ene er mobiltelefonen min - en Ericsson k700i som ble brukt til å knipse bildet pluss lommebok. Hvor er så den, tro?
Og ellers hører jeg Tom Waits' Asylum Years - akkurat nå.
Bønn til jeanseksperter
I dag har jeg forsøksvis oppfylt et av bursdagsønskene mine (det var tyvärr ingen som meldte seg frivillig som prøvende stedfortreder). For ordens skyld; jeg virkelig h a t e r å prøve jeans. Ekspeditrisene kommer alltid dinglende med noe som er to nummer for smått, alt for lavt i livet, for trangt i lårene og for dyrt for mitt budsjett.
Drifstoffmerket kan jeg bare glemme. Markedets laveste liv matcher ikke min figur. Så valget falt på den gode gamle jeans-dinosauren - på den hippe ekspeditrisens forslag.
Hun fant frem to modeller. En med bootcut samt en smalere modell. Jeg prøvde begge i samme størrelse og ekspeditrisen mente bestemt at den smale modellen satt "såååå mye bedre over rumpa!" enn den andre så valget var ikke egentlig reelt, selv om den med bootcut ("det er sååå på vei ut, nå") egentlig føltes bedre på. Jeg kom selvsagt hjem med rumpe-modellen.
Men, kjære eksperter:
Er det sant at jeans uten stretch utvider seg så mye at man helst bør kjøpe en størrelse mindre enn det som føles behagelig i innkjøpsøyeblikket? Jeg frykter nemlig at jeg nettopp ikke kommer til å gå dem ut av den enkle grunn at de blir liggende i skapet fordi jeg ikke orker å træ dem på før jeg har gått ned fire kilo (fat chance!).
Åpent kjøp i tre dager. Og jeg trenger råd!
søndag, oktober 09, 2005
I mindretall - igjen
Er jeg den eneste som i disse dager ikke har full oversikt over onkler, tanter, venner, bekjente, naboer, venners venner osv mtp likningsåret 2004? Mens forbausende mange nordmenn klør i tastefingrene og fråtser i skattelisteinnsyn, sitter jeg her og er i mindretall. Igjen.
Joda. Jeg blar igjennom listene i lokalavisen. Titter nysgjerrig etter kjendisnavn i tabloidene. Undrer meg over millionlønninger i Se&Hør og Tv2. Men å sjekke folk jeg kjenner via nettet; se det kunne rett og slett ikke falle meg inn. Når jeg så høylydt og bastant forfekter mitt synspunkt på denne tittermentaliteten i sosiale sammenhenger, blir det mye skraping med føtter og blikkviking, så jeg har absolutt innsett min minoritetsstatus.
Spørs om jeg ikke snart må bite i gresset og innse at det er jeg som er unormalt og muligvis misforstått høflig.
fredag, oktober 07, 2005
Skummelt
- ingen trafikk på vei til jobb til tross for sent ute (jada - høstferie...)
- glemte å sminke meg og var langt inn i første jobbavtale før jeg merket det (det er ytterst få som har sett meg uten mascara)
- trolske tåkeskyer overalt
- ble uvenner med Moccamasteren 2 ganger på jobb før fikk brygget en kolbe på de fem siste måleskjeene med kaffe.
- - og sist men ikke minst; de fem første personene som gikk forbi vinduet mitt i morges, haltet! Alle sammen!
torsdag, oktober 06, 2005
Older
33 er ingen alder og jeg har store forventninger til alt som ligger foran meg. Likevel:
What you miss
Is to dream of a life waiting for you
And a curious mind when something is new
What you miss
Is to unfold in a thought of how it's gonna be
When you get old enough to see
Time has taken us all
Too fast and too far away
But the dream lingers on
Day by day
Sometime you try
To capture what's left of a vision you once had
But it only makes you feel so sad
If you could only stop
This longing for things that were never meant to be
And tell me what you will see
Time has taken your life
Too fast and too far away
But the dream lingers on
Day by day
What you miss
Is to dream of a life waiting for you
And a curious mind when something is new
What you miss
Is to unfold in a thought of how it's gonna be
When you get old enough to see
Time has taken us all
Too fast and too far away
But the dream lingers on
Day by day
Sometime you try
To capture what's left of a vision you once had
But it only makes you feel so sad
If you could only stop
This longing for things that were never meant to be
And tell me what you will see
Time has taken your life
Too fast and too far away
But the dream lingers on
Day by day
Fast and far away med Velvet Belly
Hepp!
Den observante leser vil notere seg en ørliten endring av profilinformasjonen f.o.m. i dag. Den vil ellers bli forbigått i stillhet.
onsdag, oktober 05, 2005
Uventet oppmerksomhet
...fra en god kunstnervenninne som kjenner meg som ingen andre og som overrasket og rørte meg dypt med en helt spesiell og personlig gave - som ikke sto på listen. Takk. Det sier alt. "Du ser alt beveger seg stadig"
tirsdag, oktober 04, 2005
Approaching 33
På tide med en oppdatert ønskeliste. Jeg mener - i stedet for å dvele ved det uunngåelige:
* Kommer ikke utenom denne (i en eller annen variant, gjerne U2-varianten, hvis noen spanderer)
* all slags egenpleie
* brun skinnjakke
* nye jeans, men orker ikke prøve i butikken selv; så ønsket blir som følger: finn min match, prøv jeans på vedkommende. (Sa noen "high maintenance?")
* sorte/mørk brune pensko i f.eks. dette merket til jobb-bruk
* treningsklær
* bøker, f. eks denne
* musikk
* nytt belte da det jeg nettopp hadde kjøpt falt av(!) under en ufrivillig løpetur gjennom byen i øsende regn...
* en tur til Paris, London, Praha, Dublin...
* og så gjengangerne da; grønne fingre, perfekt hud, tallforståelse, høyde-/fartstoleranse osv
Er ikke så mange gavepliktige som leser dette, men dere har to dager på dere!
* Kommer ikke utenom denne (i en eller annen variant, gjerne U2-varianten, hvis noen spanderer)
* all slags egenpleie
* brun skinnjakke
* nye jeans, men orker ikke prøve i butikken selv; så ønsket blir som følger: finn min match, prøv jeans på vedkommende. (Sa noen "high maintenance?")
* sorte/mørk brune pensko i f.eks. dette merket til jobb-bruk
* treningsklær
* bøker, f. eks denne
* musikk
* nytt belte da det jeg nettopp hadde kjøpt falt av(!) under en ufrivillig løpetur gjennom byen i øsende regn...
* en tur til Paris, London, Praha, Dublin...
* og så gjengangerne da; grønne fingre, perfekt hud, tallforståelse, høyde-/fartstoleranse osv
Er ikke så mange gavepliktige som leser dette, men dere har to dager på dere!
mandag, oktober 03, 2005
Kvalitetstid og rutiner
I forlengelse av tidligere postet tråd:
Jeg er mor, jobber 100%, og nå har jeg også sagt ordet "kvalitetstid". Skyt meg...
Kvalitetstid. Et utslitt og noe ladet ord, utsatt for inflasjon. Få tør å ta det i sin munn i tidsklemmedebatten. Men for meg betyr kvalitetstid å omgås mennesker og ha fokus på hverandre i samværet, ikke på TV'en, middagslagingen, avisen osv. Det handler om å være tilstede for venner, barn, partner og familie.
Rutiner. Handlingsmønstre som gjentar seg. Kan det bli mer A4? Og kan det forenes med kvalitetstid? Vel. Vi har noen rutiner som gir oss mye. Også kvalitetstid:
Med barn:
- felles frokost hver dag. Kvart på sju.
- felles transport til jobb og barnehage og ditto retur.
- felles middag
- tid med barn på ettermiddagen/kveld der de får vår fulle oppmerksomhet - helst begge; minst en av oss.
- svømmehallbesøk to ganger i mnd.
- fellesmiddag med to vennefamiler en dag i uken - på rundgang.
- søndagstur med seks-åtte vennefamiler.
- badelandtur med samme gjeng en gang i året.
Uten barn:
- temakveld med to vennepar hver 3. uke (barn og gardiner er ikke for tema å regne!).
- trening/spilling til relativt faste tider.
- jentesludring/gutteklubb hver 3. uke.
- litteraturgruppe en gang i mnd.
Mange får noia av så mye skjema og forutsigbarhet, men for oss fungerer det utmerket. Så lenge vi ikke settes helt ut av tanken på å gå utenfor de rammene vi har satt og absolutt har rom for spontanitet, why change a winning team? Alternativet - i hvert fall for oss - kan nemlig fort bli at det stopper med tanken!
søndag, oktober 02, 2005
Dagens lille utfordring
Ellen tagget meg - jeg svarer villig vekk:
For ti år siden:
Begynte jeg på nordisk grunnfag. Dessverre det siste faget i cand. mag. graden. Skulle gjerne gått videre med det.
For fem år siden:
Flyttet jeg tilbake til hjembyen min etter noen år utenbys og ble tante for første gang.
For ett år siden:
Hadde jeg bodd et par måneder i nytt hus, og alt var kaos.
Fem lekkerier:
Kort og godt alt som er søtt, salt og syrlig
Fem sanger jeg kan teksten til:
"Alone" med Heart. "Dancing Queen" med ABBA. Utallige Jan Eggum-sanger. "Mercedes Benz" med Janis Joplin (og snart kan datteren min den også). "Ironic" med Alanis Morisette. Og mange flere. Faktisk.
Fem ting jeg vil gjøre med 100 millioner kroner: Betale ned egen og andres gjeld, gi til veldedige formål, reise på tur med venner og familie, investere i eiendom, kjøpe båt +++.
Fem steder jeg vil stikke av til: Paris, New York, New England, Dublin, Australia.
Fem ting jeg aldri vil iføre meg: Hæler høyere enn 7 cm (er høy nok). Goth-effekter (hadde vært gøy - ville garantert sjokkert), skinnbukser, filler i håret, Burberry-ruter.
Fem yndlingsTV-programmer: Siden jeg ikke har sett jevnlig på TV siden mai-04 må det bli Cold Feet, Presidenten, Advokatene, Friends, King of Queens.
Fem største fornøyelser: Sosialt samvær, aktiviteter med barna, kino, god bok, reiser.
Yndlingsleketøy: PC, radio, kryssord, Trivial Pursuit, mobiltelefon
Sender utfordringen videre til: Handbag, EarlGrey, Anne, Ragnhild, Othilie
For ti år siden:
Begynte jeg på nordisk grunnfag. Dessverre det siste faget i cand. mag. graden. Skulle gjerne gått videre med det.
For fem år siden:
Flyttet jeg tilbake til hjembyen min etter noen år utenbys og ble tante for første gang.
For ett år siden:
Hadde jeg bodd et par måneder i nytt hus, og alt var kaos.
Fem lekkerier:
Kort og godt alt som er søtt, salt og syrlig
Fem sanger jeg kan teksten til:
"Alone" med Heart. "Dancing Queen" med ABBA. Utallige Jan Eggum-sanger. "Mercedes Benz" med Janis Joplin (og snart kan datteren min den også). "Ironic" med Alanis Morisette. Og mange flere. Faktisk.
Fem ting jeg vil gjøre med 100 millioner kroner: Betale ned egen og andres gjeld, gi til veldedige formål, reise på tur med venner og familie, investere i eiendom, kjøpe båt +++.
Fem steder jeg vil stikke av til: Paris, New York, New England, Dublin, Australia.
Fem ting jeg aldri vil iføre meg: Hæler høyere enn 7 cm (er høy nok). Goth-effekter (hadde vært gøy - ville garantert sjokkert), skinnbukser, filler i håret, Burberry-ruter.
Fem yndlingsTV-programmer: Siden jeg ikke har sett jevnlig på TV siden mai-04 må det bli Cold Feet, Presidenten, Advokatene, Friends, King of Queens.
Fem største fornøyelser: Sosialt samvær, aktiviteter med barna, kino, god bok, reiser.
Yndlingsleketøy: PC, radio, kryssord, Trivial Pursuit, mobiltelefon
Sender utfordringen videre til: Handbag, EarlGrey, Anne, Ragnhild, Othilie
Abonner på:
Innlegg (Atom)
