Credit when credit's due

I sommer tok jeg kontakt med Lade Gravering i Trondheim for å høre om jeg kunne få bestilt et dørskilt til huset. Det kunne jeg, det var bare å sende bestilling over nett. Det gjorde jeg i begynnelsen av august. Da jeg aldri fikk noen bekreftelse, sendte jeg mail igjen i september. Svar uteble igjen, og i oktober sendte jeg en ny mail der jeg skrev at bestillingen kunne regnes som kansellert dersom jeg ikke hørte fra dem innen to dager.

Samme dag kom svar om at skiltet var i produksjon og ville gå i posten dagen etter.

To dager senere mottok jeg skiltet samt en skriftlig beklagelse:

"Vi beklager sen leveringstid pga (....) Som kompensasjon velger vi å ikke fakturere deg for bestillingen og håper dette kan veie opp for lang responstid."

Det kan det så absolutt. Jeg tror jeg er på en rull for tida, gitt!

Congrats

Jeg ble glad da jeg hørte at ujålete og produktive Doris Lessing har vunnet Nobelprisen i litteratur. Ikke fordi jeg kan forfatterskapet hennes til fingerspissene. Det kan jeg på ingen måte. Men jeg glemmer aldri den skjellsettende opplevelsen det var å lese "To Room Nineteen" fra A Man and Two Women (1963) som 19-åring. Den gjorde et dypt og uutslettelig inntrykk. Det var rundt denne novellen jeg i sin tid forfattet min første akademiske oppgave på engelsk grunnfag.

Da jeg leste den igjen for noen dager siden, ser jeg at ingenting er forandret. Historien bergtar meg den dag i dag.

Gratulerer, Doris. Jeg lover å lese mer.

Facing an end

- Synes du at du har hatt et langt liv?
- Ja, jeg har hatt et langt liv. Men det har ikke vært noen dans på roser. Det har vært tøft å ha en alvorlig syk kone. Og man kan bli tullete av å tenke på hvordan livet hadde vært om hun hadde fått være frisk. Men jeg tror ikke bitterheten har satt seg fast.

---

- Man kan ikke fokusere på svakhetene. Man må fleipe med dem. Da blir de ikke så viktige.

---

- Er det sant at man blir "mett av dage"?
- Ja, på et vis er det jo det. Det er jo ikke det at man vil dø, men når kroppen svikter, innser man jo at det bare går en vei. Det triste er å tenke på dere som blir igjen.

---

- Du tror at du skal til Himmelen når du dør?
- Ja. Det tror jeg.
- Det er jeg glad for. Det er godt for meg å vite at du tror det.

---

I går trodde jeg at jeg ikke skulle få prate med ham igjen. Han var så dårlig. Så satt han der på sengekanten da mamma kom på besøk i morges og møtte henne med replikken som har spredt seg som ild i tørt gress på sykehuset:

- Ble du skuffet nå?!

Kloke, gode bestefaren min. Eller Far, som vi sier. Jeg er så glad for at jeg fikk denne praten. Og for at det ser ut til at vi får sjansen til flere slike.

This is me, isn't it?

Your Birthdate: October 6

You tend to be a the rock in relationships - people depend on you. Thoughtful and caring, you often put others needs first. You aren't content to help those you know... you want to give to the world. An idealist, you strive for positive change and dream about how much better things could be. Your strength: Your intuition Your weakness: You put yourself last Your power color: Rose Your power symbol: Cloud Your power month: June

What Does Your Birth Date Mean?

Dette er et slags svar på diverse tagginger i det siste... Takk til Earlgrey for link!

Doing the math

Spart hos tannlegen (foreløpig, jeg krangler fremdeles): 1500,-

Spart hos Canal Digital - klage på faktura: 1500,-

Spart på å ikke kjøpe det dyreste blandebatteriet til nytt badekar: 4000,-

Spart på å kjøpe baderomsinnredning på Netthandelen: 5000,- (minst)

Det betyr jo at jeg har 12 000,- til disposisjon det!

Hvis vi legger til min bedre halvdels gevinst etter topp-plassering i firmaets "Årets promillekjører", blir det enda bedre: 4 500,- (en Xbox - etter kappkjøring med fjernstyrt bil der han vant overlegent - det skulle nesten bare mangle...)

Jada, jeg vet at dette er det vi kaller et skikkelig HF-regnestykke.BI og Mat.nat-folket vrenger seg nok i stolen, men it feels good!

Ellers nevner jeg: At jeg har bursdag i dag!

Yacky me

Idet jeg stapper det andre sukkertøyet (Extra Caramel -soft center) i munnen innser jeg det: Forseglingen manglet, pakken hadde vært åpnet og noen andres fingre hadde for alt jeg visste vært der før mine. Det riktige ville være å gå sporenstreks tilbake til Narvesen og si fra. Men jeg var en halv kilometer unna, så det gjorde jeg ikke. Jeg spiste flere og bød mine omgivelser.

Det var kanskje litt guffent.