tirsdag, mai 20, 2008

No way


En liten hilsen fra Hellas. 32 grader er akkurat passe for en sedat, litt hvalete dame. I hvert fall når havet er i umiddelbar nærhet.

torsdag, mai 15, 2008

onsdag, mai 14, 2008

Big mama

Det at det vokser en liten dame inni magen min, er helt utrolig og ganske absurd, tross liv og leven der inne nå etterhvert. Men det som skjer med kroppen er mer håndfast. Noen kvinner blomstrer når de er gravide. Huden og håret gløder og skinner, og fruktbarheten lyser kledelig. Nuvel.

Speilbildet mitt reflekterer tvert i mot dødt og livløst hår. Tørr og kvisete hud. Jeg ser ut som et europakart i ansiktet pga pigmentforandringer - tross faktor 50. Lenger ned på kroppen har puppene eksplodert, og ved armhulene er det kommet noen virkelig rare folder jeg ikke kjenner igjen. Går det an å ha appelsinhud på overarmene?! Magen står ut som en kule allerede, og de gamle, bleknede strekkmerkene nederst er synlige og blå pennestreker. Og jeg har fått tendenser til juletre-rygg. På lårene synes kapillærene som små, røde edderkoppspinn. Knærne har fått noen ukjente pølser på innsiden (vann?! fett?!). LRS-syndromet (LeggaRett-i-Skoa) slår til i varmen.

- Du er heldig som er høy, sier de, medfølende, etter å ha forsikret seg to ganger om det ikke kan være tvillinger nok en gang. For deretter å smile lurt, som om de slett ikke tror på legevitenskapen og tre ultralyder. Og det er de taktfulle. Du har også de mer frittalende1 : - Du er jo diiiiiger! Ikke termin før september?! Stakkars deg som skal gå slik i hele sommer!

Kort sagt føler jeg meg som et vandrende landemerke om dagen. Jeg har mest lyst til å krype under en stein og bli der til høsten. Jeg liker ikke forandringene, og jeg liker heller ikke at jeg ikke liker og ikke helt takler forandringene som er så flotte og naturlige.

Men nå parkerer jeg snart på en strand i Hellas noen dager. I en nyinnkjøpt hinsides dyr og passe kjip gravidbikini som jeg faktisk også kan vokse i! Jeg skal øve meg på å kaste fillene og motivasjonen blir å fremstå som en litt mindre blek hval.

1 Og disse skal ofte også klappe magen. Ryggmargsrefleksen min skriker HVABEHAGER?!, og når fremmede og halvkjente skal ha seg et klapp, rygger jeg automatisk. Intimsonen min vil jeg ha for meg selv.

tirsdag, mai 06, 2008

Temporarily pink

Nei. Jeg kler ikke råsa, det er ikke min farge i det hele tatt. Men den observante leser vil kanskje forstå hvorfor bloggen min har endret farge...