Det at det vokser en liten dame inni magen min, er helt utrolig og ganske absurd, tross liv og leven der inne nå etterhvert. Men det som skjer med kroppen er mer håndfast. Noen kvinner blomstrer når de er gravide. Huden og håret gløder og skinner, og fruktbarheten lyser kledelig. Nuvel.
Speilbildet mitt reflekterer tvert i mot dødt og livløst hår. Tørr og kvisete hud. Jeg ser ut som et europakart i ansiktet pga pigmentforandringer - tross faktor 50. Lenger ned på kroppen har puppene eksplodert, og ved armhulene er det kommet noen virkelig rare folder jeg ikke kjenner igjen. Går det an å ha appelsinhud på overarmene?! Magen står ut som en kule allerede, og de gamle, bleknede strekkmerkene nederst er synlige og blå pennestreker. Og jeg har fått tendenser til juletre-rygg. På lårene synes kapillærene som små, røde edderkoppspinn. Knærne har fått noen ukjente pølser på innsiden (vann?! fett?!). LRS-syndromet (LeggaRett-i-Skoa) slår til i varmen.
- Du er heldig som er høy, sier de, medfølende, etter å ha forsikret seg to ganger om det ikke kan være tvillinger nok en gang. For deretter å smile lurt, som om de slett ikke tror på legevitenskapen og tre ultralyder. Og det er de taktfulle. Du har også de mer frittalende1 : - Du er jo diiiiiger! Ikke termin før september?! Stakkars deg som skal gå slik i hele sommer!
Kort sagt føler jeg meg som et vandrende landemerke om dagen. Jeg har mest lyst til å krype under en stein og bli der til høsten. Jeg liker ikke forandringene, og jeg liker heller ikke at jeg ikke liker og ikke helt takler forandringene som er så flotte og naturlige.
Men nå parkerer jeg snart på en strand i Hellas noen dager. I en nyinnkjøpt hinsides dyr og passe kjip gravidbikini som jeg faktisk også kan vokse i! Jeg skal øve meg på å kaste fillene og motivasjonen blir å fremstå som en litt mindre blek hval.
1 Og disse skal ofte også klappe magen. Ryggmargsrefleksen min skriker HVABEHAGER?!, og når fremmede og halvkjente skal ha seg et klapp, rygger jeg automatisk. Intimsonen min vil jeg ha for meg selv.
onsdag, mai 14, 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Klapp dem tilbake paa magen deres og se hvordan de reagerer :-D Det er noe tull at folk tar seg til rette paa andres mager uten aa be om lov en gang; som om en gravid mage er offentlig eiendom. Og det skader ikke at de faar hoere hvor grensene gaar.
(Og jeg har ikke vaert gravid en gang; det handler simpelthen om folkeskikk!)
hei snuppa. høres ut som dagene er som de skal :) håper det er satt på spissen og at du også ser ditt vakre deg!
ønsker deg uansett en skikkelig god 17. mai-feiring med dine kjære.
her går det i nedtelling - 11 dager igjen.. men kan melde om kun oppadstigende formkurve, så kan anbefale dia-dietten :)
klem annema som sender gode tanker!
Alter Ego, ja, jeg har tenkt tanken... Den ene (voksne!) damen kom og klappet meg på magen før hun visste med sikkerhet at jeg var gravid, og jeg hadde gruelig lyst til å si nei, jeg er ikke gravid, da hun spurte... :)
Hei Annema! Takk og joda, det er satt på spissen, det hender jeg ser det frodige og flotte i situasjonen, heldigvis.
Ja du er jo et lite hakk foran meg her, både med det ene og det andre, for nå har jeg også kuttet sukker (i over en uke nå - juhu!). Det holder hardt nå i varmen, det å avstå fra iskrem, men det føles så utrolig mye bedre å være sukkerfri! Lykke til i ventetida - godt at du er i form!
Gleder meg til gladnyheter... :)
Legg inn en kommentar