En vertinnes kvaler

I kveld får jeg besøk av fem tidligere klassekamerater. Vi skal planlegge en long overdue klassefest. Om få år er det 20(!) år siden vi gikk ut av niende klasse. Skulle tro vi var en gjeng med sidrompa hengehauer med tanke på at vi ennå ikke har fått summet oss til å samles på alle disse årene, men vi var jo en artig klasse!

Men hva serverer man i et slikt planleggingsmøte? Pyttsann - jeg serverer sjokolade og kaffe, tenkte jeg i går. Men så kjenner jeg de kalde føttene mine... Jeg har ikke sett disse menneskene på 10-15 år. De har ikke sett hjemmet mitt, de kjenner meg ikke lenger, og plutselig betyr det litt hva som står på bordet i kveld klokken ni! Essensen av meg, liksom. Og hvem er jeg? Er jeg tapas? Er jeg kveldsmat med hjemmebakte rundstykker? Grønnsaker og dip? Is og eplekake?

Ved nærmere ettertanke går jeg likevel for første løsning; i dag er jeg nemlig sjokolade og kaffe! Etter full dag på jobb, henting i barnehage, kjapp middag og en spinningtime, er det akkurat sjokolade og kaffe jeg er! Take it or leave it!