I går var jeg på kino og så Becoming Jane. Jeg elsket Pride and Prejudice (BBC-serien), men blir ikke automatisk trukket til kinosalen av pene kjoler og engelsk countryside. Likevel ble filmen en romantisk opptur etter en slitsom dag med overtidsjobbing. Det er noe med umulig kjærlighet!
Rammemessig blir opplevelsen likevel litt forstyrret av selve kinosalen. Filmen gikk i den nyeste av byens to luksus-saler, og det var ingenting å si på plassen i stolradene. Og et pluss for gratis kaffe, te eller kakao. Men skinnsetene bedrar. De ser fantastiske ut, med polstring overalt og en mykhet man vanligvis bare finner i stresslessversjon. Men jeg satt som en banan hele kvelden. Det fantes ingen støtte for korsryggen, og jeg måtte legge hodet ut på siden av stolen for å sitte nogenlunde komfortabelt. Og hvorfor er setene så "bråkete"? Hver gang man skifter stilling, og det må man ofte gitt ovennevnte omstendigheter, knirker og spraker det så man føler seg helt beklemt.
I den grad det er mulig å velge her i provinsen, kommer jeg til å foretrekke standardsalene fremover. Skuffende, Fønix.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Det får meg til å tenke på den gang jeg var på VIP-kino i Bangkok og setene var store stresslesser i velur som flippet ut en sånn hviledings til føttene når man lente seg bakover. Vel bakoverlent hadde man perfekt utsyn til lerretet.
ah-
det var var en kinosal det!
Ah - det var akkurat det jeg savnet. Slike stoler kommer med en forventning om at man kan lene seg bakover...
Den filmen vil jeg også se! Er Jane Austen-fan, og gleder meg (selv om en del fagpersoner har uttalt at den har lite å gjøre med virkelighetens Jane, det betyr ikke så mye hvis filmen er ok...)
Legg inn en kommentar