Major pillows. Major.

Det går litt trått nettmessig for tida, men jeg leser da litt, og så tenkte jeg at det kunne være nyttig med en liten historie fra røynda der Alliene samtaler med Ungdommen. I påvente av litt mer substans til fremtidige bloggpostinger, mener jeg:

Gutt, 25:
- Nei, lønn - det tenker jeg ikke så mye på. Bare jeg får dekket utgiftene mine til mobiltelefon og bensin, så går det greit. De faste utgiftene dekkes opp andre steder.
Alliene:
- Ok, så du har alternative inntektskilder da - driver du kanskje med eget firma?
Gutt:
- Nei.
Alliene:
- Neivel?
Gutt:
- Neida. De løpende utgiftene dekkes andre steder.

(Her ser jeg åpenbart ut som et spørsmålstegn, for gutten følger opp med:)

- Ja? Har ikke du barn?

Alliene:
- Jo... ? Har du? (??? tenker kontantstøtte og andre offentlige ytelser, men får det ikke helt til å stemme)
Gutt:
- Nei nei, men barna dine betaler vel ikke så mye?

(her faller krona endelig ned. Han har ikke barn - han er barn.)

Alliene:
- Aha - du bor hjemme hos foreldrende dine, altså.
Gutt:
- Nei nei, jeg har egen leilighet.
Alliene:
- Å.

Jeg lot ballen ligge selvfølgelig. Mens jeg følte meg som et litt tregt gammelt skinn med apokalyptiske tanker om kommende generasjoner og frykt for fremtiden løpende gjennom hodet.

Oppdatering:
Sånn kan det gå! Jeg leser nå til min store overraskelse og glede at jeg er/har vært nominert til Tordenbloggen og fått masse stemmer, men at jeg ikke kom videre i "The pulje of death". Takk til alle som stemte! Det er på ingen måte noe nederlag for meg å ikke gå videre - bare en stor bonus og inspirasjon at det fremdeles er folk som gidder å klikke innom en blogg som i det siste har ligget brakk.