søndag, november 09, 2008

Value of a life

Min halvannen måneder gamle datter lå og diet fredelig ved brystet. Verdibørsen surret i bakgrunnen, og for tiden er jeg naturlig nok en magnet for alt som har med spedbarn å gjøre. Plutselig spisset jeg ører.

I Spania er det født en liten gutt som kan redde storebroren sin fra alvorlig sykdom. Han er en genetisk match, og det er ingen tilfeldighet. Han er nemlig resultat av kontrollert assistert befruktning og fremdyrket fremfor andre forkastede embryoer til å bli sin storebrors frelser. I seg selv reiser dette mange og vanskelige spørsmål. Er det greit å dyrke frem et menneske for å redde et annet? Er det greit å bruke mennesker som middel? I Norge er dette fremdeles et stykke frem i tid.

Paralleller ble trukket til menneskeverd og filosofen Immanuel Kant og tanken om mennesket som middel i seg selv for å nå et mål. I dette tilfellet er det ikke kontroversielt, all den tid dette foreldreparet nok ville ønsket seg baby til, uavhengig av storebrors tilstand. Og de blir sikkert like glad i donorbabyen. Problemet blir i utvelgelsen og "designet". Og hvor skal grensen gå?

En kontroversiell filosof ved navn Peter Singer ble nevnt. Han mener vi mennesker kan bruke hverandre som rene midler. Han mener sogar at det i teorien er ok (og her må jeg nesten brekke meg i avsky mens jeg skriver...) å dyrke frem babyer for organenes skyld og så ta livet av dem etterpå. Dette på bakgrunn av at vedkommende mener vi mennesker ikke får bevissthet før vi er ca 2-3 måneder.

Snakk om pragmatisk forhold til livet. Til mennesket. Dersom han noen sinne har hatt mer enn avstandsbefatning med babyer, må han være den største kyniker i to sko. Ikke sjel?! Ikke bevissthet?! Ikke verdi? I min datters øyne har jeg forlengs sett en sjel, en vilje, en personlighet, en mening og et mål.

5 kommentarer:

Ellen sa...

AOL! Tror ikke Peter Singer kan ha egne barn, eller hatt nærkontakt med dem før etter spedbarnsalder.

Icerose sa...

Ikke har en bevissthet før vi er 2-3 måneder??? Som Ellen sier har nok ikke Singer egne barn. Alle foreldre vet bedre enn som så.

elisabeth sa...

Det er så forferdelig. Jeg blir helt matt av han Singer. Eller, mer redd egentlig. Redd for hva som kan skje dersom slike folk får for mye makt. Selv synes jeg t.o.m. abortspørsmålet har blitt mye mer vanskelig etter at jeg har fått barn selv, men jeg sier ja til selvbestemt abort iom at jeg innser at kvinner hadde tatt abort uansett, og da kan man jo like gjerne regulere det. Allikevel, at ikke babyer har sjel... tenk på alle de som fødes 3-4 måneder prematurt... FULLVERDIGE MENNESKER.
Bra innlegg.

røverdatter sa...

I forhold til hva jeg har lært om utviklingspsykologi så har denne Singer gått ut på dato. "Før i tida" trodde div. psykologer at barnet var i en slags "amøbemodus" til de var 2-3 mnd. Dette er jo tilbakevist for lengst. Det er bare å spørre eksempelvis Dion Sommer eller Daniel Stern.

Men for all del; Peter Singer kan jo tenke (les: filosofere) så mye han vil uten å måtte ha vitenskapelig belegg for hva som måtte falle han inn. En sånn påstand er, for meg, det samme som å si at lobotomi er smart å drive med.

alliene sa...

Ellen og Icerose: Nei, det tror ikke jeg heller.

Elisabeth: Ja, dette toucher jo abort-debatten, og jeg synes selv det er problematisk å sette grenser her. Jeg har, med kvaler, kommet til samme konklusjon som deg i den saken.

Røverdatter: Det ble i programmet sterkt poengtert at Singer er kontroversiell, og det er nok ikke så mange som identifiserer seg med utilitarismen trukket så langt som dette. Heldigvis.