mandag, juli 18, 2005

Dokumentasjonsfanatisme

Den fjerde filmen med sommerbilder leveres til fremkalling, og det slår meg nok en gang at mitt forhold til livs-/hverdags-dokumentasjon for noen muligens grenser til det patologiske:
  • Knipser mellom 15-20 filmruller i året. Antallet har gått noe opp de tre siste årene, men tok mye bilder før barna også. Mitt mjuII er med overalt.
  • Snurrer 7-8 digitale videokassetter årlig - minst.
  • Fører 5-årsdagbok - fem linjer hver dag.
  • En journal på hvert av barna - milepæler, gullkorn, situasjonsrapporter
  • Tre oppdaterte, gammeldagse fotoalbum (vårt pluss ett til hvert barn) - med datoer og kommentarer - ajourføres med maksimum tre filmers intervaller
  • Diverse mer eller mindre tidsrelevante skriblerier med ujevne intervaller
  • Herværende blogg

Normalt? Eller blir alt like verdiløst og pinlig som ungdoms-tidens klissete og klisjéfylte Pusurdagbøker - på sikt?

2 kommentarer:

Handbag sa...

Intet mindre enn imponerende! Patologisk, kanskje, mendet er en skatt for framtida du lager.

Ellen sa...

Pusurdagbøker er da ikke verdiløse - her ligger fragmenter fra monotone sos.øk-timer og forberedelser til de beste russefestene! =)

Jeg limer også inn i tre gammeldagse album, vårt felles og et til hvert av barna. Før brukte jeg å lime inn bilder etter 2 fremkalte filmer, men etter jeg selv fikk digitalkamera har dette vært vanskelig å gjennomføre. Så nå ligger jeg 6 måneder på etterskudd! Får se om høstværet kan gjøre noe med det ...

Jeg noterer også ned viktige hendelsesforløp som ferier og fritid i Filofaxen min. Og jeg blogger.

Prøvde også å føre nettdagbok for min eldste sønn, men ga meg da han skulle bli storebror. Det ble rett og slett for mye å holde oppdatert.

Ikke kast noe av det! Det vil få større verdi for både deg selv og familien din etterhvert som tiden går. Hukommelsen er ikke alltid til å stole på =).