tirsdag, juli 10, 2007

Skin deep

Du vet du har litt kjip hud når du får komplimenter for foundation'en du bruker. Ikke: "så fin hud", men: "for en fin foundation". Tiden har selvsagt lært deg at hudens karakter ikke lar seg skjule under lag med flytende eller finkornet liksomhud. Men ouch likevel.

Foundationleflingen begynte på videregående da jeg stiftet bekjentskap med Pierre Roberts grønne lille tube med matt brunkrem, som vi kalte det. Den var skummelt dekkende, og de av oss som falt for fristelsen så i bestefall ut som dukker i ansiktet. I verste fall hadde vi en ubarmhjertig alt for mørk/gul/rosa maske som avslørte seg selv med rester av brunkrem på skjortekraven og dårlig utjevning ved hårfestet og kjeveben. Jeg kjøpte min tube i smug og blandet den med mammas LdB i et fåfengt håp om at ingen ville se at jeg jukset litt. Men verden går fremover.

Av og til går jeg til hudpleier. Denne gangen falt jeg for fristelsen og brukte litt ekstra tid og penger på rens og massasje i samme slengen som øyevipper og bryn fikk en mørkere farge. Denne hudpleieren utøvet sitt yrke med støtte fra i.d.bare minerals. Du vet; swirl, tap, buff, repeat if necessary. Jeg vet det jo. At de jobbber på provisjon. Og jeg er skeptisk, men likevel et hjelpeløst offer for markedsføring av produkter som lover gull og grønne skoger når det gjelder hud.

Jeg forlot salongen adskillige lapper fattigere, og et dyrt pudder og en spesialkost (ekte hår, må vite, skal vaskes med shampo og balsam!) rikere. Og hold deg fast; dette til tross for at jeg en gang tidligere hadde kjøpt nøyaktig det samme produktet og bare vært sånn passelig fornøyd! Men dårskapen stopper ikke der.

Da jeg kom hjem, viste det seg at jeg hadde kjøpt en alt for lys nyanse for min lett sommerbrune hud. Med dette pudderet så jeg syk ut. Hva nå? - Kjøp et pudder i en mørkere nyanse, svarte hudpleieren da jeg gikk tilbake til salongen. Så har du ett til vinteren og ett til sommerbruk. Og jaggu. Jeg gikk ut av salongen ytterligere lapper fattigere og nok et pudder rikere.

Sucker x mange.

Men denne gangen traff jeg på fargen. Det er faktisk et godt produkt som gir meg illusjon av normal hud. Og komplimenter for en fin foundation.

2 kommentarer:

Handbag sa...

Pierre Roberts grønne tuber! Herregud, det var et blaff av nostalgi. Jeg har klart å komme meg ut av denne avhengigheten. Den ble kurert på en lengre hyttetur da utseendet betød mindre, og kjæresten sa at jeg var så fin uten sminke. Nå klarer jeg meg med litt til fest og de dagene da man bare MÅ. Det handler jo litt om hva man blir vant til å se i speilet også.

Delirium~ sa...

Jeg bruker som oftest foundation og får stadig komplimenter på min fine hud .. fordi foundtationen ikke synes. For naturlig sett har jeg nemlig ikke spesielt pen hud ser du.

Og den id-saken har jeg planer om å forsøke meg på til høsten!