Kunne sverget høyt og lenge på at det sto 01 på bussen fredag ettermiddag klokken 1615. Men da den tok en ukjent trasé og ingen andre passasjerer reagerte, måtte jeg innse det; jeg hadde gått på feil buss. Jeg hadde tatt 10'ern i stedet.
Jeg måtte bare kapitulere, sitte på tilbake og melde overgang til neste buss som gikk mer i min retning. Og da noen av mine mer opplyste medmennesker minnet meg om at det måtte være minst fem år siden ruten byttet navn til M1, var det bare å klaske seg selv i panna.
mandag, mars 17, 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
5 kommentarer:
Hehe... ammetåke allerede, frøken?;-)
Hehe, det var da også min første tanke, Anett...
Thihi! Sånn held eg også på for tida.
I følgje den såkalla folke-"visdomen" betyr det gut om ein er meir klønete og klumsete enn vanleg, så eg føyer nok eit "bevis" til lista, og skriv alt surret mitt på kontoen for testosteronfylt hulebuar ;o)
hehe... men altså, jeg må medgi at det hender oftere og oftere at jeg setter meg på bussen, for så å lure på om jeg egentlig gikk på riktig buss. Og jeg har definitivt ingen barn i magen å skylde på, alliene:)
-lin - se der var du ute av skapet, ja! :) Jeg har mer jentefølelse jeg, da... ;)
Anett - noen ganger er det nok litt placeboopplegg det der, ja. Jeg er gravid, hva er din unnskyldning, liksom!
Sidespor: Da jeg hadde fått tvillingene, opplevde jeg virkelig ammetåke i praksis. For etter å ha levd uten å bruke betalingskort i 3 uker ifbm fødselen, var koden rett og slett forduftet. Og den kom aldri tilbake. Det er det merkeligste jeg har opplevd. Det var bare helt... tomt da jeg skulle slå koden på Rema...!
Legg inn en kommentar