torsdag, juni 01, 2006

Nightmare on my block

Livet blir skjørt og de nære kommer nærmere når det ufattelige skjer og noen må synge Kjære Gud jeg har det godt i en begravelse der en alt for liten kiste som man må bøye seg ned til står fremst i kapellet.

Det er ikke min sorg, men kinnet har spor av salt og jeg knuger øyenstenene mine.
~~

spør ingen ikke noen
suser i stål i ljåen
spjærer åpen himmel
ingen er trygg på engen

skjærer høsten uten blund
uten hvile: blind & stum
snart der så her som lyn
røver øyenstenen din

tyven tyven
finnes ei den bot som bøter
sønderslitte hjerter
ei pardon sparer ingen
hugger ned alle som en

tyven tyven

alle er vi like
for ljåen
hadde han sjel var den en skjæres
røver de som skinner mest

tyven tyven
tyven tyven

røvet øyenstenen
smyger i skyggen
bare vi er igjen

tyven tyven

tok det han fant
alt har vi gjemt
blir aldri glemt
DumDum Boys

3 kommentarer:

lotten sa...

Salt her og.
Klem.

Unni sa...

Sterkt, Alliene. Jeg kaster et blikk på min babyjente som leker fredelig og er fortatt våt på kinnet etter smellkysset som ble plantet der av eldstemann på vei til barnehagen - og tenker at ingenting, ingenting må skje dem...

Anonym sa...

klump i hals og mage