Vil du tillate deg å bryte sammen? Kan du sette deg ned og overgi deg til gråten, angsten, utmattelsen, katastrofen? Selvsagt ikke, men innimellom går du tom og blir mottakelig for alle vare melodier og du hikster ukontrollert mens angstgråten herjer i brystkassen og stygge lyder velter over leppene dine.
Du er alene.
Hvis du ikke sier det høyt. Ikke innlemmer noen andre. Hvis du tar støyten selv. Blir det borte? Blir det snillere?
Er kostnadene ved medlidenhet, tårer og velmenende råd for høye til at du orker å investere, kjære du?
mandag, juni 26, 2006
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
10 kommentarer:
Ordene dine var færre en mine, men minst like bra.
Sender deg varme tanker.
veldig fint skrevet!
okl
Sterk tekst. Er usikker på hvor personlig og aktuell den er. Hvis den er det, oversendes en virtuell klem og varme tanker. Hvis ikke, får du det likevel.
Alt jeg kan si er at de som tillater seg å bryte sammen er sterkere enn jeg er. Det er mye mindre krevende å bare spille sterk enn å innrømme overfor andre at en har endel svake punkter.
Sterkt i kursiv igjen Alliene.
Av og til er jeg glad for at jeg er såpass lite skolert i debet, kredit og renteføtter ;o)
Gode tanker herfra også.
takk, alliene, for din tekst og din tanke! det er det derre med å våge å være svak. hvorfor så vanskelig for oss mennesker? hvem prøver vi å lure?
a
Lett å kjenne seg igjen i. Jeg vet ikke om jeg er helt enig med Marina, det koster å være tilsynelatende sterk også.
Veldig bra skrevet, og du får en klem av meg også. Uansett og samma hva. :)
Det koster både å være tilsynelatende sterk og det koster å være så svak som man egentlig er. Uansett tror jeg det lønner seg å være ærlig med seg selv. I hvert fall i lengden. Veldig fint skrevet.
Takk - alle.
Kjære Alliene. Å være nær er ikke lett. Tanker fra meg.
Legg inn en kommentar