Hvor var du?

Jeg var på vei hjem fra min første ordentlige jobb. Fremdeles fersk i gamet. Jeg hadde dokumentmappe(!) under armen, kåpe og oppsatt hår. Følte meg opprømt med tanke på introkurset i Oslo dagen etter. Siden jeg skulle reise tidlig og ikke var drillet i å tenke drosje, skjenet jeg innom et av byens hoteller for å høre om flybussens avgangstider.

I hotellets resepsjon var det ingen. Det virket i det hele tatt dødt i hele lobbyen. Jeg beveget meg innover, så etter ruteplanen, overrasket over at ingen kom meg til unnsetning. Så så jeg sammenstimlingen. Foran tv-skjermen i restauranten sto hele hotellets besetning og deler av dets gjester og nistirret hoderystende. Jeg kom akkurat idet det andre flyet krasjet inn i Tvillingtårnene. Eller kanskje var det bare en av de mange re-runs'ene som gikk resten av dagen, uken, månedene etter.

Jeg nærmest løp hjem og satte på TV'en mens jeg heseblesende fortalte min kjære at jeg trodde noe forferdelig hadde skjedd. Resten av kvelden satt vi måpende i sofaen.

Morgenen etter kom jeg som en av de siste inn på flyet. Synet som møtte meg glemmer jeg aldri. På annethvert sete satt dresskledte menn og kvinner med VG eller Dagbladet oppslått; det var bilder av krasjende fly overalt.

Det er alltid ganske stille på denne avgangen. Men denne morgenen tror jeg ikke de var noen av de reisende som snakket sammen.