torsdag, september 14, 2006

Marius og Kaktus

Det gule bygget der skoletannlegen har holdt hus siden min tid så fresht og nyoppusset ut på utsiden. Inngangspartiet hadde fått seg et skikkelig ansiktsløft. Stor var derfor overraskelsen da jeg kom inn i venteværelset. Her hadde tidens triste tann sannelig fått regjere. Respateksveggene var de samme. Stolene likeså. Og lukten. Den umiskjennelige lukten av desinfisering. Ukebladene hadde kommet et par årganger frem i tid - så vidt.

Det var første gang i tannlegestolen for mine to små, og dessverre måtte vi vente. Uheldigvis kunne vi se rett inn i ett av behandlingsrommene der en vettaskremt femåring lå under boret. - Æ vil ikke inn der, mamma! Jeg kunne forsikre henne om at vi skulle til en dame, så vi skulle nok ikke inn dit. Akkurat idet det var i ferd med å bli skikkelig skummelt der inne, hadde tannpleieren vett nok til å lukke døren.

- Mamma! Hva er det? Jeg snudde meg og gjenkjente øyeblikkelig den antikvariske tannlegestolen i hjørnet på venterommet. Hilfe, den hadde jeg glemt!, tenkte jeg. Den ser virkelig ut som inventar fra et redselskammer. Jeg fortalte at det var en gammel, rar stol som tannleger brukte før i tiden, for eksempel da oldefar var liten gutt.

Ennå måtte vi vente litt. - Mamma? Se på ho jenta! Ho er veldig, veldig lei seg! Jeg snudde meg mot det eneste bildet på veggen; en plakat med påskriften "Hva gjør du hvis ditt barn skader seg?" og bilde av en ulykkelig, gråtende småjente. - Jada, men det er ikke fordi hun har vært hos tannlegen - hun har slått seg, måtte jeg forsikre. Det tenksomme uttrykket hans gjorde meg litt i tvil om han kjøpte forklaringen.

Endelig ble det vår tur. Tannpleieren var heldigvis flink fortalte om Karius og Baktus med stor innlevelse. Det var imidlertid et svare strev å få den ene av ungene til å åpne gapet slik at tannpleieren kunne "telle tennene". Sant å si hadde jeg full forståelse for det...

* Med tannpuss to ganger om dagen og Flux hver kveld satser vi stort på nok en null-hull generasjon, og so far so good!

7 kommentarer:

Anonym sa...

Same shit - new wrapping. Til å bli svett av.

TL

andreas sa...

Jeg har heller ikke helt skjønt det med permer på venteverelse; på den ene siden kan det stå: Har du tannlegeskrekk, på den neste er det makrobilder av en kjeft, så oppspist av karies og belegg, at man strever med å kjenne igjen noe som kan kalles tenner.

DET gir tannlegeskrekk det!

Røverdatter sa...

Skoletannleger er og blir en egen rase tror jeg. Vi hadde en middelaldrende dame som var sur og streng. (Skolens skrekk naturlig nok.)
Null-hull har, desverre, aldri eksistert i mitt vokabular og skoletannlegen proppet kjeften min full av amalgam (som sikkert ikke skrives sånn). Bedøvelse var et ikke-tema ved boring og da jeg måtte trekke en melketann (da fikk jeg bedøvelse) i 3. klasse gadd hun ikke vente til mamma kom for å holde meg i hånda. (Riktig så pedagogisk)
At jeg ikke har utviklet tannlegeskrekk er derfor et under i mine øyne. I 6. klasse bytta til en privat tannlege. Meget flink og verdt pengene. Amalgamen skiftes nå ut med hvit plastikk og jeg får bedøvelse når/hvis jeg vil. :)

Moralen er: Hvis man har mulighet og penger; benytt tannlege med privat praksis...

Skorpionkvinnen sa...

Datter her i huset var en meget bestemt frøken og nektet plent å åpne munnen for tannlegen mange ganger da hun var liten. Jeg har vært både fryktelig flau, utrolig irritert på upedagogiske tannleger, og sinna på trassig unge...

Guri sa...

Er det berre der eg kjem frå at den offentlege tannlegen er heilt ok? Når eg var liten var det altid snille tannlegar og assistentar med små overraskelsar (leiker altså) på lur til snille born.

At Se&Høret på venterommet er fem år gamalt er vel strengt teke noko ein ikkje kan klaga på all den tid tannlegane driv i tannhelsebransjen og ikkje i underhaldingsbransjen... ;)

alliene sa...

TL: :)

Andreas: Jeg blir også regelrett syk av å se på råtne tenner, så denslags skremselspropaganda vil jeg ha meg frabedt...

Røverdatter: Selve tannlegeopplevelsen var vel i og for seg grei nok, det var opptakten på venterommet jeg reagerte mest på.

Skorpionkvinnen: Jeg har litt i vente, altså? Hmmm... :)

Guri: Som sagt var tannpleieren helt ok, og joda, ungene stupte ned i boksen med "premier", så det endte bra til slutt! :)

Det med ukebladene var ingen klage - snarere en observasjon.

Melusine sa...

Hm, ja, de kunne da gjort det litt mer "barnevennlig"...
Forøvrig deler jeg en del av røverdatter's erfaringer med skoletannlegen; det førte til en aldri så liten tannlege-skrekk. Men jeg stiller opp, altså. Og får tennene ordnet. Håper dine små håpefulle får et berde inntrykk etterhvert :)