onsdag, mars 07, 2007

Hva vet du?

Dette er mitt bidrag til Nordstafett 07.


Fortell om prosessen som ledet til din endelige beslutning om å konvertere til islam, og om hvordan du, som kvinne, aldri har vært lykkeligere.


For fem år siden ble jeg muslim. Hele bygda rister på hodet, men det bryr jeg meg ikke om, jeg bor der ikke lenger, og dessuten har jeg alltid vært en raritet i deres øyne. Kvinne og norsk muslim. Det provoserer deg visst at jeg aldri har vært lykkeligere enn nå, men hva vet du? Hva vet du om mitt liv frem til den dagen da jeg, med overbevisning, fremførte den muslimske trosbekjennelsen og kunne kalle meg en sann muslim?

Du spør deg hvorfor. Alle lurer på hva kvinnen fra bygde-Norge gjør i en moské i hovedstaden. Lur i vei. Så mye du lyster. Nei, jeg gir deg ingenting, jeg fryder meg, du får bruke fantasien.

Forklaringen kunne være at jeg for eksempel hater svinekjøtt. Det lukter vondt, det smaker fordervet kylling, det er ekkelt. Griser er overdimensjonerte, genmodifiserte husdyr som spiser kadaver. Og visste du at griser ikke svetter gjennom huden? At avfallsstoffene sirkulerer rundt i kroppen deres og bidrar til å gjøre dem full av slagg og urinstoffer som siver ut i kjøttet?

Forklaringen kunne også være at jeg var møkk lei av å lete etter lykke og aksept i en flytende og grenseløs verden rundt meg. At jeg alltid har vært på jakt etter et godt system som kan gi meg de rammene jeg trenger for å trives. Kanskje vokste jeg opp uten barnetro og søkte meg til det rigide da jeg endelig tok et verdivalg og konverterte til verdens mest utskjelte religion?

Eller kanskje har jeg truffet min utkårede på nettet?Kanskje chatter vi daglig, kanskje har jeg endelig funnet en sjelefrende etter et langt og ulykkelig ekteskap? Kanskje planlegger jeg å flytte utenlands, og må konvertere for å bli akseptert i mitt kommende hjemland?

Hvem er du til å dømme meg? Til å kreve en forklaring?

Når jeg vender meg mot byen du vet, de gangene om dagen jeg skal, må du gjerne lure på om jeg i bønnen holder ljugekors. Enten du er barnet, moren, naboen min eller Hvermansen, har du faktisk ikke noe valg annet enn å akseptere mitt valg. Og stole på at jeg er trygg nok i meg selv til å stå for denne i Norge, eller Verdens Navle om du vil, politisk ukorrekte handlingen.

Lykke måles i en subjektiv målestokk. At jeg aldri har vært lykkeligere enn nå, betyr ikke at du må følge min oppskrift. Ta ansvar for deg selv og din egen lykke og la meg ha min i fred.


***

[Jeg bare MÅ ha en post-post til denne her...

Jeg har vridd hjernen, Sissel, og jeg har vært litt slukøret og nesten irritabel av å gå å tenke på denne oppgaven. Jeg møtte fort mine egne fordommer og oppdaget at jeg hadde en formening om at kvinner og islam er en dårlig kombo, jeg visste umiddelbart at jeg selv aldri kunne vært muslim (fordi jeg aldri ville gått fra ett rigid tankesystem til et annet), og jeg kjente at dette er vanskelig å skrive noe om uten å tråkke noen på tærne. Min løsning blir derfor like konfliktunnvikende som resten av denne bloggen. Rett og slett fordi jeg ikke aner hva som skulle få meg til å konvertere til islam og fordi jeg personlig aldri kunne se meg selv som lykkelig innenfor dette systemet. Takk skal du fanken meg ha for en real utfordring, Sissel.]

***

Vi løper videre til Fru. W.

Hvordan vil du selge fantasy-sjangeren til et publikum som sovner 20 sider inn i Ringenes Herre?

6 kommentarer:

othilie sa...

Jeg syns i grunnen det var et klokt lite stykke du har skrevet her. For det er subjektivt å ta et slikt valg,man kan si en masse om hvilke verdier og praksiser som gjør at en velger det ene foran det andre og det provoserer som oftest. Du sier noe generelt, at respekt er et utgangspunkt, uten respekt for seg selv som individ og uten å motta repsekt fra omverdnen så blir et slikt valg uforståelig for de fleste.

Jeg har selv vært i en posisjon der det var naturlig å vurdere og konvertere til islam men det hele har alltid stått og falt på min manglende religiøsitet. Uten den er det ikke et reelt valg man har, følte jeg i alle fall. For jeg mener utfra egne erfaringer at den frie, selvstendige kvinnen også har plass og gode muligheter for ekspansjon innefor islam og at å konvertere ikke nødvendigvis er en falliterklæring med tanke på kjønn (likestilling, rettigheter osv) som vi liker å tro.

:-)

alliene sa...

Takk for en fin kommentar, Othilie.

røverdatter sa...

Ja, denne klarte du bra! Og gratulerer med kvinnedagen i dag. :)

alliene sa...

Gratulerer rett tilbake, Røvis!

Anonym sa...

Bla-bla-bla... nordmenn som konverterer til islam er landsforrædere, og bør stilles opp mot en mur og henrettes ved skyting.

alliene sa...

Det der får stå for din regning, Anonym.