Okke som. Tre ganger i løpet av en kort periode har jeg blitt rammet av en gjenstridig hodepine. Øynene føles som om de er på vei ut av hodet, og bakhodet er stramt og ømt (det er nok det nærmeste jeg kommer migrene, heldigvis). Felles for disse tre dagene er at jeg av ymse grunner ikke har drukket kaffe.
Det sies at kaffe i moderate mengder (visstnok 6-8 kopper pr dag, noe som er mye mer enn hva jeg inntar) ikke er skadelig, snarere helsebringende! Hm. Mer eller mindre seriøse tester har vist at jeg muligens likevel er avhengig?
Normalt merker man ingen symptomer om det daglige antall kopper kaffe reduseres.Imidlertid kan en plutselig reduksjon i forbruket gi enkelte personer symptomer som hodepine eller sløvhet. I en undersøkelse fant man at halvparten av de personene som deltok i undersøkelsen fikk hodepine da de plutselig sluttet å drikke kaffe (skjønt 6% også led av hodepine da de drakk kaffe). Forskere poengterer at selv om et opphør i forbruket av stoffer (her koffein) kan gi enkelt ubehagelige symptomer, behøver det ikke nødvendigvis bety at stoffet er et avhengighetsstoff.
Diagnose: Ikke avhengig, altså.
Det er uansett på høy tid å innse at jeg på umerkelig og snikende vis har blitt ei skikkelig kaffekjerring!
9 kommentarer:
Hmm - Når folk (det er flere enn deg!) klager over at de får hodepine utpå dagen etter å ha gått glipp av kaffekoppen(e) på morgenen vil jeg absolutt kalle det en avhengighet.
Jeg tror forøvrig at 90% av kundebesøkene mine inneholder kommentarer som:
- Nei takk, jeg er ikke så god på denne kaffedrikkinga jeg.
- Ellers takk, jeg har ikke blitt så voksen ennå.
- Nei, jeg har fortsatt ikke begynt.
osv... osv...
Bit tennene sammen, krek deg over til nærmeste barrista, hev en abstinensskjelvende hånd og be om det du vet. Ta med en til meg også.
Jeg fikk hjerteflimmer (er det det det heter - når hjertet hopper over et slag?) i en alder av 30, og min legevenn spurte meg om jeg drakk mye kaffe... Hvorpå jeg prompte kuttet ned på kaffeforbruket og det gikk over. Betenkelig... Men det var en trist dag da Miss Silvia brått og uventet ikke ville mer. Vi tok henne med et sted hvor hun får god pleie og håper hun kommer tilbake til oss i gammel storform. (Miss Silvia er kaffemaskinen vår.)
Jeg nikker megetsigende, mens jeg drikker min andre kopp kaffe på en halvtime. Svensk mørkrostad kaffe. Åff kårs.
pcb - ja, jeg bryr meg ikke så mye om hva de kaffefolkene sier - ingen tvil om at kroppen min er avhengig i alle fall... Og samme her, jeg opplever også disse kommentarene, så kanskje det er ut med kaffe nå, da?
Rambukk, jeg tror jammen jeg skal ta deg på ordet i dag. Og en dblesp - coming up and your way!
Unni - skummelt. Hjerteflimmer er for gamle folk... Fikk litt vondt av Miss silvia, da...
Anett - enjoy!
Kaffekjerring er en fin ting å være, spør du meg!
Jeg må holde meg unna kaffe og lukten av kaffe når jeg har migrene, men ellers får jeg aldri hodepine eller andre plager hverken av å drikke eller ikke drikke kaffe. Jeg lever i den overbevisning at litt kaffe er sunt!
Og kaffe skal være varm og sterk, i likhet med Anett over her vil jeg ha svensk mörkrostad traktekaffe, eller en god espresso/americano...
Hei der!
kaffe er en bra ting ja.
Har lært på jobb her at vår største antioksidantkilde er kaffe... Så pøs på!!
Ole
S-kvinnen - ja, men jeg har liksom alltid hatt et bilde av meg selv som en som ikke drikker så mye kaffe at jeg kvalifiserer til den tittelen. Men det bildet er nå oppe til mental revisjon...
Heisann Ole - long time no c! ;) Men ser du er travelt opptatt med å drikke kaffe på den nye jobben, så du er tilgitt.
Jeg synes det er hyggelig og moro at det ikke bare er jeg som plutselig har blitt kaffekjerring på "mine eldre dager". Det snek seg liksom bare opp på meg, og jeg som ikke engang kunne utstå en eneste slurk kaffe for tre år siden. Nå drikker jeg kaffen svart og et par hele kopper om dagen!
Legg inn en kommentar