Mini-poll

Nyeste ankomne t-skjorte-ervervelse er tema for diskusjon. Selv synes jeg det er en herlig tvetydig mening i denne her, mens andre tolker den svært ensidig.

Så hva skal vi si? Er dette en trussel? Eller et løfte?

And it feels good

For en tid tilbake fikk jeg et godt tips. I det siste har jeg handlet på det, og det som før var et aldri så lite irritasjonsmoment i hverdagen er snudd til skadefryd.

Nå fryder jeg meg når jeg mottar adressert snikreklame (lån-søtti-millioner-uten-sikkerhet-typ) med svarkonvolutt. Jeg fjerner alle spor som kan lede tilbake til meg og putter alt sammen i returkonvolutten. Gjerne sammen med enda litt mer reklame, men ikke så mye at mottaker lukter lunta før konvolutten er åpnet.

Og adressaten har jo allerede betalt portoen.

Cherry lady

Så kom det sannelig en sommerdag.

Hva passer bedre enn å benytte anledningen til flere kulinariske krumspring? Denne gangen må jeg ha litt mer tålmodighet enn sist, men til gjengjeld vet jeg at resultatet blir bra. Planen er hjemmesnekra kirsebærlikør til jul!



Sure kirsebær... Mmm, jeg spiser dem gjerne rett fra treet. Mer enn gjerne på iskrem. Og også altså som likør.



Et stort Norgesglass fyller man på ti minutter når trærne bærer slik som i år. I fjor var kirsebærhøsten sørgelig, men i år er det veldig bra.



Pent, ikke sant?



Så fyller man glasset med sukker. Så mye man får plass til.



Deretter fylles glassene med brennevin. 60% helst. Alkoholinnholdet reduseres naturlig pga sukkeret, så sluttproduktet holder ikke en så høy prosent.

Deretter vender man glassene med jevne mellomrom helt til sukkeret er oppløst. Det tar et par dager. Så skal glassene stå i seks måneder.

Til jul kan jeg nyte en naturlig og helt annerledes kirsebærlikør som smaker fortreffelig. Og som om ikke det er nok: De marinerte bærene smaker fantastisk med vaniljeis...

We'll always have Dublin

Ferien er halvfull/halvtom, og jammen er jeg glad for at vi har en fantastisk Dublin-tur å se tilbake på. Nå sjekker jeg desperat restplass.no og andre lignende sider. Sammen med halve Norges befolkning ser det ut til.

Bill mrk "værsyk sommerjente"

Picasablogging

Test...

Skin deep

Du vet du har litt kjip hud når du får komplimenter for foundation'en du bruker. Ikke: "så fin hud", men: "for en fin foundation". Tiden har selvsagt lært deg at hudens karakter ikke lar seg skjule under lag med flytende eller finkornet liksomhud. Men ouch likevel.

Foundationleflingen begynte på videregående da jeg stiftet bekjentskap med Pierre Roberts grønne lille tube med matt brunkrem, som vi kalte det. Den var skummelt dekkende, og de av oss som falt for fristelsen så i bestefall ut som dukker i ansiktet. I verste fall hadde vi en ubarmhjertig alt for mørk/gul/rosa maske som avslørte seg selv med rester av brunkrem på skjortekraven og dårlig utjevning ved hårfestet og kjeveben. Jeg kjøpte min tube i smug og blandet den med mammas LdB i et fåfengt håp om at ingen ville se at jeg jukset litt. Men verden går fremover.

Av og til går jeg til hudpleier. Denne gangen falt jeg for fristelsen og brukte litt ekstra tid og penger på rens og massasje i samme slengen som øyevipper og bryn fikk en mørkere farge. Denne hudpleieren utøvet sitt yrke med støtte fra i.d.bare minerals. Du vet; swirl, tap, buff, repeat if necessary. Jeg vet det jo. At de jobbber på provisjon. Og jeg er skeptisk, men likevel et hjelpeløst offer for markedsføring av produkter som lover gull og grønne skoger når det gjelder hud.

Jeg forlot salongen adskillige lapper fattigere, og et dyrt pudder og en spesialkost (ekte hår, må vite, skal vaskes med shampo og balsam!) rikere. Og hold deg fast; dette til tross for at jeg en gang tidligere hadde kjøpt nøyaktig det samme produktet og bare vært sånn passelig fornøyd! Men dårskapen stopper ikke der.

Da jeg kom hjem, viste det seg at jeg hadde kjøpt en alt for lys nyanse for min lett sommerbrune hud. Med dette pudderet så jeg syk ut. Hva nå? - Kjøp et pudder i en mørkere nyanse, svarte hudpleieren da jeg gikk tilbake til salongen. Så har du ett til vinteren og ett til sommerbruk. Og jaggu. Jeg gikk ut av salongen ytterligere lapper fattigere og nok et pudder rikere.

Sucker x mange.

Men denne gangen traff jeg på fargen. Det er faktisk et godt produkt som gir meg illusjon av normal hud. Og komplimenter for en fin foundation.

Ellen har bedt meg fortelle om livet mitt for 20 år siden - i 1987.

- Jeg hadde sommerjobb som søppelplukker og tjente 3442,60 kroner på 12 dager.

- Jeg konfirmerte meg i Frikirken, og jeg ble speiderleder samme sted, men valgte å ikke melde meg inn i menigheten.

- Jeg gikk i 8./9. klasse og tenkte ikke nevneverdig på hva jeg skulle gjøre senere i livet. Jeg hadde nok med å være flink og snill.

- Jeg fikk krøller over natten etter et frisørbesøk, og alle trodde jeg hadde satt permanent.

- Jeg fikk en lærepenge om solbeskyttelse. Om sommeren ble jeg uanstendig brun etter overnattingsturer på holmer og skjær med vennegjengen, og jeg fikk etterhvert hvite, tørre pigmentflekker i ansiktet. (Krise!)

- Jeg gikk med Ball-genser, seilersko og seilerlue (ikke spør...), og jeg brukte kongeblå mascara...

- Om sommeren dro jeg på OASE i Ekeberghallen i Oslo og ARENA med Petra-konsert på Dvergsnestangen, sammen med venninner. Jeg var sommerforelsket.

- Jeg hørte på T'Pau, Glenn Medeiros og Rick Astley. Snuste riktignok på Supertramp og Pink Floyd via eldre venner, men hadde ikke akkurat finpusset musikksmaken helt...

I det hele tatt var jeg en halvpinlig og uferdig versjon av dagens alliene. Jeg er glad jeg ikke skal reise fra 1987 til 2007 igjen.

Røverdatter, hvor og hvem var du i 1987? Og hva med deg, Skorpionkvinnen?

Cats and dogs and rats and frogs

Jeg har sittet på fingrene mine i flere dager, men nå klarer jeg ikke holde meg fra å slippe et aldri så lite hjertebrøl:

Det er ikke sånn ferievær jeg vil ha!

Dette er nitrist.

Det skal være så varmt at du ikke trenger tenke på om du skal ha shorts eller bukse, det skal være til å sitte ute selv om det er overskyet, det skal være enkelt å aktivisere barn med krabbefiske og bading, jordbærene skal spises ute, rosévinen skal nytes på terrassen, regntøy og støvler skal være fremmedord, rægeskallet skal kastes i sjøen direkt, og ølet drikkes rett fra boksen på et svaberg.

Vel. Dublin venter i neste uke. Er vel da sola kommer, tenker jeg.

Abracadabra

I går var jeg innom en leketøysforretning der ekspeditøren gjorde barna storøyde da han tryllet bort en stabel med mynter.

Selv ble jeg egentlig ikke så imponert. Jeg er mye flinkere. Til å få penger til å forsvinne, mener jeg...

Connected

Nettforbindelsen er gjenopprettet. Ferien er i gang. Det pøsregner. Jeg er småsyk.

Og jeg har bryllupsdag i dag.