From all of me to all of you

Riktig god jul!

Foggy minds

Jeg må slutte å sminke meg i bilen. Fredag morgen holdt jeg på å stikke mascarakosten midt i iris.

Radioen var på, og det handlet selvsagt om tåka og forsinkelsene ved landets flyplasser. Så kom en stakkars forsinket bergensherre som sammenlignet forsinkelser og overnatting på gulvet med tilstanden i en flyktningeleir!

Jeg forstår at det er trist å ikke komme hjem til avtalt tid. Spesielt akkurat i disse dager. Men jeg forstår ikke sammenligningen. Ikke i det hele tatt.

Kanskje en idé å ønske seg nye perspektiver til jul?

Rest in peace

1921 - 2007

Five days away

Dette er en test!

Og da er jeg i gang med mobilblogging også, gitt.

Shooting again soon

Jeg blir egentlig ganske oppgitt over at den største leverandøren av mobiltjenester til bedrift ikke leverer. Det medfører at jeg for 3. gang på ett år må bytte telefon og ta jobben med å kopiere og overføre alle data til et nytt apparat. Men aldri så galt at det ikke er godt for noe. Nå får jeg både automatisk tastelås og finfint kamera på telefonen. Kanskje våkner denne siden til liv igjen etterhvert?

That time of year...

1. Hva gjorde du i 2007 som du aldri har gjort før?
Jeg hadde spa for første gang, og der fikk jeg håret vasket og kroppen peelet av en fremmed mann.

Og så dro jeg på ferie med mann, uten barn - utenlands. Det var litt skummelt, men fint når man bare fikk satt seg på flyet.

Yoga-kurs.

2. Holdt du nyttårsforesettene dine. Og vil du lage nye?
Delvis og ja.

3. Ble noen som står deg nær mor eller far?
Nei, det tror jeg faktisk ikke, men dette har jo rørt meg da!

4. Døde noen som sto deg nær?
Nei. Men det gjenstår å se om jeg svarer det samme 31. desember.

5. Hvilke land har du besøkt det siste året?
Danmark, Sverige, Tsjekkia og Irland

6. Hva ønsker du deg neste år som du har savnet?
Treningslyst. Tur til NY. Kanskje i 2008...

7. Hvilke datoer i 2007 vil du aldri glemme, og hvorfor?
Blank.

8. Hva er det største du har oppnådd i år?
Aner ikke. Jeg er så kjedelig at jeg svarer jobben igjen...

9. Hva var din største nedtur?
Vet ikke.

10. Har du vært syk eller skadet?
Nei - ganske frisk har jeg faktisk vært i år! *knock wood*

11. Hva var ditt beste kjøp?
Ny sykkel og badekar. Og piggdekk til sykkelen!

12. Hvem fortjener din hyllest for oppførselen sin?
De som står meg nær og som ser meg. Og så må jeg gi litt kudos til denne damen som har snakket så fint og åpent om kriser i livet.

13. Hvem sin oppførsel gjorde deg nedstemt/lei deg?
Ingen spesielle.

14. Hva gikk mesteparten av pengene dine til?
Barnepass, husholdning, nytt bad og utdendørsprosjekt. Og en hemmelig reisekonto...

15. Hva gjorde deg veldig veldig veldig oppspilt og glad?
Dublin. Afterski i Åre.

16. Hvilken sang [artist] vil alltid minne deg om 2007?
Jan Eggum. Akkurat som 1997.

17. Sammenlignet med denne tiden i fjor, er du ...
a. Gladere eller mer nedstemt? gladere.
b. Tynnere eller tykkere? tykkere
c. Rikere eller fattigere? Litt rikere.

8. Hva skulle du ønske du gjorde enda mer av?
Skrive, lese, danse. Trene.

19. Hva skulle du ønske du gjorde mindre av?
Lytte til perfeksjonisten i meg.

20. Hvordan vil du tilbringe julen?
Hjemme med venner og familie. Nesten bare i andres stuer i år.

21. Ble du forelsket i 2007?
Stadig forelsket.

22. Hvor mange one-night stands hadde du?
Ingen i år heller, gitt.

23. Hva var ditt favorittprogram på TV?
Heroes, House MD og Forbrydelsen. Og så må jeg jo si Sex and the City, siden jeg pløyde gjennom hele serien i høst.

24. Hater du noen nå som du ikke hatet på denne tiden i fjor?
Nei.

25. Hvilken bok er den beste du har lest i år?
Atonement av Ian McEwan var ganske finurlig.

26. Hva var årets beste musikalske oppdagelse?
Huff. Nå følte jeg meg gammel, nå! Jeg prøver å sveipe innom min gamle favorittkanal P3, men det blir bare ikke helt det samme etter 35...

27. Hva ønsket du deg – og fikk?
Ny sykkel og anledning til å sykle til jobben! Og bad med badekar!

28. Hva ønsket du deg – og ikke fikk?
Lister på badet. [og akkurat nå fikk jeg bekreftet at det blir lister på badet i morgen! Så da vet jeg sannelig ikke!]

29. Hva var årets beste film?
Hm. Jeg har ikke kjent min besøkelsestid på kino i år. Men jeg likte ganske godt Notes on a Scandal. På dvd har jeg fått med meg atskillig mer - blant annet likte jeg godt Crash, The Departed, Babel og 21 grams. Og Garden State. Ikke nye filmer, akkurat.

30. Hva gjorde du på bursdagen din?
Svært lite, tror jeg. Ble en rolig feiring med familien i år.

31. Hvilken enkeltting/-person har gjort året mye mer tilfredsstillende?
Sykkelen. Og (igjen) mange fine mennesker - ingen nevnt, ingen glemt.

32. Hvordan vil du beskrive klesstilen din?
Sort er basisfarge. Inkonsekvent. Mangler alltid noe. [det er ikke blitt så mye bedre siden i fjor… eller i forfjor for den saks skyld]

33. Hva har holdt deg i mental balanse?
Jobben, familien, samtaler om livet. Gåturer og sykkelen. Yoga var fint, men jeg får det ikke til på egenhånd... :(

34. Hvilken kjendis likte du best?
Han her gjorde seg i alle fall godt på nært hold!

35. Hva i politikken har opprørt deg mest?
Where to start? Jeg orker ikke.

36. Hvem savner du?
Søstrene igjen.

37. Hvem var den beste nye personen som kom inn i livet ditt?
Ingen som utmerket seg spesielt.

38. Fortell en viktig livsvisdom du har lært i år?
Jeg tror jeg har lært meg å stå litt mer i ting. Ikke tenke at alt blir så mye bedre når bare... osv. Og jeg lærer stadig .

39. En sangtekst som oppsummerer året ...
Vanskelig.

Det er bare å følge på for de som føler seg kallet eller fristet.

Parce que je le veux bien

I den vennegjengen jeg vanker, er det befriende lite fokus på merkevarer, design, dyre biler og høy inntekt. Det er nok fordi vi stort sett svømmer rundt i samme middelklassebasseng alle sammen. Derfor lar jeg meg enkelt sjokkere over gårsdagens Magasinet i Dagbladet der det fremgår at mange handler svært, svært dyre klær til helt små barn. En dunjakke til 2.300 til en ettåring er comme il faut, og jeans fra HM, nei det kjøper vi bare ikke.

Nå når det nærmer seg jul og desemberlønninga er i boks, er det bare å brette opp ermene for å ta fatt på årets shoppingmarathon. Jeg hjertesukket litt til en kollega – vet du i fjor brukte jeg x antall tusen på julegaver, og vi er moderate! Hvorpå hun fnyste og sa, bare vent; det der er jo budsjettet kun på ungene hos oss. Større barn = større utgifter. Jeg ser dette, men det skremmer meg når barn/ungdom som intervjues i lokalavisa definerer kvaliteten på julegaven ut fra prislappen på den. Og begynner du med Burberry til ettåringen din, spørs det om den samme tenåringen ikke vil bli misfornøyd med alt annet enn en BMW til attenårsdagen og leilighet i 20-årsgave.

Ingen overhengende fare for et slikt forløp i denne leiren. HM brukes flittig, og vi er gode på gjenbruk av barneklær venner imellom. Men alt er relativt, og vi flirer godt når representanter fra foreldregenerasjonen lar være å kjøpe en svinedyr marsipan til jul, bare på grunn av prisen. Hvorfor skal vi ikke unne oss det lille ekstra? Vi fortjener det jo! Vi har jo tross alt råd til det!

Vi er Fordi vi fortjener det-generasjonen. Og når vi måler egenverdi i penger og forbruk, står vi i en viss fare for å oppdra en Må ha det. Bare må ha det-generasjon.

En vennegjeng jeg kjenner litt til har gått sammen om å lage en avtale. I hele 2008 skal ingen av dem kjøpe nytt tøy. De arrangerer i stedet byttekvelder. Dette er delvis et eksperiment, delvis et slags statement. Jeg må si jeg er fascinert. For selv om jeg kjenner på et engasjement i forhold til disse tingene, møter jeg meg selv i døra og ser at det virkelig ville kreve mye av meg å gjennomføre noe slikt.

Relativity

... og dagen etter synes han fremdeles det er godt å leve.

Det er i sannhet underlig dette med Livet og Døden. Når du tenker at noen må være mett av dage, vil de fremdeles leve til i morgen.

Det får meg til å tenke på Linn Ullmanns bok Nåde (2002).

Betwixt and between

Første søndag i advent. I dødens forgård. Det som så ut til å skulle gå fort, har nemlig tatt lang, lang tid. Og som så mange dager før, har vi trodd at dette kom til å bli Dagen. Pustepausene var mange, slimet surklet i brystet og pulsen var svak. Jeg satt ved sengen og siden ved telefonen og ventet på Døden.

Men slik ble det ikke. I kveld kviknet han til. (Alt er selvsagt relativt.) Igjen.

Det er så underlig å vente på Døden. Så underlig når døden blir en del av hverdagen. Når den blir så triviell som i "blir det i dag eller i morgen, tro?"

Men slik er det akkurat nå.

Det kommer ikke til å snu. Det går bare en vei. Det er bare å tenne lys. Og vente.