Forever remain silent?

Jeg boikotter stadig lokalavisa som med nesten bare husstandsabonnenter for eksempel ikke forstår at den ikke trenger å etterligne tabloidene med å trykke krigstyper og gruoppvekkende bilder av en dømt barnemorder på førstesiden når vedkommende søker permisjon for å snakke om sin uskyld(!) på journalistkonferanse.

Jeg blir imdlertid lettet og glad for at sjefredaktøren for denne avisen tross alt forstår at dette er en unødvendig invitasjon. Men igjen blir jeg ambivalent til at det er myndighetene som nekter ham permisjon som faktisk stopper sirkuset, ikke journalistlagets egeninnsikt.

Om han får saken sin gjenopptatt, er det helt i orden at han får snakke. I rettsalen. Ikke direkte til publikum all den tid han er dømt og ikke er ferdig med å sone sin straff. Det er mulig at han har en interessant historie å fortelle, sett fra medias synspunkt, men han er dømt og dermed fratatt retten til å ta den arenaen som "de pårørende har hatt monopol på", som advokaten hans så fintfølende fikk sagt det.

Det kan være så følelsesmessig engasjert et standpunkt som det vil; jeg har faktisk ingen interesse av å høre hva han har å si inntil videre.