Julekortene er skrevet og ligger klar. Og i dag har jeg gått helt av skaftet. Jeg har stukket ut pepperkaker. Sånne tykke, myke med en secret ingredience. Riktignok var det ikke jeg som laget deigen, men dog. Og det var virkelig en hyggelig ting å gjøre sammen med en venninne mens Lille Regnbue tok formiddagsluren på verandaen.
Og ikke nok med det: Lussekattene står i ovnen. Det er faktisk en bitteliten sensasjon. Jeg mangler nemlig gjærbakstgenet. Da jeg og en venninne hadde skolekjøkken sammen, tryllet hun frem de flotteste gylne boller. Mens mine, som kom fra samme deigen, ble tørre, harde og daustekte.
Jeg tror jeg var i form til en utfordring i dag, så jeg bestemte meg for å friste skjebnen. Og ikke noe tørrgjær eller gurkemeie her i gården - neida, vi snakker skikkelig safran til en liten formue og ferskgjær. Men heldigvis gikk det over all forventning. Og her er resultatet. Jeg er rett og slett nögd med meg selv, altså!
Og hvis noen synes jeg er vel kvitrete og nögd i dag, så kan jeg illustrere forbedringspotensialet mitt med å henvise til forrige gang jeg fristet skjebnen på julekjøkkenet - til glede for nye lesere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar