Counting 2: Like, merry Christmas...

- Nei! Han slår henne! Nå tar han kvelertak! Jeg går ut - kom!

Det er kollegaen min som roper fra vinduet. Hun leverer raskt Lille Regnbue tilbake til meg, og forsvinner ut med en annen kollega. Jeg blir stående inne. Kald og varm bivåner jeg opptrinnet utenfor som en annen tilskuer.

Idet min handlekraftige kollega kommer mot dem, blir mannen i sekstiårene var henne og slutter med ugjerningen. Men kjeften går. Han skjeller og smeller både på kona og kollegaen min.

- Bare vent. Dette er ingenting. Du kan bare vente deg. Og dere! Dere skjønner faen ikke hvordan det er. Pilleknaskende kjerring... Hold kjeft!

Hun er sløv, rødmusset og ustødig. Og taus. Hun takker nei til hjelp. Glatter over i den grad hun er i stand til det. Og når mannen er ferdig med å skjelle ut de tre som står rundt, tusler hun tamt etter ham. Når politiet kommer, er de borte.

Det er to dager til julaften, og han banker henne opp på åpen gate.