Fortvilelsen var stor da jeg i går oppdaget et tomt dokument. Et dokument jeg hadde planer om å skrive ut på papir(!) fordi jeg var så redd for å miste det. Det handlet om et viktig år i livet og var på sett og vis en slags blogg det også. Borte. For alltid, fryktet jeg. Så, mellom butikkhyllene på handlerunden, kom en SMS: "Dokument funnet. 53 sider på plass". Han hadde backup av filer fra 2002. Fyren fortjener finnerlønn.
I min desperate søken etter det forsvunne dokument, kom jeg over noen gamle ord.
Jammeren i oss. I kroppene våre. Du kaster deg mot veggen, og jeg tar deg imot på andre siden av rommet. Helt forgjeves. Jeg styrter mot døren, men du sperrer veien og jeg griner igjen. Som om dette var noe jeg ikke ønsket. Armene dine lukker seg tomt om luften, jeg ligger i en pøl på gulvet. Du kan ikke se ned og jeg roper til deg, men du har mistet hørselen sammen med evnen til å se ned. Jeg kryper maktesløs sammen i fosterstilling og vugger stille mens jeg ser på at du leter etter meg i taket, på veggene, utenfor døren. Tårene lager en bekk mot dørsvilla, og jeg tenker at du vil kjenne at du blir våt på tærne, men så ser jeg at du har sko på, og jeg tviholder på håpet om at du må legge merke til de mørke sporene i sementen i det ene minuttet de eksisterer før de flyter ut og blir tørre, tviholder på tanken, men alt forgjeves.
I min desperate søken etter det forsvunne dokument, kom jeg over noen gamle ord.
Jammeren i oss. I kroppene våre. Du kaster deg mot veggen, og jeg tar deg imot på andre siden av rommet. Helt forgjeves. Jeg styrter mot døren, men du sperrer veien og jeg griner igjen. Som om dette var noe jeg ikke ønsket. Armene dine lukker seg tomt om luften, jeg ligger i en pøl på gulvet. Du kan ikke se ned og jeg roper til deg, men du har mistet hørselen sammen med evnen til å se ned. Jeg kryper maktesløs sammen i fosterstilling og vugger stille mens jeg ser på at du leter etter meg i taket, på veggene, utenfor døren. Tårene lager en bekk mot dørsvilla, og jeg tenker at du vil kjenne at du blir våt på tærne, men så ser jeg at du har sko på, og jeg tviholder på håpet om at du må legge merke til de mørke sporene i sementen i det ene minuttet de eksisterer før de flyter ut og blir tørre, tviholder på tanken, men alt forgjeves.
2 kommentarer:
Bra innledning på en bok det der.. Du er sikker på at du ikke har mer? Jeg ville i alle fall ha lest videre. Men det blir kanskje for personlig?
Dessuten er det ikke uvanlig for menn å ha backup av filer fra 2002. Vi har som oftest backup av alt. Bare spør oss ;o)
Veldig hyggelig sagt.
Personlig = bra, privat = no-no
Hvor er din blogg, Earlgrey?
Legg inn en kommentar