All time low?

September tegner til å bli en skikkelig bad bloggemåned, men det er jo noen dager igjen, så vi får se. Inntil videre må man nøye seg med en oppsamlingspost:

Volver - en film som sitter i magen og hjertet. Kan absolutt anbefales. Litt pinlig imidlertid, at jeg gjennom hele filmen syntes det var noe kjent med den smellvakre spansktalende hovedrolleinnehaveren uten å klare å plassere henne...

Protestfestivalen og humordebatt: "Er den nye humoren ondskapsfull og infam?"

Panelet besto av en småarrogant tekstforfatter, en forurettet stand-up komiker, en offerstemplet eks-minister, en stereotyp trendanalytiker og et litt oppblåst ego av en forfatter. Konklusjonene sprikte i alle retninger - men alle syntes å være enige om en ting; nemlig at den mest ondskapsfulle humoristen i dagens Norge var en som utga seg for å være noe annet - nemlig Marit Åslein.

CHESS - the musical! Jeg har fått (ja, fått!) billett til musikalen jeg har vokst opp med, men dessverre var for ung til å rekke å se i London. Så stas!