A bad, bad day

Vi har en åpen dialog og ler mye med ham. Her om dagen var han innom og fortalte morsomme historier om hva som hadde skjedd ham i fylla. Blant annet hadde han en gang stjålet en sekk med venstresko fra en butikk han bokstavlig talt ramlet inn i etter en halv natt i fyllearresten (døra var visst ulåst). - Hva skulle jeg med venstresko?! Kunne jo ikke selge dem, og kunne jo ikke godt gjøre et brekk for å finne høyreskoene?! Jeg gjør jo ikke brekk! Men vi kan godt si til ham: - I dag lukter du sånn at vi ikke kan ha deg her inne. Sett deg på utsida, så kommer jeg med en kaffe.

I dag var det ille. Den kule lua han hadde fått hos butikksjefen over gata var skitten og skjulte to digre kuler etter nattas fylleslag. Han kom sjanglende. Det var like før vi fikk inn folk til oss, så jeg var på vei for å si at han måtte gå ut igjen. Da han sto og vippet på trappetrinnet ned i lokalet, så jeg at dagen i dag var den verste. Prinsipper ble prinsipper og jeg lot ham sette seg ved bordet (men nektet ham å ta opp flaska fra innerlomma, noe han umiddelbart respekterte).

Han var ikke ute etter penger. Tårene trillet jevnt og trutt ned i skjegget hans. – Jeg orker ikke mer. Det har aldri vært så ille. Aldri. Han snøvlet så det var så vidt jeg forsto hva han sa. - Hvor har du vært i natt, Leif? - Ute. - Ute? - Ja. Men snart skal jeg tvangsinnlegges. - Gruer du deg? - Ja. Sist fikk jeg tre måneder. Denne gangen kan de holde meg på ubestemt tid. Det er helt jævlig. Men jeg har vært verre steder. Har sittet i fengsel i Midtøsten i tre uker uten å sove. - Uten å sove!? - Ja hva tror du skjer hvis man legger seg til å sove når det er 17 mannfolk på cella...?

Møtet mitt var kommet for lengst. Han holdt på å sovne. Jeg måtte be ham gå og ba ham sette seg utenfor. Tårene rant fremdeles mens han stavret seg vei ut døra. Han satt i en halv time før han sjanglet nedover gata. Mot kaia. Med en av kompisene sine.