vs.
Jeg tror nesten jeg har fått en ny darling i filmverdenen. Colin Firth hadde lenge et solid forsprang på førsteplassen av snaskenam-lista, men har ting endret seg og Jude Law seiler opp som sterk, sterk utfordrer. Jo, jeg har selvsagt visst om ham og tenkt at han var pen og sånn, men han har ikke fått hjertet mitt til å banke. I årets julefilm spiller han imidlertid supersympatisk og superpen (og nå kjenner jeg at jeg nesten vil røpe mer enn jeg bør, så bare tro meg...). Og så er han britisk! *dåhn* Klisjeene vil selvfølgelig ingen ende ta. Menneskene er pene, rike og passelig miserable, men hva er julefilm uten klisjeer? Jeg smilte gjennom hele filmen og lærte meg et nytt uttrykk – boob grace...
Et par anmerkninger: Cameron Diaz ser asketisk mager ut. Kanskje er det sant at hun har ”extremely high metabolism”, akkurat som Jennifer Aniston og alle de andre magre filmstjernene. Kanskje ikke. Uansett trøster jeg meg litt med at kvinner på hennes (aka min) alder ser atskillig sunnere ut med litt isolering når huden etterhvert og uunngåelig løsner fra beinet. Amanda, Diaz’ karakter i filmen, sier det selv; kvinner ser fort herjet ut. Og jeg legger til; avmagrede kvinner ser enda fortere herjet ut. Diaz ser strålende ut på lerretet nå, men hvis hun er avmagret og ikke naturlig tynn, er potensialet der. Heldigvis for henne er hun bemidlet og berømt og kan pynte litt på seg med Botox, personlig trener og alskens vidunderkurer, så det vil vel helst gå godt.
Kate Winslet går for å være ei feit ku (jeg vurderer seriøst å la meg deprimere) i Hollywood-sammenheng, men bevare meg vel så mye vakrere hun er!
En annen ting: Hvor sannsynlig er det at piker på 3 og 5 går rundt med mobiltelefon? Egentlig?
Ikke det at logiske småbrister og karakterer som veier 15 kilo mindre enn meg ødelegger filmen! På ingen som helst måte. Dette er nytelse fra ende til annen. Og jeg innrømmer at det i all hovedsak er Jude Laws fortjeneste. Dette er filmen for den som vil gå på kino for å kose seg, ikke tenke. Typisk DVD-potensiale, litt som Love Actually, som til nå har vært min favorittjuleflick. Og jeg er så glad det ble han oppe til høyre som fikk hovedrollen i stedet for Hugh som-vi-begynner-å-bli-passelig-lei-av Grant. Så glad.
mandag, desember 18, 2006
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Hmmm....jeg er jo også glad i Love actually, så kanskje jeg bør gi denne filmen en sjangse da...?
Jude Law ER flott og søt - det synes ikke bare jeg, men også datter på 15. Hun er total-betatt av ham, og ønsker seg den nye versjonen av Alfie på DVD til jul, med ham i hovedrollen. Hvis du ikke har sett den, så anbefales den herved. (Hun får selvfølgelig den filmen, de har den til 59,90 på Platekompaniet...)
Dette høres ut som en passende film en førjulskveld. Jeg er litt for sånne lett-underholdning-filmer. (bortsett fra at jeg kan klare meg uten Diaz)
Kanskje jeg også skal gi denne en sjanse? -Og da er det i så fall ene og alene denne postens fortjeneste. :)
Skorpionkvinnen - takk for tips!
Røverdatter - jeg er helt enig i det med Diaz, men hun funket greit nok i denne filmen, mye takket være sin motspiller ;)
Ikke skyt meg da. Når dere oppdager at filmen er elendig og jeg egentlig bare har sittet og siklet hele filmen...
Jeg så Love Actually her om dagen og var overrasket over hvor søt jeg syntes den var - passe julesøt liksom. Synes jo ikke akkurat det samme om Hugh Grant, som du er inne på,men dubbet til fransk gjør han seg enda mindre kan jeg fortelle!
Skriver under på Alfie, morsom film og Jude Law passer glitrende i rollen!
Legg inn en kommentar