Da jeg ble gravid, fikk min bedre halvdel og en kompis det plutselig for seg at de skulle mekke bil. Miniatyrbil med fjernstyring. De hadde for så vidt drodlet over temaet en stund, og siden jeg er bare sånn måtelig interessert i motorer og fart, hadde jeg bare halvveis hørt etter. Jeg har samme forhold til slike innretninger som jeg tror de fleste andre hunkjønn (og store deler av hannkjønnlaget), og jeg trodde at slikt kjøpte man på Toys r'us for fem-seks hundrelapper, hvis man skulle dra det langt, noe jeg skjønte at man skulle.
Av en eller annen grunn var det om å gjøre å få "go" fra fruene på prosjektet, men naive meg skjønte ikke hvorfor. Ikke før jeg i forbifarten spurte hvor mye penger man hadde tenkt å bruke på dette.
Vi var på tur i skauen. Jeg var bekkenløs og særdeles hormonell, og det er ikke mitt beste øyeblikk, men jeg husker at jeg begynte å grine da de harde fakta kom på bordet. Herligheten kostet nemlig latterlige (i mine øyne, selvsagt) 5.500 kroner.
Læringskurven ble videre temmelig bratt; bilene bruker bensin og går i stykker for et skjevt ord eller småstein på parkeringsplassen der de kommer susende i 60(!) kilometer i timen. Delene må spesialbestilles og dekkene slites utrolig fort. Lyden kan vekke døde.
Jeg skjønner meg fremdeles ikke på dette, men godtar stilletiende at junior flaskes opp i samme ånd. Stjernene i øynene til begge guttene mine er årsaken. Det er likevel ikke helt fritt for at jeg noen ganger tenker at hobbyen er en slags kompensasjon for at man i sin tid feide hår på frisørsalongen til tante for fem kroner timen...
8 kommentarer:
Jeg synes ærlig talt ikke at 5.500 er så ille, hvis vi snakker om bensindrevne fjernstyrte biler. Sist jeg så på slikt, da jeg var barn for drøye 20 år siden, tror jeg at det kostet omlag det samme beløpet, og det har jo vært inflasjon siden den tid.
Fem og et halvt er heller ikke så mye for en hobby. Jeg tror det er mange som har betydelig mer kostbare hobbyer enn som så.
Hoho - dette var virkelig en gavepakke for min utleverte bedre halvdel. Takker på vegne! :)
Når sant skal sies har han også andre og (faktisk) innbringende hobbyer, så det går nok mer enn opp i opp.
Jeg forstår fremdeles ikke dilla, men godtar den...
Det var ikke ment som en gavepakke, men bare som min mening om saken.
Det er så mye ting som folk har dilla på, og som man ikke forstår. Jeg tror ikke man kan forvente å forstå slikt.
Du får være glad for at han har dilla på miniatyrbiler, og ikke virkelige biler. For det koster langt mer, og tar dessuten mye mer plass.
Ønsker deg et GODT NYTT ÅR!
Godt, nytt år, Alliene!
Hahaha, Alliene! Nå lo jeg godt, hehe, og jeg lider litt med deg... noen ting fatter man ganske enkelt ikke helt. Men så er det vel mer enn nok ved oss frøkner som ikke er så enkelt for disse mennene å forstå heller;)
Melusine og Cathrine - takk og i like måte!
Anett og et aktuarliv - det er selvsagt en hel del vi aldri kommer til å forstå om hverandre, vi mennesker... :)
"Hvis vi får en gutt, så skal han få fjernstyrt bil! Ikke en sånn tullebil, men en skikkelig en!" proklamerte samboeren min i det vi kjørte forbi en butikk som solgte slike.
Med tanke på at vi har en fjernstyrt luftballong i stua, og et temmelig ødelagt fjernstyrt helikopter på hytta, tenker jeg nok at det vil bli mer en gave til "de store gutte" enn til den eventuelle ungen.
Helikopteret er forøvrig reparert fire ganger så ofte som det er fløyet...
Store gutter, små gleder
Legg inn en kommentar