Jeg har med en viss interesse lest litt om den skjulte overklassen i det siste, og samtidig fundert litt rundt min egen plassering. Funderingenes tid er forbi; -lin har linket til en test, og her er resultatet - svart på hvitt:
En fot i begge leire er aldri dumt. Du kan like gjerne digge «Rompa mi» som «Nøtteknekkeren», og går på Smuget og Kunstnernes Hus med samme eleganse. Hvis du ikke blir for full da.[det blir jeg ikke!]
Overraskende? Hardly.
Jeg må imidlertid melde at de tre første svarene vedrørende mine forfedres samfunnsposisjoner ikke er helt etterrettelige. Jeg er faktisk litt usikker på hvor jeg kommer fra. Kanskje ikke så rart heller, da. At jeg ikke helt vet hvor jeg skal. Og ender opp i spagaten...
Mental huskelapp: Ønske meg Bourdieu til jul...
lørdag, desember 09, 2006
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Her er min "fasit":
Du tilhører definitivt ikke kultureliten, gratulerer! Du er antakelig ekte og jordnær, og kan delta i så mye organisasjonsarbeid du bare vil uten å bli mistenkt for å mele din egen kake og holde proletariatet nede.
Nå lurer jeg litt på om dette er positivt eller negativt..
I motsetning til deg, så har jeg en viss formening om hvor jeg kommer fra, men er i tillegg minst like usikker på hvor jeg skal hen. Og det kan jo også være litt spennende? Eller?
EG - dette hørtes da positivt ut! :)
Og ja, det er viktig å se det spennende i det retnings-, ambisjons- og målløse - helt enig i det! ;)
Hmmm..
Det virker liksom ikke så spennende når du sier det på den måten :o/
Tror vi erstatter de begrepene med søkende. Høres ikke det litt bedre ut? Da blir hver dag mer som en liten oppdagelsesreise? Og oppdagelsesreiser er spennende! Basta ;o)
Legg inn en kommentar