Rutinesjekken i juni ble starten på et sant mareritt. Ett hull. Mellom to jeksler. Men tannlegen hadde ikke tid til å fikse på dette da, så vi avtalte ny tid i august. Dagen opprant, og jeg var lettet da jeg forlot kontoret med bedøvet ansikt og null hull igjen.
Noen dager senere fikk jeg vondt mens jeg spiste middag. Så vondt at jeg måtte tylle i meg smertestillende og legge meg for å sove. Jeg bestilte ny time hos tannlegen da dette fortsatte over noen dager. Ny konsultasjon med konklusjonen at han antakelig har kommet bort i noe da han boret opp tanna. Jeg avventet og skulle gi beskjed dersom dette ikke ga seg.
Det gjorde det ikke, og mandag måtte jeg til pers og begynne på rotbehandling. (Merk at tannleger ikke kaller det rotfylling. Pga alle skrekkhistoriene, helt sikkert.) Men det gikk veldig fint og bedøvelsen virket gudskjelov. Men akk. Problemene forsvant ikke. Da bedøvelsen gikk ut, var det like galt når jeg skulle spise.
Nok en konsultasjon. Tannlegen "skiftet på såret" og fant at det nok var litt betennelse i den ene rotspissen. Penicillinkur. Og endelig. Endelig kunne jeg så smått spise tyggemat igjen. Smerten og ømheten avtok gradvis.
Jeg hadde akkurat begynt å glede meg over dette samt more meg litt over mine egne hypokondriske tendenser (smerten hadde vært så udefinerbar og vanskelig å lokalisere at jeg så for meg det verste; betennelse i kjeven - kanskje svulst?), da jeg i ettermiddag spiste en chips(!) og plutselig sto med halve tanna i neven! Den er brukket. All den tid dette er den samme tanna som knakk da jeg spiste en fiskekake her like før jul, regner jeg med at løpet er kjørt og at jeg antakelig må trekke den. Alt er forgjeves.
Så er spørsmålet; hvem skal betale for dette?
***
Upside: Det har vært noen lyspunkter. Jeg har fått sett to og en halv sesong av Sex and the City. Jeg har vært på Ullevål i Paralgin-rus og sett Carew score to ganger og Norge vinne over Argentina. Noen vil si at en billett til meg på et slik evenement er som å kaste perler for svin, siden jeg er like måtelig interessert i fotball som i alpint. Men nå er det en gang slik at noen for en hver pris driver og kaster slike perler for svin som meg, og man takker jo ikke nei! Moro var det også.
1 kommentar:
Hvem skal betale? Tannlegen, etter min mening. Dette må være en opplagt reklamasjonssak. Etterpå ville jeg byttet tannlege. Det gjorde jeg i forbindelse med en rotfylling. Min nye tannlege er spesialist på rotfyllinger og jobber smertefritt og perfekt. Da er det liksom litt morsommere å betale regningen.
Legg inn en kommentar