Please. Do. Not. Buy me this, love

Man kan få tak i det meste på nett. Det er jo fint når man først er indisponert, at man ikke trenger å forville seg ut på forhatte kjøpesentre for å hanke inn alt man trenger til babyen.

Noe jeg imidlertid ikke trenger, er dette:



Fenomenet "vognskilt" dukket opp for noen år tilbake. Etter min egen barseltid i hvert fall, og jeg flirte innvendig og tenkte at dette måtte være noe for de mødrene som var langt yngre enn meg selv. Det kom nok til å passere ganske fort. Trodde jeg. Men denne floppen ser faktisk ikke ut til å gi seg med det første. Jeg synes jeg ser dem overalt!* De er laget etter amerikansk bilskiltmodell med barnets navn og fødselsdato på, og de henger og dingler på Simoer, Teutoniaer, TFKer, Quinnyer, OTH'er, ja de er til og med observert på Frognervognen Bugaboo.

Jeg kan rett og slett ikke forklare hva det er som gjør dette så ultraharry. Jeg sliter med å formulere meg nogenlunde diplomatisk, så sånn er det fatt: Jeg gror fordommer av slike skilt, foreldrene havner i FrP- og grilldress-, junkfood-båsen med det samme. (Sorry! Det er ikke dem, det er meg!)

Det er sikkert like greit at vi strever med navnevalg. Hvis vi gikk ut og proklamerte dette høyt, kunne det jo hende vi fikk et slikt skilt i barselgave.

*La gå, dette kan selvsagt ha en sammenheng med at jeg ser mer på barnevogner nå enn jeg gjorde for et år siden...

Impulses. In alphabetical order

A for alliene og alien
B for baby og Braxton Hicks
C for c-momenter (inni magen min)
D for diger og døsig
E for evig og etterrettelig
F for fis (ikke spør...) og fisefin
G for grubling og gaver
H for høy og hatter
I for insomnia og impulsiv
J for jente eller junior
K for kry og knott
L for lyst og leggkramper
M for mage og magefølelse
N for nei og navn
O for orden og oppførsel
P for pigmentflekker og pilsnekt
Q for QXL og "quindelighet"
R for rikdom og ruskevær
S for spenning og spark
T for teflonhjerne og tilpasning
U for umettelig og utålmodig
V for vondt og vakkert
W for what?!
X for x-infertil
Y for ydmyk og ymse
Z for zapping
Æ for ærefull og ærlig
Ø for ør og ødeland
Å for åreknuter og årets begivenhet.

Denne fant jeg hos Goodwill.

Slowing even more down

Det er en tid for alt. Akkurat nå er det tid for å roe ned. Jeg er førti prosent indisponert og skal ha fri to dager i uka frem til ferien. - Akkurat som om du klarer å jobbe 60%, flirte en kamerat på msn i går.

Men jo. Jeg har pålagt meg selv citrix-nekt, fraværsassistent og lydløs mobiltelefon. Og etter å ha kjørt barna i barnehagen her om dagen sovnet jeg momentant i to timer. Det vitner nok om et visst underskudd på noe.

Men det er veldig rart. Og stille.

Jeg har vært hos frisøren og bestilt rullegardiner på nett. Jeg surfer FINN for babyutstyr (jeg er veldig for gjenbruk, merker jeg!), og jeg mottok min første forsendelse med tøybleier (ja, tøybleier!) i går.

Huh. 11 uker igjen med internettshopping. Noe sier meg at feriepengene får bein å gå på i år også, selv om vi ikke skal reise noe sted.

Influential me

Jeg er fisefin. Ordentlig fisefin. Det finnes hverdagslige ting jeg synes er grunnleggende ekle som folk ellers ikke leer på øyebrynet av. La meg avsløre et par-tre eksempler.

I jobben min håndhilser jeg mye. Slappe, klamme håndtrykk fra gutter i tyveårene er verst. Jeg må virkelig konsentrere meg om ikke å lure på om de har vasket hendene etter siste dobesøk.

Jeg må sporenstreks vaske hendene etter å ha håndtert mynter. Og jeg kan brekke meg bare av tanken på små unger som putter mynter i ....gaaah.... munnen.

Jeg har noia for rekkverk, rulletrappgelendere, handlevogner og må virkelig ta meg sammen overfor barna mine noen ganger for ikke å fremstå som hysterisk.

Offentlige PC'er unngår jeg så langt det er mulig.

Alt dette handler ikke om at jeg er redd for bakterier og smitte; jeg synes bare det er så utrolig ekkelt å tenke på alle som har klasset på (ja, klasset på!) gjenstandene før meg. Og NRKs undersøkelse bekrefter at jeg ikke er helt off track.

Det kommer følgelig nok ikke som noen stor overraskelse at jeg er hysterisk med håndvasken etter toalettbesøk på offentlige toaletter. Jeg toucher aldri et dørhåndtak med hendene etter at hendene er vasket og tørket. Man utvikler fine teknikker med tørkepapir (når det finnes!), albue og eventuelt nedtrukket gensererme.

Sjokket var desto større i venninneflokken da jeg for noen måneder siden avslørte at jeg derimot aldri dekket toalettsetet med dopapir når jeg besøkte andre toaletter enn mitt eget! Jeg følte meg rent sjuskete der jeg satt, men jeg sto på mitt; dersom det er tørt og ser ok ut, så setter jeg meg. Det er baksiden av lårene vi snakker om!

Og jaggu! På forrige helgs jentefest kom det for en dag: Fire av mine venninner hadde sluttet med rutinen! Når fisefine Alliene kunne droppe papiret, så kunne det jammen være det samme!

Party pooper

Jeg synes det blir litt digg jeg. Dersom kjøpesenterfolket må betale for parkeringen akkurat som oss bykjernemennesker.

Men så er jo jeg ikke så veldig imot høyere bensinpriser heller, da.

Yester Me

Etter gårsdagen kan jeg konstatere følgende:

Det er mindre moro å drikke tilforlatelig troverdige (les alkoholfrie) paraplydrinker med kulemage enn det var da den fremdeles kunne og skulle skjules.

Da jeg endelig fant en (tilnærmet) fotsid kjole - en slik har jeg ønsket meg i hele vår - var den akkurat så deilig, befriende, flagrende og flower-power å ha på seg som jeg hadde trodd.

Det gjør susen for kveldens selvfølelse å bli sminket av en yngre og oppdatert kollega.

Løgnaslaget er fremdeles ikke min kopp te. Selv ikke med Rune Andersen.

Det er en tid for alt. For å ta halv elleve-bussen hjem, for eksempel. Jeg følte meg imidlertid like susete i huet i dag som de mer utholdende kollegene mine.

Og. Hvis jeg noensinne skal ha en tatovering, så har jeg endelig funnet motivet. Nå gjenstår det bare å finne ut hvor den skal sitte...

Is it really over?

I går satte mange sørlendinger fredagsrekene i halsen.

En lang linje fra Quadradur Musivalen i 1991 er brutt, og jeg kan bare trist føye meg inn i rekken som en av de træge sørrlendingan som ikke kjente min besøkelsestid når det gjaldt billettsalget i år. Jeg skulle på Kent, men måtte jo se an formen. Og været. Og hvorvidt jeg fikk selskap. Og barnevakt.

Dette er faktisk ganske vemodig stemning her i skammekroken. (Jeg velger å tro at denne mørkemannen er i mindretall.)

Rest In Peace.

The slow track

Det er så mye jeg skulle gjort. Betalt regninger. Utsatt tannlegetime til ungene. Farget vipper og bryn. Skrevet ord til mennesker som betyr mye for meg. Ringt legen med den begynnende regnbuehinnebetennelsen min. Vannet blomstene. Skrevet lister over hva som må gjøres før festen på lørdag. Støvsugd sandsølet på vaskerommet.

Men i stedet utsetter jeg. Klistrer en lapp på venstre øye. Tar ting på sparket. Hjemme hviler jeg så mye jeg kan, og på jobben lærer jeg opp vikaren som skal erstatte meg.

Det er egentlig litt som i de drømmene - der du løper. Du sliter deg ut, men du kommer ingen vei.