Jeg skulle kjøpe meg brus og tyggis i lunsjen i dag, men siden jeg skulle i møte, ble det "breathmints" i stedet. Jeg treiv med meg en pakke på disken. I det jeg går ut, sier kassadamen: - "De er så greie, de nye der. Du kan til og med ha dem på nøkkelknippet!" Vel, tenkte jeg. Særdeles begrenset nytteverdi for en konsument av mitt kaliber. Jeg fortærer gjerne alle i løpet av en times tid (og tilbringer resten av ettermiddagen et visst sted mens jeg forbanner meg selv og lover å huske til neste gang).
Da jeg skulle forsyne meg av esken for første gang, fikk jeg en litt ubehagelig assosiasjon. Dispenseren slapp et bittelite øyeeple i hånden min! Gjennomsiktig gele rundt en blå kjerne. Assosiasjonen tiltok da jeg fikk merkeligheten i munnen; joda. Det gjennomsiktige var gele. Friskt ja. Men ikke fristende.
Begrepet friske øyne falt umiddelbart inn i hodet mitt. Med nye, friske konnotasjoner.
5 kommentarer:
Jeg ser du leser boka til Levi Henriksen! Den likte jeg veldig godt, hva synes du om den?
Levi Henriksen, ja... Han skriver fra et ukjent univers for meg. Jeg fikk ikke boka under huden slik jeg håpet. Men den tok seg definitivt opp etter hvert, og plottet er jo bra. Skal legge inn en fyldigere omtale på Flere ord og mer ingenting når jeg får tid.
Altså, kjøper man Bon-Bon (eller wossname), så forventer man slikt, men kan jo ikke inneholde slikt helt uten advarsel. Ew!
Helt enig, Ina. Selv datteren min syntes de lignet "bittesmå øyne!" Og jeg går vanligvis ikke av veien for en pose Søppeldynga på kino. Man kan jo bare tenke seg teksturen i ganen min etter en film og en søppeldynge (begrensningens kunst er en dyd jeg som sagt ikke er i besittelse av...)
Hello. I just wanted to give a quick greeting and tell you I enjoyed reading your material.
Legg inn en kommentar