Med jevne mellomrom blir jeg utsatt for en spesiell type selgere. En venn (rett skal være rett: oftere en bekjent, og noen ganger helt fremmede mennesker) møter meg med en ny motivasjon og en agenda. Jeg kjenner lusa på gangen. Vi er rammet av fenomenet nettverksmarkedsføring. Argumentasjonen til multi level marketing-konseptene er den samme enten det gjelder helsebringende juice, kosttilskudd, sminke, husholdningsprodukter osv:
- Vil du ha mer tid til venner og familie?
- Muligheten til å reise mer?
- Bestemme over din egen arbeidsdag?
Salgsstrategien har også samme oppskrift: Det er om å gjøre å skape mest mulig interesse for konseptet, gjerne ved å indirekte antyde mulighet for meget høy inntekt, men uten at dette er et mål i seg selv, Gud forby, og samtidig gi ut minst mulig informasjon om hva du faktisk må gjøre for å tjene alle disse pengene; nemlig spre det glade budskap til venner og familie for at også disse skal få del i dette fantastiske.
Det er mulig, selv om jeg betviler det, at konseptet er genialt, moralsk og rettferdig og at mlm er anerkjent, men særlig sosialt er det ikke. Vennskap og business er i mine øyne en klein kombinasjon. Og nettverksmarkedsføring kan være sosialt plagsomt. Telefonsalg kan man reservere seg mot. Det er verre med venner og familie.
7 kommentarer:
MLM er _ikkje_ anerkjent, du er nok altfor høflig :)
Jeg er ingen markedsfører eller økonom; hardstslående motargumenter mottas med takk!
"Høflig" is my middle name - men må man ikke være det med venner da?
Jeg ville bare si: Godt sagt!
Du kan jo lese dette, freksempel :)
http://antibiomatika.net/arkiv/2004/11/pyramidespill-mlm
Og jojo, høflig er jo for all del stas, men treng jo ikkje godta alt mulig heller :)
Sjølv har eg faktisk pussig nok aldri blitt forsøkt utsett for dette, i alle fall ikkje sidan kjedebreva i barndommen. Trur eg.
Mlm er horrible greier. Mest sur ble jeg den gangen jeg møtte en gammel venninne tilfeldigvis på byen. Vi snakket litt og hun foreslår at vi skal møtes og skravle litt mer om gamle dager på cafe et par dager senere.
Da jeg kom til cafeen satt hun der med et vilt fremmed menneske som snakket i vei om nettverkstrukturer og lettjente penger. Jeg var stum. Og hadde allerede kjøpt meg en kakao.
Jeg hørte på. Tok med meg papirene. Kastet dem og sa nei, nei, nei på forsøk på å få meg med på vekkelsesmøtene deres.
I dag går jeg heller over på andre siden av gata enn å snakke med venninnen som lurte meg på den måten...
Delirium: jeg hadde blitt rasende... Men - det var det der med høfligheten igjen!
Kristin: Takk for informativ og god link. Har lest meg opp til jeg møter fenomenet neste gang!
Lasse: Nemlig! Samlet front mot MLM!
Legg inn en kommentar