mandag, mai 22, 2006

Alle snakker om været

Jeg er en uforbederlig værpessimist. Jeg tror på alle stormvarsler og ignorerer de mer lovende variantene. Særlig når jeg skal reise til Danmark.

Som halve Sørlandet gjør det, gjør vi det også - i år som i fjor som i forfjor osv: Vi stiller oss i fergekø tidlig Kristi Himmelfarts-morgen sammen med alle jeg-driter-så-totalt-i-hva-omverdenen-måtte-mene-om-at-jeg-sykler-til-Skagen-med-bjøkeris-og-flagg-på-bagasjebrettet-damene. Jeg er med blant den noe mindre synlige, men ikke desto mindre hørbare og plasstrengende, og ganske sikkert akkurat like uglesette gruppen ørti-familier-sammen-på-bilferie-til-Jylland-gjengen.


I fjor hadde fergeselskapet rotet til bestillingen vår slik at kun fire av ni biler hadde plass ombord. Vi får håpe det går bedre i år, men det er ikke billett-tøys som bekymrer meg mest. Det er været og vinden i kombinasjon med likevektsorganet i det indre øre mitt. Prognosene sier foreløpig "bris fra vest", men jeg tør ikke engang håpe.


For noen år siden pendlet jeg med Flaggruten mellom Stavanger og Bergen. Jeg hadde noen fantastiske vinterturer i rolig farvann, men jeg glemmer aldri en tur jeg hadde på senhøsten. Jeg satt alene med musikken min og gynget, temmelig lysegrønn i ansiktet. Like ved satt en ung mor med to barn under skolealder. Ungene var høyt og lavt; moren var like lysegrønn som meg. Jeg lukket øynene og tenkte at jeg aldri kunne passet på noen andre enn meg selv i den tilstanden.

Sist jeg reiste med båt, kjøpte jeg noe greier til å ha rundt håndleddene. Ikke sånne magnet-dingser, men noe annet som visstnok skulle presse på et bestemt punkt. Om det var placebo, båndene eller det faktum at det var tilnærmet stuegulv mellom Norge og Sverige den dagen som gjorde utslaget, vites ikke. Men de skal i alle fall på igjen torsdag morgen. Kanskje likevel i kombinasjon med Prostafen hvis jeg freaker ut og ser trekronene bøye seg mot bakken i det jeg står opp den respektive morgenen?

Det har hendt før. Det kjedelige er at jeg da aldri er helt sikker på hva som ellers hendte den dagen...

5 kommentarer:

PCB sa...

Prostafen er glimrende! Ta en uansett. Det skader ikke (med mindre du er en av de som blir usansynlig trøtt av pilla...)

Reiste Danmark -> Larvik i storm. Båten måtte ha fem forsøk på å legge til kai i Larvik, men under overfarten koste jeg meg med god mat og drikke mens de andre løp rundt med spyposene sine.

Anonym sa...

God god tur!!

det kommer til å bli helt nydelig vær...

OKL

Rambukk sa...

I indre Oslofjord er det ikke andre bølger enn de som båtene lager. Som daglig kaffe-og-avis-eller-bok-eller-smalltalk-eller-musikk-på-øret-eller-dagdrøm-reisende på Nesoddbåten, må Rambukk innrømme, som den ramsalte sunnmøringen han er, at litt real sjøgang hadde gjort seg. Håper likevel, for din del, at stuegulvet er flatt under overfarten. God tur!

Røverdatter sa...

God tur! :)

alliene sa...

PCB - uheldigvis er jeg en av dem som blir ---fjern--- av prostafen og lignende preparater...

OKL - Takk! Optimisten i meg vekkes...!

Rambukk er tøff sjømann, altså!? Hmm...

Takk, Røverdatter!