skip to main |
skip to sidebar
Pass it on...
Da den sønderknuste moren første gang fikk spørsmålet, svarte hun tvert nei. Ingen skulle skjære i barnets kropp, langt mindre fjerne noe fra den. Ikke etter dette. Dette meningsløse. Hun fikk mildt beskjed om at man respekterte hennes avgjørelse, men at hun fremdeles kunne ombestemme seg, det var noen timer igjen. Hun ombestemte seg etter samtaler med andre som kjente barnet hennes.~~~
Jeg håper aldri jeg kommer i denne morens sko. Eller i denne farens. Men jeg vet at avgjørelsen ville vært lettere dersom jeg visste at vedkommende selv ville ønsket å være donor. 33% av pårørende svarer faktisk nei, og mange oppgir at de er usikre på hva avdøde selv ville ønsket som grunn.
Finnes det gode grunner til ikke å gå rundt med donorkort i lommeboka når man til og med enkelt kan skrive det ut selv?
5 kommentarer:
Jeg går rundt med et sånt kort i lommeboka, men kan for mitt liv ikke fatte hvorfor det enda ikke er opprettet et donorregister, eller en mulighet for å krysse av for at man ønsker å være organdonor på bank- og førerkort..
Enig.
What he said.
Med informasjon om hvor grunnleggende betydningsfullt dette kan være, ville nok flere lommebøker inneholdt dette kortet.
For og i mot organdonasjon er et tema vi burde "tvinges" til å ta stilling til, og at førerkort og bankkort er et passende sted for slike opplysninger.(enig med Iversen)
Da er ikke pårørende i tvil.
Selv går jeg med et organdonasjonskort i lommeboka,og mine nærmeste er informert om mine ønsker.
Jeg har selv en mor som lever i dag(28 år etter nyretransplantasjon..),takket være en donor.Hun hadde ellers vært død, og jeg hadde vokst opp uten en mor.
Legg inn en kommentar