Jeg er så sykt søvnig for tiden. Det er på mange måter en bra ting. Jeg sovner raskt når jeg legger meg og ligger ikke og vrir meg i sommernatten. Ingen tanker blir omgjort til insomnia. Jeg kan legge meg på harde parketten med en pute i nakken og ta en power nap på 5-15 min. etter middag helt uten problemer. Men på den annen side sovner jeg også i mindre gunstige sammenhenger: I passasjersetet i bilen (hallo, Stivnakke), på badelakenet i solen (velkommen, Hodepine), og sist i går kveld, ute blant venner(!). Flaut, atypisk, men ikke farlig.
Farlig ble det derimot i går ettermiddag. På en kjøretur mellom to Sørlandsbyer vurderte jeg tre ganger å stoppe fordi jeg hadde problemer med konsentrasjonen. Like før jeg endelig skulle gjøre tanke til handling og hadde bestemt meg for å kjøre av motorveien, skjedde det: Jeg var borte. I et kort millisekund riktignok, og bilen var fremdeles på stø kurs, like bak vogntoget jeg hadde hatt foran meg en stund. Men likevel.
Det er noe av det mest skremmende jeg har opplevd på lang tid og jeg hadde hjertebank i flere minutter etterpå. Aldri skal jeg utsette en slik pause igjen.
Kanskje er det varmen? Uansett bør jeg nok få sjekket jernlageret mitt eller noe...
søndag, juni 10, 2007
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Jeg forstår godt hva du mener. Jeg sovnet en gang i en kø i rushtiden, med foten på clutchen...
Uff, det hørtes skummelt ut!
Huff, Radiohode, det kan umulig ha endt godt...
Røvis - det var virkelig skummelt...
Det skjedde ingen ting. Jeg våknet etter nien sekunder og stod samme sted som jeg hadde sovnet. :-)
Legg inn en kommentar