For et par måneders tid siden var det tomt. Ikke mer å blogge hjem om. Forferdelig tungt å skrive. Kjedelig å være på nett. Da hadde jeg allerede mottatt noen invitasjoner til et etter hvert så berømt nettsamfunn som jeg ikke visste noe om. Etter noen uker, lot jeg meg lede inn i fristelse.
Først la jeg inn en semi-anonym bloggeprofil, siden det var bloggere som hadde invitert meg. Det viste seg å ikke passe konseptet særlig, ikke hvis jeg skulle sanke gamle venner og perifere bekjentskaper som jeg ikke hadde noe behov for å gi direktetilgang til bloggen min, og hva annet skulle man egentlig gjøre der inne? Så jeg slettet den og opprettet en ny under fullt navn. Det var ganske skummelt, helt til jeg gikk bananas på privacymenyen og skjønte at det fint går an å være ganske anonym likevel.
Profilen min er derfor ganske kjedelig. Du kan ikke engang se hvem som er vennene mine hvis du ikke er på lista. Og når du er innenfor vil du ikke finne bilder av barna mine. Du kan ikke lese hvilke grupper jeg har meldt meg inn i, hva slags politisk og religiøs retning jeg tilhører, om jeg forelsker meg i gutter eller jenter eller begge deler, og du finner ingen tester eller fortune cookies, fordi jeg har blokkert for eksterne applikasjoner. Det er helt bevisst.
Jeg er en ganske privat person. Jeg føler meg likevel litt forhistorisk når jeg til stadighet undrer meg over at "alle" legger ut bilder av seg selv, barna sine, vorspiels-fanden og hennes nachspielende oldemor. Men helt siden jeg ble aktiv på nett i '97, har jeg hatt et restriktivt forhold til det å publisere bilder og personlig informasjon. På tryneboka har jeg opplevd å få servert informasjon om at bilder av mine bekjente er lagt ut. Og jeg har sett bilder jeg strengt tatt ikke ville se. Jeg har også sett eksempler på at folk lager egen profil til sine svært små barn, og gamlemor får litt nett-hetta! Folk legger ut bilder av egne og andres barn uten å be foreldrene om godkjenning. Jeg ville ikke likt at noen la ut bilder av mine barn uten å spørre meg!
Jeg skal være den første til å innrømme at tryneboka er fin til sitt bruk. Som artig tidtrøyte og tidstyv for voksne og et forum for å ta kontakt med gamle og nye bekjentskaper. Nå synes jeg imidlertid det begynner å bli noe dillete der inne! Alle disse applikasjonene for video, musikk, film, Top Friends, for ikke å snakke om disse evinnelige "Hvem er du i...."-testene... Det aner meg at lufta er iferd med å gå ut av min trynebok-ballong. Og nå har jeg vært der i en måned, men jeg har fremdeles ikke knekket de underliggende kodene for poking...
Men vips. Jeg er så absolutt fanget i nettverket og bruker tid foran skjermen igjen. Og plutselig er det liv i bloggen igjen også.
Jeg fant forresten igjen Jenna der inne. Hun hadde 750 venner, hun.
tirsdag, juni 12, 2007
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
6 kommentarer:
Ah, du har til og med en strengere profil enn meg, du. Jeg har også gått litt bananas i privacy-delen, men deler litt mer med venner.
Bilder bør man nok ellers være forsiktig med, og man har vel strengt tatt ikke lov å legge ut bilder av folk uten å spørre om tillatelse?
Hypen er nok på vei ut av hele facebook ja. Det er ikke så revolusjonerende som folk skal ha det til. Blogging er gøyere ;-)
Hei Flopsy! Jeg føler meg litt sær der inne, men greit nok. Jeg bruker det ikke til noe særlig mer enn å kommunisere litt heller.
Dette med bilder, du vet at det er ulovlig, jeg vet det - veeeeldig mange a)vet det ikke eller b) driter tydeligvis i det.
Blogging er definitivt morsommere. Skal vi driste oss til å si at Facebooking er en form for ikke-verbal (b)logging for absolutt alle?
"Skal vi driste oss til å si at Facebooking er en form for ikke-verbal (b)logging for absolutt alle?"
Ja, det var i grunnen en ganske god beskrivelse.
Jeg føler meg på mange måter litt ferdig med facebook jeg nå. I starten var det litt spennende, og spenningen lå i hovedsak i å lete etter gamle kjente. Men etterhvert som man har funnet dem, og utvekslet noen fraser, så er det ikke så mye igjen. Blir nesten som en hjemmeside, synes jeg.
Når det gjelder bilder tror jeg det er mange som ikke vet at det er ulovlig. Sikkert noen som driter i det også, men jeg tror det er flest i kategori a).
Fint å se at det er liv i bloggen din igjen, Alliene!
Til og med jeg havnet på fjesboken for et par uker siden...men er i likhet med deg og Flopsy ganske så privat av meg. Skjønner ikke helt hva jeg skal gjøre der inne helller...så jeg er sikkert for gammal! Blogging er morsommere, absolutt!
Facebook har sine smågeniale sider når det gjelder kommunikasjon og mimring, men jeg er helt enig i at det er mye dill og fjas også. Liksom litt skoledagbokish.
Dette med infrekvent bloggposting vet jeg en del om...
Skorpionkvinnen - takk for hyggelig medling!
Rambukk - den likte jeg: skoledagbokish - DET var spiker'n på hodet! Var det ikke noe som het "Mine Venner" i Pusurboka også, tro!?
Legg inn en kommentar