"Innrøm det; du er sliten!"

- ...med to barn, stort hus, full jobb og en mann som jobber fullt – innrøm det, Alliene, det må jo være slitsomt?

Sitatets kilde er en av mine deltidsarbeidende venninner. Onsdagens jentesludring ble en påfallende reminder. Den deltidsarbeidende småbarnsmoren ruler Sørlandet.

Jeg er en høyt utdannet, fulltidsarbeidende mor med to etterlengtede barn. Jeg fyller ikke definisjonen på ”karrierekvinne” slik jeg ser det, men kanskje jeg oppfattes slik av deler av venninneflokken? Ikke så mye pga selve jobben som på grunn av at jeg er en mamma, av ytterst få blant mange venninner med barn, som jobber 100%. Og at jeg gjør det fordi jeg ønsker det, ikke fordi jeg må.

Dette faktum ser ut til å - i verste fall - provosere, og - i beste fall - virke lite troverdig på noen av mine deltidsarbeidende medsøstre. De kan liksom ikke helt tro at jeg ikke bare finner vikarierende motiver fordi jeg f. eks. ikke har råd til å la være. Og jeg tror noen av dem helt ærlig synes det er litt trist på mine vegne.

I det ovennevnte spørsmålet ligger det en del implisitte grunntoner: Hvordan klarer man å jobbe fullt, trene, lese, være sosial med to barn? Underforstått: Det må da gå utover noe? Underforstått: Barna. (Og hus/hjem, men det tar jeg meg ikke nær av.)

Jeg står for mine valg. Men det kan godt hende jeg fremstår som mer selvsikker enn det jeg føler meg på innsiden. I alle fall ble jeg litt satt ut av den samtalen – følte meg litt ambushed, rett og slett. Utsatt for en uventet misjonerende holdning i samtalen som fulgte. Brukte natta og en sparringspartner for å finne igjen plattformen i valget mitt. Den var der, heldigvis.

Redusert post skal jeg ha den dagen jeg selv vil det. Ikke fordi omverdenen forventer det.

Skulle kanskje heller valgt filosofikafé…

What to do?

I morgen kveld har jeg valget mellom to forskjellige goder. Sludre med gode gamle venninner (avtalt for hundre år siden). Eller gå på filosofikafé (invitasjon i dag) med tema "Frihet - til å gjøre hva da?"...

Bonusdag

Sommerdag i september! Jeg konstaterer at ønsket jeg uttrykte i mitt aller første innlegg her på Ord og Ingenting, er på god vei til oppfyllelse. I går hadde vi lunsj og middag ute i blikkstille, strålende vær. Røde kinn på alle mann.

Ellers har jeg lest litt siden sist.

Lille A på tre fant forresten Papermints'ene mine i veska på fredag. Vips så var de borte. På under et minutt. Heldigvis tålte magen hennes denne sjokkopplevelsen forbausende bra.

(Ja. Horisontlinjen på bildet er skjev...)

Friske øyne

Jeg skulle kjøpe meg brus og tyggis i lunsjen i dag, men siden jeg skulle i møte, ble det "breathmints" i stedet. Jeg treiv med meg en pakke på disken. I det jeg går ut, sier kassadamen: - "De er så greie, de nye der. Du kan til og med ha dem på nøkkelknippet!" Vel, tenkte jeg. Særdeles begrenset nytteverdi for en konsument av mitt kaliber. Jeg fortærer gjerne alle i løpet av en times tid (og tilbringer resten av ettermiddagen et visst sted mens jeg forbanner meg selv og lover å huske til neste gang).

Da jeg skulle forsyne meg av esken for første gang, fikk jeg en litt ubehagelig assosiasjon. Dispenseren slapp et bittelite øyeeple i hånden min! Gjennomsiktig gele rundt en blå kjerne. Assosiasjonen tiltok da jeg fikk merkeligheten i munnen; joda. Det gjennomsiktige var gele. Friskt ja. Men ikke fristende.

Begrepet friske øyne falt umiddelbart inn i hodet mitt. Med nye, friske konnotasjoner.

Er det mulig?

Jeg er så naiv at jeg ikke helt kan tro dette er sant. Skjerp dere, mannfolk!

*urk*

Fenomenet kakemenn

For oss her sør er kakmenn i bakeriene en julegreie. Riktignok kryper jula tidligere og tidligere inn i september for hvert år. I dag kunne lokalsendingen melde at julenissekakemennene er å finne i bakeriet allerede nå. Men denne kakesorten er (og forhåpentligvis blir) altså sesongvare her i sør. Du kan ikke gå i bakeriet og kjøpe en kakemann i juli. Til manges, f.eks. rogalendingers, store forbløffelse.

Er dette et sørlandsfenomen?

Jeg er betatt...

Jeg har vært på kino.

*sukk*

Morgenstund

Close bikers

Jeg er vanligvis ikke en avvisende person. Men dersom du trør over i intimsonen min, kommer du ikke akkurat i god-boka mi sånn uten videre. Var det ikke Seinfeld som snakket om close talkers?

På vei til jobben har vi nå tre dager på rad observert (fra bilvinduet, dessverre) en close biker. Fenomenet er ikke ukjent: En middelaldrende mann, her med rød fjellanorakk og margarinkasse på bagasjebrettet på racersykkelen sin, henger på bakhjulet til det stakkars "offeret" hele mila inn til sentrum og setter sin ære i å holde følge - koste hva det koste vil, men skal absolutt ikke kjøre forbi.

Jeg savner å sykle til jobben. Jeg skulle syklet som en gal til margarinfyren hengte seg på, for deretter å trekke frem en sykkelkurv fra innerlomma, træ på meg en sort alpelue, dingle fra side til side på sykkelstien og synge på Brelett-vis: Na-na-nanna-na-nanna...

Godt forberedt

Jeg satt ubarmhjertig eksponert da jeg overhørte følgende intervju for et par dager siden:

Kollega [leser kandidatens CV]:
- Jeg ser du har gjort litt av hvert... Men du har et hull her. Hva gjorde du mellom 1997 og 2002?
Kandidat:
- Hva mener du?
- Jeg lurer bare på hva du gjorde i det tidsrommet. Kan ikke se at du har skrevet opp noe. Kan det være noe du har glemt her?
- Mellom 97 og 02, sier du?
- Ja?
- Nei... Hm.... Nei, vet du - der tok du meg, altså! Jeg aner ikke!
- Du aner ikke hva du gjorde i de fem årene?
- Nei. Vet du - du må rett og slett gi meg sjansen til å gå hjem og tenke på det...
- Javel?
- Ja - så kan jeg ringe deg når jeg har funnet det ut!
- Ja, det må du endelig gjøre...

Enda en god dag på jobben.

Bortskjemte, sure, rike nordmenn og kvinner

Lurer på hvem denne karen egentlig har snakket med?

"Norske kvinner - som setter hvilken som helst britisk supermodell i skyggen - vil mye heller ha sex med en gresk servitør eller spansk taxisjåfør enn med Ola nordmann."

Han spurte ikke meg.

Men det kan jo være verdt å merke seg følgende sitat fra den observante briten:

- Jeg har sett mer glede og latter i desperate og maktesløse landsbyer i Afrika enn jeg gjorde i Oslo.

Litt skuffa, jeg

Siden jeg hadde forhåndsstemt og ikke fikk oppleve alle de søte, gamle ekteparene som har staset seg opp for å gjøre sin borgerplikt, bestemte jeg meg for å få høytidelighetsopplevelsen på min egen måte. Men da jeg kom inn i dagligvarehandelen, oppdaget jeg til min store vemodighet at man faktisk kunne få kjøpt øl i butikkene på valgdagen!

Det ble bare en helt vanlig mandag.

Når venner blir selgere

Med jevne mellomrom blir jeg utsatt for en spesiell type selgere. En venn (rett skal være rett: oftere en bekjent, og noen ganger helt fremmede mennesker) møter meg med en ny motivasjon og en agenda. Jeg kjenner lusa på gangen. Vi er rammet av fenomenet nettverksmarkedsføring. Argumentasjonen til multi level marketing-konseptene er den samme enten det gjelder helsebringende juice, kosttilskudd, sminke, husholdningsprodukter osv:

- Vil du ha mer tid til venner og familie?

- Muligheten til å reise mer?

- Bestemme over din egen arbeidsdag?

Salgsstrategien har også samme oppskrift: Det er om å gjøre å skape mest mulig interesse for konseptet, gjerne ved å indirekte antyde mulighet for meget høy inntekt, men uten at dette er et mål i seg selv, Gud forby, og samtidig gi ut minst mulig informasjon om hva du faktisk må gjøre for å tjene alle disse pengene; nemlig spre det glade budskap til venner og familie for at også disse skal få del i dette fantastiske.

Det er mulig, selv om jeg betviler det, at konseptet er genialt, moralsk og rettferdig og at mlm er anerkjent, men særlig sosialt er det ikke. Vennskap og business er i mine øyne en klein kombinasjon. Og nettverksmarkedsføring kan være sosialt plagsomt. Telefonsalg kan man reservere seg mot. Det er verre med venner og familie.

Og...

...jeg har stemt i dag...

...ladidah... gjett hva...

En av de store dagene

2002: En lang reise er slutt.

En ny begynner.

2005: Traktor, politimotorsykkel, fotball,

perler, englevinger og dansesko.

Bursdagssang. Krone. Kaker. Selskap.

Det er stort å bli tre år.

Gratulerer med dagen!

(foto fjernet)

Snart tre år

I går ble jeg møtt av et stort smil da jeg skulle hente mine håpefulle i barnehagen. Sønnen min var sprekkeferdig:

- Mamma, vet du hva? Ali prøvde den grønne sutten min i dag! Æ va' så snill mæ 'an!

Det var ikke tid og sted for opplæring i hygiene. Men jeg tror snart vi begynner å motivere for opplag i Sabeltanns skattekammer...

Månebitch

- Hva er det som ligger der? (på bordet som skal dekkes til lettvintmiddag. Fordi planlegging er en dyd.)
- Det er en strekkfisk. (dingsedangs til "Anne"s seil)
- Hvorfor ligger den der da? (irritert)
- For å plage damer med ... pms.

Det er bare å legge seg under dyna og vente på bedre tider.