Seilsesongen er på hell. Nå ligger vakre "Anne" og dupper i høststormen, og hennes sjødager for i år er snart talte. Det ble fire flotte turer i år. (Gitt at hun ikke er særlig familievennlig og vi ikke har lærerferie, sier vi oss godt fornøyd med det.)
Det finnes ikke så mye som gir mer ro i sjelen enn det å seile i sommerbris med en kopp kaffe, radio og godt selskap...
...hvis man bare husker på at turen må være målet - ikke ankringsstedet. Og aller helst bør man bare være to. To voksne.
So long...
3 kommentarer:
"Anne" er vakker ja, hun har tydeligvis fått rikelig av godt stell og kjærlig omsorg :o)
Med 21 fot værbitt furu på eik, og 10 aldrende hester under motorkassen, har også vi lært oss at turen er målet.
Ellers har man etterhvert funnet ut at høsten kan være en fin båtsesong; mer stillhet og bedre plass, både på sjø og land. Men først må altså uværet gi seg..
En praktfull båt, det må jeg si. BB17? Eller så har jeg funnet at de fleste brukstimene har man under pussen, og de kan være like koselige de om de blir lagt opp riktig. Men jeg skulle gjerne hatt en "pinne midt inni" på en av våre da, ble litt bitt av seilbasillen på Tall Ships Race. Men intil Norsk Tipping er enig med meg, får jeg nye de vi har.
Earlgrey - vår erfaring er dessverre at det blir kleint med båtliv i september. I alle fall med småbarn i hus. Men du har helt rett i at sjøen er fantastisk på den tiden.
Eisvin - det er en BB11 - takk for kompliment!
Legg inn en kommentar