I en gjennomgang av gamle bilder, papirer, brev og dagbøker, som for øvrig var brutal på mange måter, fant jeg et gammelt bilde. Et forstørret portrett av en jente på 19 år. Rufsete lysblond sommersveis, brun hud, hvitt smil. Et bilde jeg har foraktet og skydd i mange år. Forvist til et liv i en pappeske. Og plutselig. Plutselig kunne jeg ikke forstå hvorfor. Jeg så det ikke lenger. Så ikke lenger flokene og kvisene. Bare en ung jente med livet foran seg.
mandag, august 15, 2005
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Skrev et dikt en gang som gikk omtrent som slik:
Kakeboks med glemte minner
Fant jeg den vel var jeg rik
Følge trådene til helhet
- ikke dagens lille flik
Ikke undres lenger over
hvorfor noe er så kjært
- hvorfor noe smaker mere
hvorfor noe er så nært
Skjønne tårene som kommer
når all mening synes gjort
Skjønne årene som bruktes
- skjønne alt som gikk for fort
For et flott dikt! Takk!
http://www.icdc.com/~dnice/sunscreen.html
Enjoy the power and beauty of your youth. Oh, nevermind, you won't understand the power and
beauty of your youth until they've faded, but trust me in 20 years, you'll look back at photos of
yourself and recall in a way you can't grasp now how much possibility lay before you and how fabulous
you really looked. You are not as fat as you imagine.
Da jeg leste posten i etterkant, kom jeg på den sangen, Kristin. Den er jammen bra.
Legg inn en kommentar