Jeg står sammen med noen på toppen av en stupbratt fjellside. Skrekkslagen (selvfølgelig, vil alle som kjenner meg si). Hvordan jeg har kommet dit aner jeg ikke, men jeg har en følelse av å ha entret kanten ovenfra. Vi skal ned fra fjellet, og nedstigningen innebærer at jeg regelrett må klore meg fast i loddrette fjellet for å komme til en minimal avsats der jeg ser en råtten trestige som kanskje kan berge meg helskinnet ned i dalen.
Svetten pipler frem i håndflatene mine. Jeg har vært her før. Jeg har klart denne nedstigningen før. Det har kostet blod, men jeg har klart det. Jeg mobiliserer alt jeg har, men plutselig. Plutselig vet jeg at dette skal jeg ikke. Vissheten er hundre prosent. Og med den kommer også alternativet: Å la være. Det kjennes som en enorm seier. Like stor som om jeg skulle klart å komme meg velberget ned i dalen.
***
Å formidle drømmer er risikokommunikasjon. Det vet den som har forsøkt. Du merker det ikke før ordene allerede har mistet fart. Da først husker du hvordan det er å prøve å leve seg inn i andres intense drømmeliv. Hvordan det er å vri seg på stolen i et helhjertet, men åh - så forgjeves forsøk på engasjement.
Men ordene er allerede der ute, og du må bare vente. Du føler deg avkledd og ordløs, og du må bare vente på en drømmedimensjon i språket som du vet må finnes, men du forbanner deg selv likefullt fordi du igjen trodde du hadde funnet den.
4 kommentarer:
Drømmer er rare ja. Og de som tolker dem jommer jo ikke frem til mindre rare tolkninger. Det er noe parasoksalt over påstanden om at det ubevisste kan gis en bevisst forståelse.
Fint skrevet.
Paradoksalt og ganske fascinerende. Takk.
"Gå utenom!" sa Bøygen.
Du spurte en gang etter bloggen min Alliene.. :o)
Håper det er OK at jeg har linket til deg?
I dette tilfellet tror jeg faktisk ikke jeg gikk utenom, Earlgrey. Jeg tror bøygen var nettopp det. Gå mot strømmen. Bare død fisk flyter medstrøms, du vet.
Og jeg gjentar meg selv; velkommen som blogger! Linken er selvsagt ok!
Legg inn en kommentar