Hvis man legger godviljen til, kan det vurderes som en fordel å bli eldre fordi man ikke lenger trenger å frykte russegutter med uzi-lignende våpen ladet med 25 liter vann når man går gjennom gågata i april/mai.
Men fredag kveld skulle jeg kjøre hjem fra byen etter et meget vellykket og spennende kulturarrangement. Klokken nærmet seg midnatt, jeg var alene i bilen, og jeg ventet på grønt lys i en av de mest trafikkerte gatene i byen. Plutselig fornemmer jeg en skygge ved bilens bakdør. Lynraskt aktiverer jeg sentrallåsen med albuen idet en hånd begynner å fikle med dørhåndtaket. Hjertet mitt hopper direkte opp i ganen, og jeg setter bilen i gir og k j ø r e r. Om det er grønt lys aner jeg ikke. Når jeg endelig tør titte i speilet, aner jeg to gapskrattende russ på et gatehjørne og én langs veien. Det forekommer meg langsomt og i takt med at hjertet synker tilbake på plass at jeg har blitt nesten-offer for et knutestunt.
Akkja. Så var man ikke forskånet likevel. Men jyplingen gikk glipp av Mentos-papiret på grunn av en livredd kjerrings lynraske låserefleks. Tror forresten han hadde slitt litt, russegutten, med å buksere seg forbi to barneseter...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Oi! Jeg hadde definitivt dødd av hjerteinfarkt før jeg hadde klart å sette bilen i gir...
Usj. Nå er det denne tiden ja. Jeg hørte dem i natt...
Gleder meg til de er ferdige, jeg er gammel og gretten og gidder ikke smile høflig! :-)
-Og jeg oppdaget/kom på, til min store skrekk, at jeg er nabo med en videregående skole... Og denne byen arrangerer, som seg hør og bør, stort russetreff...
Legg inn en kommentar