Da jeg var russ, var det endelig på tide med opprør. Men ikke i vanlig forstand. Jeg drakk meg ikke fullere enn fullest (drakk kanskje to øl 16. mai), played the field (hadde kjæreste) eller danset naken på taket av russebussen i Kongeparken (jeg var ikke i Kongeparken i det hele tatt). Neida. Det var et dypere opprør: Jeg valgte nemlig å ikke være credoruss.Credoruss er en alternativ russefeiring for de som kaller seg kristne. I mitt miljø var dette minste motstands vei – motsatt av de fleste andre steder i Norge. Credorussen hadde egne turer, egne kor, egen russeavis, egne russekroer, egne humanitære prosjekter osv. Ideen var å samle de kristne og ha Jesus i sentrum også for russefeiringen, for å bruke god kristenlingo. Siden jeg hadde vokst opp i et kristent hjem, var døpt og konfirmert i kirken, hadde brukt mange kvelder på kirkelige ungdomsaktiviteter, og hadde eldre venner som hadde tråkket opp løypa, var det forventet at jeg skulle være credoruss.
Men det bød meg imot. Og sammen med to venninner brøt jeg med konvensjonene og erklærte at jeg ville være vanlig russ. Vi argumenterte høyt og stolt med at det var teit med den forskjellen, og vi syntes at man heller skulle være et eksempel i russemiljøet enn å stille seg på sidelinjen og erklære seg annerledes og i praksis markere en avstand: Det berømte Skillet mellom Oss og Dem. Det ble noen diskusjoner, spørsmål og hevede øyenbryn.
Valget ble imidlertid (skuffende!) raskt både akseptert og respektert, for i praksis betydde lite. Vi hang med de samme folkene, gjorde de samme tingene (eller snarere for vår del; lot være å gjøre ting), men holdt oss unna credoarrangementene, litt på trass, selvfølgelig.
Det var uansett en god følelse å gå motstrøms!
9 kommentarer:
Vi satte vår ære i å være snill-russ, og gjorde et tappert forsøk på å snu trenden. Snakk om å rope til døve ører! :)
Jeg så at studentkroa her skal arrangere x-russefest. Altså; alle skal finne frem den gamle russedressen, og møte opp. Nei, takk! Jeg er IKKE interessert i å finne ut om den dressen fortsatt passer, for det gjør den mest sannsynlig ikke. Jeg skjønner ikke vitsen heller.
Haha! Fordelen med å ha vært russ i 1991 er at russedressen vil passe meg forever! Den er (og skulle være) GIGANTISK og ble snurpet sammen med et bredt belte i livet. O skrekk.
alliene, jeg stiller meg i rekka over "opprørere". hadde samme oppfatning, og av denne grunn ble jeg aldri registrert som credoruss. men ble vel sterk linka da jeg data credopresidenten... men men. tida var god, den. og det står respekt av å gå motstrøms, syntes nå jeg. og i sør er dette skillet ille. så min mening er: en russ for alle. og ulike arrangement for å nå dem alle :)
a
Hehe. Dette er vittig. Var credopresident jeg... hm. Ikke sikkert jeg hadde valgt den samme løypa igjen.Ikke det at jeg angrer, men det bare ble sånn. Lærte faktisk mye om mangt:)
Hehe - hvem skulle tro at dere to var slik et umake par!?
Jeg visste ikke at du var opprører, AnneMa! *dulte*
hehe opprører og opprører... er vel egentlig en liten skap-opprører.. hehe. må liksom trasse litt i så mangt.
husker vi dro på russetur. og fikk pæs for ikke å gå med russedressen da vi ankom. så vips hadde vi trasset der. ingen russedress for oss på den turen. eneste russ uten.
OKL jeg syntes argumentene dine for å bli pres er rimelig interessante. sier mye om deg som person. lyst til å fortelle?
må også meddele at omtrent eneste ting jeg husker fra konfirmasjonene min var talen til brutter (da med skinnslips). hans presiserte at jeg var ingen død fisk. for kun død fisk følger strømmen. så headingen din slo opp gamle minner :)
Han hadde vel lest Malcom Muggeridge, bror din. Det er der sitatet kommer fra... :)
Etter å ha gått to av tre år på kristen videregående skole, og virkelig gått imot omtrent alle de andre i klassen om å bli Kruss, må jeg si jeg ble overraska da alle var fulle minst en gang iløpet av mai måned.. hehe...
Legg inn en kommentar