lørdag, april 08, 2006

Make war not love

Palmelørdag, storhandel og barn i butikk - ingen god kombo. Jeg trosset mitt eget bedre vitende og tok med meg avkommet inn i butikken for å spare meg selv for en kjøretur. Jeg øynet trøbbel da vi oppdaget at det kun var én eneste minihandlevogn igjen... Men Lille Venn sliter med etterdønningene av omgangssyken og ville sitte i den store vognen. Lille Venninne var fornøyd med minihandlevognen som hun dermed fikk ha i fred, og siden hun denne gangen ikke hadde sin bror å kappkjøre mellom reolene med, gikk det hele temmelig knirkefritt for seg.

På vei ut av butikken traff vi på en familie som var atskillig mindre heldige med turen. To brødre i 7-9-årsalderen denger løs på hverandre. Den ene er fysisk temmelig overlegen, og det ender med gråt og tenners gnidsel fra den som mottar de fleste slagene. Et helt vanlig scenario. Søskenkjærlighet er som kjent temmelig mangefasettert og kommer til uttrykk på mange måter. Det som overrasker meg er fars redaksjon. Han griper den underlegne av de to i armen og hveser; - Det nytter ikke å grine. Du må heller ta igjen! Jeg trodde kanskje jeg hørte feil. Men da sønnen fortsatte å gråte, gjentok far: - Slutt å grine. Du får heller lære deg å slå igjen!

Er det rart det blir krig i verden?


4 kommentarer:

othilie sa...

Voff! Jeg blir så sinna når jeg hører voksne menn (ja, for det er ofte de som mener det!!! Og det står jeg for!!!) si sånne ting.

Mitt barn er av den typen som ikke nødvendigvis liker å bli ydmyket av andre barns som er fysisk sterkere og holder seg unna trøbbel. Men noen ganger så går det ikke og da har de modige tårene fått fritt spillerom. Da blir jeg på grensen til voldelig selv når det kommer fra både nære familiemedlemmer og andre tomsinger (ja, her er tjukkeste slekta representert og sidestilt med tomsinger!):"Du må ta igjen, slå tilbake, ikke vær så pinglete!"

Det som er så ille er at å starte en diskusjon om hvor riktig dette er, det er noe av det mest meningsløse en kan gjøre. For de mener det, av hele sitt hjerte. Skal du unngå å bli tråkket på må du til syvende og sist tråkke på andre og være sterkere enn andre. Å lære ungene å komme seg ut av sånne konflikter med å snakke sammen med hjelp fra voksne, det er bare TULL.

Det er faktisk ingen ting som provoserer meg mer enn denne type utsagne når jeg ferdes ute med barna mine. Ingenting.

alliene sa...

Jeg er så enig, othilie. Denne meningen uttrykkes fra de mest uventede hold. Det er klart at barn (og voksne) ikke skal la seg tråkke på og bankes opp. Og det finnes selvsagt unntak der mobbing har fått en brå slutt fordi offeret faktisk tok igjen fysisk overfor plageånden. Men det må være et prinsipp at man skal løse konflikter på andre måter enn ved hevn og gjengjeldelse.

Anonym sa...

Nei, det er slett ikke rart det er krig i verden...nettopp dette har jeg selv tenkt en rekke ganger når jeg ser hvordan mitt eget avkom innimellom kan prestere å handle mot hverandre - vel, da er eneste trøst at de forhåpentligvis siviliserer seg etter hvert - hehe...

alliene sa...

Melusine - slosskamper mellom søsken skremmer meg ytterst sjelden. Det var den kommentaren fra far jeg synes var direkte hårreisende!

:)