Can't stand it

Det er rett og slett litt for symptomatisk at jeg ikke orker den å ha den forrige bloggposten liggende øverst lenger. Jeg har vridd hjernen for bloggbare temaer i hele dag, men jeg har gått på en kjempesmell. Så nå blogger jeg om absolutt ingenting, bare for å slippe å ha alle de hyggelige kommentarene på topp. *tsk tsk*

Jeg kan forresten nevne at jeg har trent BOSU dag. Det var pigadø ikke lett! Og hele tiden, mens jeg følte meg som en pelikan med virus på balansenerven (det er for så vidt også poenget), surret et mantra i hodet mitt: Tramp! Tramp på en Smurf!

Lifting me

Det virket uoverkommelig å finne 15 hyggelige ting sagt til/om meg, men faktisk var det ikke så vanskelig! Delirium - you made my day - add that to your list!

1.Du har virkelig havnet på rett hylle i livet!
2. Jeg vet ikke om jeg hadde blitt i byen dersom jeg ikke hadde blitt kjent med deg.
3. Samtalen vi hadde gjorde underverker for selvtilliten min!
4. Jeg er stolt av deg.
5. Jeg er glad i deg.
6. Jeg elsker deg.
7. Du skulle vært sykepleier, du!
8. Jeg kan miste mange, men ikke deg!
9. "Hun som ligner litt på Malin i Vi på Saltkråkan!"
10. Du lager sykt gode tapas-kjøttboller.
11. Så fin du var i det skjørtet, mamma!
12. Takk.
13. Jeg kan alltid stole på at du får gjort det du skal og vel så det.
14. Har du født tvillinger?! Er du over 30?!
15. Da du spurte hvordan jeg hadde det, følte jeg at du hadde tid til å lytte til det egentlige svaret.

Rub it in

I kassa på Meny kunne man i ettermiddagsrushet overvære følgende scenario:

Kassadame, ca 20: Hei!
Kvinnelig kunde, ca 55: Hei.
Kassadame: Vet du hva dette er? (holder opp en grønnsak fra kundens utvalgte varer)
Kunde: Eh...ja?
Kassadame: Ja? Hva heter det?
Kunde: Ehm. Neper?
Kassadame: Ok, bare så jeg vet hva jeg skal se etter i kodelista.

*neste kunde - mann, ca 40*

Kassadame: Hei!
Kunde: Hei! (holder opp en vare; sier høyt:) Og dette heter egg!

Things better left alone

Røverdatter har tagget meg. En litt småskummel memesak:

Skriv ned 10 forskjellige ting rettet mot 10 forskjellige personer. Skriv noe som du aldri vil si til hans/hennes ansikt til ansikt, eller noe du skulle ønske du hadde sagt når du hadde sjansen, men ikke sa.

Jeg er heldigvis ikke kjent for å snakke før jeg tenker, så here goes:


:en: ”Du lyver virkelig så du tror det selv!”

:to: ”Jeg ser du føler deg underlegen, men det er jeg som misunner deg..”

:tre: ”Du flagger høyt at du kjenner meg, men du har ikke peiling.”

:fire: ”Jeg kjenner meg igjen når jeg hører om problemene dine”

:fem: ”Du er utrolig pen!”

:seks: ”Du er en liksom-jovial drittsekk som opptrer ufattelig uetisk”

:sju: ”Jeg er litt redd for deg.”

:åtte: ”Ser du ikke at du blir brukt?!”

:ni: ”Du såret meg skikkelig”

:ti: ”Jeg vet hva som egentlig skjedde den gangen for alle de årene siden, men jeg har aldri sagt det til noen”

Kunne vært spennende å høre om Earlgrey og Rambukk hadde noe usnakket med noen...

The unfortunate

Leif har usedvanlig vakre øyne selv om de sitter tett sammen og langt inni hodet hans. Jeg kunne ikke si hvilken farge de har, men blikket er intenst og overraskende klart. Huden har en uforskammet frisk farge. Hodet hans er dekket av tykt grånende hår; ansiktet av ditto skjegg. Flere ganger undrer det meg hvor velstelt det skjegget er.

Leif kommer innom på vei til Trygdekontoret, Polet eller Frelsesarmeen. Han er rundt femti og vokste opp på bondelandet med en far som hevnet omverdenen med juling når den ikke sto til forventningene. Leif stakk til sjøs, men har en tvillingbror han snakker insisterende om. Noen ganger usammenhengende og rølete. Han har ingen fast bopel. Sportsbutikken ved siden av holder ham med klær og sko, og han får et månedlig beløp til mat av butikkeieren på hjørnet. Huseieren vår liker ikke at han henger rundt, men sjefen min omtaler ham med fornavn, slår av en prat og gir ham penger i ny og ne.

Leif er på kjøret, men han lefler ikke med narko. Å nei – det vet han – det er veien til helvete. Men alkoholen har tatt ham og tvunget tarmene hans i kne slik at han ikke kan spise mesteparten av innholdet i armé-posen han får utlevert fra tid til annen. (Sant å si kan man jo tenke sitt om kombinasjonen potetchips, posesuppe og fiskepudding uansett.) Leif har vært i flere begravelser i sommer. Kompisene hans dør som fluer av aids og/eller overdose. Men Leif er seig og kommer til å overleve de fleste.

I går kom han innom etter nok en begravelse. Han var relativt edru, men tung. Det infiserte ormebittet i armen brant hissig og rødt. Resepten på antibiotika hadde han tustet vekk, og pengene han fikk dagen før til medisin ble brukt til å dekke mer prekære behov. Trygda var en lang dag unna.

- Er det noe hjelp å få i dag?

Hodet hans bøyde seg i skam og hånden viftet angrende da vi sa at vi i dag faktisk ikke hadde kontanter.

Jeg skulle løpt opp i minibanken. Marginene i livet er så små.

Advarsel: Kjønnsdust på pr-jakt!

I noen skrekkelige øyeblikk i ettermiddag trodde jeg noen hadde sluppet Per Ståle løs i P2. Men så viste det seg at radioen var innstilt på en helt annen kanal. Synderen er ikke identifisert.

Resultatet var at jeg fikk med meg den mest pr-kåte forfatteren jeg har hørt i hele mitt liv. Internett har sine trolls. Dette må være nynorskforfatternes ekvivalent, og som kjent kan slike trolls ikke temmes, de må bare sultes ut og ignoreres. Men selvsagt bare måtte jeg videre inn i materien.

Ole Idar Kvelvane (who?) har altså skrevet en kronikk i Dagbladet på bakgrunn av sommerens kåring av de beste norske forfatterne - også den i regi av Dagbladet. Kanskje bør man ta slike kåringer med en liten saltklype. Kvelvane har imidlertid valgt å ta pulsen på norsk litteratur med den, samtidig som han stiller diagnose. Så hva er galt med norsk samtidslitteratur? Jo. Det er for mange kvinner som skriver bøker og får dem utgitt. Dette til forkleinelse for mannlige forfatterspirer som skriver mye bedre - i egenskap av å være menn - men som på grunn av en slags kvotering stilles i skyggen.

Kvifor får så mange kvinner gi ut bøker, når menn vitterleg er betre forfattarar, som har større moglegheiter for å nå eit større publikum? (...) Etter mi meining bør dei [norske redaktører] bli meir restriktive med å gi ut kvinnelege debutantar. På den måten vil fleire mannlege forfattartalent sleppe til; talent som i dag får det eine refusjonsbrevet etter det andre.

Han slår altså fast at menn skriver bedre enn kvinner fordi det bare er slik. Han argumenterer med "blikk", "gener" og "kultur", men innrømmer over for PSL at han aldri leser ferdig bøker av kvinnelige forfattere. Han skynder seg imidlertid å gi kvinnene plass i andre kunstformer. Det er romanen kvinnene ikke har forstått seg på - kanskje fordi, sier han: ...eg ser for meg ein litt stiv, svart dress, bowlerhatt og stokk når eg tenkjer på romanen som form, og i alle fall ingen kjole.

Dette er morsomt på grensen til det pinlige. Han avskriver altså kvinner som romanforfattere fordi de fremdeles blir... oppdratt til å sjå på verda med eit passivt blikk, eit blikk som ikkje skal sjå, men bli sett (i motsetning til menn som oppdras til å sjå aktivt, og då helst på det andre kjønnet.)...?

Ærlig talt, Dagbladet! Hvem måtte han... eh... snakke med for å få dette på trykk?

All but over

Båten er solgt. Sjelefreden gjenopprettet. Ferien er over. Minnene grundig dokumentert.

Varmen i kroppen har ikke helt sluppet taket, og selv om det regner og det ikke er helt det samme å svette på jobb som å svette på svabergene; høsten er jammen velkommen i år også.

Håndbloggepost - en slags utfordring

Storrusten kastet ballen, derretter har fenomenet spredd seg, og siden jeg ble kalt kylling i et kommentarfelt, må jeg jo rette opp inntrykket.

Så her er jeg - til spott og spe!

Klikk på bildet for større og mer leselig(?) versjon.

So shallow

Det terningkastes i papirutgavene til Dagbladet og VG. Denne gangen i forbindelse med lanseringen(!) av årets IKEA-katalog. Femmerne og sekserne hagler.

Jeg rynker litt forbrukerbekymret på nesen, men innrømmer at jeg har en formening om at IKEA-katalogen01 var langt bedre enn 02 osv og at jeg venter i smug på årets utgave.

Og dagens tur til Forus gjorde meg riktignok noen store lapper fattigere, men saligheten etterpå er unik!

Alfabetet om sommeren*

Anne. Siste sesong?
Brun. Brunere brunest? Men masse pigmentflekker på kjøpet… Isj.
Chablis.
Depeche Mode.
Enkel lunsj. Skagestads Cafe i Mandal. Må oppleves!
Fantetur. Til Kapelløya. Overnatting i telt og observasjon av båtfolket og -livet; litt fra sidelinja (se W).
Grilling.
Hus og hage. Overkommelige prosjekter i år. Gresslegging, maling av stakittgjerde, anlegging av sandstrand.
Iskaffe. Espresso fra Bialettikanne + lettmelk og isbiter. Sommerens ypperste leskedrikk. For barna slo smoothies med vaniljeyourghurt, eplejuice, banan og frosne bær an.
Jentekveld.
Krig. Jeg står i butikken og vurderer om det er uetisk å kjøpe avokado fra Israel.
Lønnsøkning!
Marthe Wullf. I Ravnedalen. Koselig konsert. Verken mer eller mindre. Men knakende god tomatsuppe. Og prøv gjerne de berømte burgerne!
Navleeksponering. Jeg øver meg, men blir aldri fortrolig med at one-piece badedrakt er totalt ut...
Overnattingsbesøk. Opptil flere fettere sover over.
Plukke blåbær. Blå tenner og permanente flekker på tøyet. Og masse antioksydanter!
Q-ringer. Favorittaktivitet er å pirke dem ut og mate dem til de stakkars sandkrabbene vi terroriserer ved å fange dem omatt og omatt…
Rosèvin.
Supermann. Superheltfilmpremiere i nabobyen denne sommeren også. (For to år siden feiret vi bryllupsdagen på Mandal kino med Spiderman II. Supermann Returns var langt å foretrekke.)
TV. I løpet av mine tre kvelder på hytta får jeg med meg følgende: Greys Anatomy (hmm – har vi ikke sett dette før?), en relativt interessant dokumentar om ROKS, Eva Lundgren og militant feminisme (av typen "Männ är djur/dildoer!") hos söta bror, samt Dagsrevyen og et intervju med en mor som reddet ut sin yngste sønn og sin funksjonshemmede mann fra bomberommet i Libanon mens hun måtte forlate datteren i grusmassene. Det siste gjorde dypt inntrykk.
Utendørs måltider. Who’s counting? Jeg gjør. 27 dager i juli inntok vi minst ett av dagens måltider på terrassen.
Varmt i vannet. I juli kryper ikke badevannet på brygga under 20 grader. Jeg får vedlikeholdt den puslete stupeferdigheten min i år også.
Wow! Jeg så en Princess 61 smy seg gjennom Olavssundet. Det undrer meg (og imponerer - for all del!) at folk har råd til å bruke mange, mange, mange millioner kroner på båt. Og deretter legger seg ved siden av resten av båtfolkbermen og dermed må overvære mer eller mindre pinlige seanser inkludert overstadig berusede, overstadig solbrente og overstadig høylydte mennesker. Vel. De har i det minste standsmessige salong(er), dass(er), soldekk og dusj(er), slik at de slipper å sole seg, morgenbade samt slite ut R&R-rumpa på svabergene og bruke de offentlige toalettene sammen med den gemene hop. Men alle kjøper is og avis fra VG-båten!
X-faktorene.
Ytterst. På Urholmen ved Lillesand. Lun lagune og blått hav så langt du ser…
Z’er. I kø - mer søvn enn på lenge.
"Æ æ Sørlending". Det er en ryggmargsrefleks som kicker inn når tilreisende kommer og snakker om måkesang…
Øyebetennelse.
Årets ferie. Er ikke over…

* Overskrift "stjålet" fra barneboka til Agnethe Erichsen - vinner av Sørlandets litteraturpris i 2000.