tirsdag, mai 30, 2006

I mangel av noe bedre

1.Hva var den første tanken som slo deg da du så deg selv i speilet i morges?
”Når skal jeg lære meg at det er i d i o t i s k å legge seg med vått hår?!”
2. Når er neste gang du kommer til å ha sex?

…tja…
3. Skriv et ord som rimer på FUCK?

Puck
4. Favorittplanet?
Ignorance is a wonderful thing… Tellus.
5. Hvem er den fjerde personen på tapt anrop-listen din?

Naboen
6. Hva har du som ringelyd?
Haha! I fjor sommer adopterte jeg "Elleve mann med bein av stål" av en kompis, og har du sett! Jeg bruker den fremdeles…
7. Hva har du på deg?

Jeans, cowboyboots, rosa skjorte utenpå rosa topp, mørk brun skinnjakke (jeg fryyyser...).
8. Setter du deg selv i bås?
Prøver å la være.
9. Hvilket merke er det på skoene dine?
Eh… Roots?
10. Hva er best – lyse eller mørke rom?
Lyse.
11. Hva synes du om den personen du rappet denne meme-tingen fra?
Fin røver det!

12. Hvis du er alene i et rom med to senger, hvilken velger du å sove i?
ALLTID (ubevisst) den nærmest døra.
13. Hva gjorde du rundt midnatt i går?
Da sov jeg. Men i forgårs tørket jeg spy på danskebåten. Det viser seg at datteren min har overtatt noen dårlige gener. Prostafen hjalp ikke det spøtt.
14. Hva står det i den siste sms-en i innboksen din?
”God morgen! Det går bra.”
15. Hvem er den siste personen du så i dag?
Kollega.
16. Hvilke(t) ord bruker du igjen og igjen?

Her er det avslørende med et par vandrende ekko i hus. Det går visst mye i ”Er det mulig?!”, ”Har du sett?!” og ”Ikke sant.” Og så sier jeg visst ”Supert” en del ganger i løpet av en dag.
17. Hvem er den siste som fortalte at han/hun elsker deg og når skjedde det?
Min mann, for noen dager siden?
18. Hva er den siste hårete tingen du tok på?
Min sønns hode. Etter sommerklippen er øyevippene hans lenger enn håret hans, og det er en merkelig følelse å ta på det!
19. Hvilke rusmidler har du inntatt iløpet av de siste tre ukene?

Rødvin, øl.
20. Hvor mange ufremkallede filmruller har du liggende?
En.
21. Din favorittalder i livet så langt?
Da jeg var 27, ville jeg fortsette å være det i minst ti år til. Men 33 er helt greit.
22. Hvem er din verste fiende?
Ingen uttalte fiender utenom mitt alter ego som er en destruktivt anlagt forkvinne i pessimistforeningen.
23. Hva har du som skjermbilde på din personlige computer?
Digert bilde av meg selv. *rødme*
24. Hva er det siste du sa til noen i dag?
”Prøv igjen om en halv time.” (Til en som skulle ha tak i kollegaen min)
25. Velg mellom en million kroner og evnen til å fly ...
Kunne sikkert tjent noen grunker på å vise mine ferdigheter som flyvende menneske, så jeg tror jeg ville valgt vingene!
26. Liker du noen?
Veldig mange, faktisk. Og noen bedre enn andre.
27. Siste sangen du hørte på?
"Internal Dialogue" med Maria Mena – på iPod’en på vei til jobb.
28. Hvis den siste ukjente personen du snakket til plutselig ble fly forbannet på deg, hva ville du gjøre?
Sannsynligvis blitt målløs. Og deretter irritert meg i mange dager mens jeg fant på gode motangrep (verbale sådanne) i etterkant.
29. Hvem kunne du tenke deg å dra til så det sang, midt i ansiktet?
Ingen.
30. Hva befinner seg nærmest din venstre fot akkurat nå?
Søppelkasse + vegg

mandag, mai 22, 2006

Alle snakker om været

Jeg er en uforbederlig værpessimist. Jeg tror på alle stormvarsler og ignorerer de mer lovende variantene. Særlig når jeg skal reise til Danmark.

Som halve Sørlandet gjør det, gjør vi det også - i år som i fjor som i forfjor osv: Vi stiller oss i fergekø tidlig Kristi Himmelfarts-morgen sammen med alle jeg-driter-så-totalt-i-hva-omverdenen-måtte-mene-om-at-jeg-sykler-til-Skagen-med-bjøkeris-og-flagg-på-bagasjebrettet-damene. Jeg er med blant den noe mindre synlige, men ikke desto mindre hørbare og plasstrengende, og ganske sikkert akkurat like uglesette gruppen ørti-familier-sammen-på-bilferie-til-Jylland-gjengen.


I fjor hadde fergeselskapet rotet til bestillingen vår slik at kun fire av ni biler hadde plass ombord. Vi får håpe det går bedre i år, men det er ikke billett-tøys som bekymrer meg mest. Det er været og vinden i kombinasjon med likevektsorganet i det indre øre mitt. Prognosene sier foreløpig "bris fra vest", men jeg tør ikke engang håpe.


For noen år siden pendlet jeg med Flaggruten mellom Stavanger og Bergen. Jeg hadde noen fantastiske vinterturer i rolig farvann, men jeg glemmer aldri en tur jeg hadde på senhøsten. Jeg satt alene med musikken min og gynget, temmelig lysegrønn i ansiktet. Like ved satt en ung mor med to barn under skolealder. Ungene var høyt og lavt; moren var like lysegrønn som meg. Jeg lukket øynene og tenkte at jeg aldri kunne passet på noen andre enn meg selv i den tilstanden.

Sist jeg reiste med båt, kjøpte jeg noe greier til å ha rundt håndleddene. Ikke sånne magnet-dingser, men noe annet som visstnok skulle presse på et bestemt punkt. Om det var placebo, båndene eller det faktum at det var tilnærmet stuegulv mellom Norge og Sverige den dagen som gjorde utslaget, vites ikke. Men de skal i alle fall på igjen torsdag morgen. Kanskje likevel i kombinasjon med Prostafen hvis jeg freaker ut og ser trekronene bøye seg mot bakken i det jeg står opp den respektive morgenen?

Det har hendt før. Det kjedelige er at jeg da aldri er helt sikker på hva som ellers hendte den dagen...

onsdag, mai 17, 2006

Det er håp

10.-klassingen holder 17. maitale. Han formidler reflekterte tanker og snakker om viktigheten av toleranse og inkluderende holdninger. I publikum står Kledar Vippe, og jeg får lyst til å geipe triumferende...


tirsdag, mai 16, 2006

Almost ready

Huset er spotless.



Været suger. Men tro det eller ei - det sluddet i Oslo i fjor på denne dagen.



Kake i ovnen. A la Fedon.



Slosskampen med strykejernet er over (det ble 1-1).

Ellers har jeg 20 cm kortere hår. Og jeg har gjort noe veldig bra for meg selv i dag!

Hurramegrundt - 17. mai kan komme. Selv om jeg fremdeles, etter alle disse år, må finne meg i en tilværelse som korpsenke. Heldigvis bare halve dagen.

Og Start taper på hjemmebane.

søndag, mai 14, 2006

Pacifying Addiction

Da tvillingene meldte sin ankomst for tre og et halvt år siden, hadde jeg bestemt meg for at smokk var en fin ting og skulle i bruk snarest - tross gruvekkende advarsler fra fraksjoner på barselavdelingen. Lille Venn adopterte smokken med det samme og var ikke kresen, mens Lille Venninne måtte gjennom en viss tilvenning(!) og et ukjent antall varianter av produktet før vi fant en type hun likte.

Smokkebruken bør etter min mening begrenses fra et ganske tidlig tidspunkt, og hos oss har den alltid vært forbundet med innsovning og fungert minst mulig som trøst og lokkemiddel. Til tross for restriksjonene; begge viser likevel sterke tegn til avhengighet. Lille Venninne har i tillegg svært medtatt tøykanin som er uunnværlig ved leggetid.

Fredag ettermiddag sendte jeg henne til kusinen på overnatting. Vi hadde pakket sekken på morgenen, og Lille Venninne var mildt sagt eksaltert over tanken på det forstående. Kusinen er to år eldre og den store heltinnen. Da jeg selv skulle legge meg, fant jeg plutselig både smokken og kaninen hennes på badet. Hva nå? Vurderte en stund å kjøre ut med den, men fant ut at det ville være verdt en sjanse å la være.

Og riktignok. Følgende ordveksling hadde nemlig funnet sted under tannpussen fredag kveld:

Lille Kusine: Sover ikke du med smokk?
Lille Venninne: Nei. Bare broren min har smokk. [!!! red anm]
LK: Har du gitt den til Julenissen?
LV: Nei...
LK: Kaptein Sabeltann da?
LV: Nei...?
LK: Har du bare sluttet?
LV: Jhah! [på innpust, lettet over endelig å få servert et plausibelt svaralternativ]

Senere spurte hun om kusinen hadde et kosedyr hun kunne låne. Kaninen ble ikke nevnt. Ikke engang da hun våknet midt på natten og måtte på do.

Kanskje overgangen blir enklere enn man frykter?

Mange motiverer ungene til å gi smokken til Sabeltann. Mange av mine venners barn har gjort dette med hell. Mine barn er foreløpig særdeles skeptiske og ser på meg med kritisk og halvfiendtlige blikk når jeg bringer temaet på bane. En av mine venninner synes ikke dette er det spor merkelig. For hva er egentlig logikken i å gi smokken sin til en skummel sjørøver som har så uendelig mange fra før?

Å tro at det er slike tankerekker som fremkaller skepsisen, vil nok være å overvurdere treåringenes kapasitet en smule. Og whatever works osv. Vi får se når det nærmer seg. Min egen avvenning skjedde etter sigende brutalt. Smokken ble klippet over mens jeg så på og etter avtale. Det gikk visstnok helt smertefritt.

Saks eller Sabeltann... Jeg tror vi ser det an noen måneder til.

torsdag, mai 11, 2006

Ungdummen nu om dagen...

Jeg vier med dette spalteplass til min indre gamle dame:

Da jeg fikk min første 510-bukse i 8. klasse (det var stort!), var det ca 7 knapper i front. Dagens jeans for fjortiser kan neppe ha mer enn 3. Maks. Jeg snakket nylig med en nydelig konfirmant. Hun skulle på beachen og spille volleyball. Jeg tenkte, lettere forferdet, at - Kjære vene, det kan du da ikke?! I hvert fall ikke med de buksene! Hvis du strekker begge armene dine opp, får buksa di lugg, eventuelt trailersprekke - i front!

Men jeg hører at høyt liv er på full fart tilbake... Håper det kicker inn sånn ca i 2017, når jeg har fjortiser. Sammen med storskjorter og annen XXL-mote.

mandag, mai 08, 2006

Bare ett til nå...

Røvis kjører foran og jeg kommer etter. Bold = sant, normal = usant, kursiv = usikker

1. Gått på kino alene. (mange ganger. Det er en fin ting å gjøre!)
2. Drukket deg full alene.
3. Hatt sex med mer enn en person samtidig.
4. Kræsjet en bil.
5. Hatt en kjæreste i mer enn to år. (Hah! Mye lenger! Ikke mange i bloggeby som slår meg her, vil jeg anta...)
6. Pusset opp en leilighet.
7. Betalt tv-lisens. (Når jeg har og ser tv; selvfølgelig! Hvorfor er det sånn at det er vi som betaler som er idioter? Men jeg betaler ikke nå, siden vi ikke har tv i hus)
8. Fridd eller blitt fridd til. (Ja, én gang. Hvis ikke "would you like to be the mother of my children?" på bar i England teller, da...)
9. Tatt en hiv-test. (Tro det eller ei - opptil flere. I forbindelse med medisinsk behandling har jeg tatt minst tre)
10. Skaffet deg en piercing. (Jada. Easy come easy go)
11. Blitt arrestert.
12. Hatt minst èn one-night stand.
13. Sunget karaoke på offentlig sted. (Guilty!)
14. Lært deg førstehjelp.
15. Lært å stryke en skjorte.
(Lært og lært? Jeg stryker i allefall bunadskjorta selv!)
16. Laget en festmiddag for mer enn 10 personer.
17. Laget en romantisk middag for to.

18. Holdt en tale for mer enn 30 personer. (dåp og bryllup. Det er ikke min favorittsyssel...)
19. Kjøpt din egen dobbeltseng.
20. Gitt penger til et veldedig formål.
21. Gått på bar med foreldrene dine. (Har jeg det, tro?)
22. Vært forlover i noens bryllup. (To ganger, faktisk)
23. Hoppet i fallskjerm. (Wæææææ! NEI! Høydeskrekk)
24. Skutt med luftgevær.
25. Vært på homsebar.
26. Melket en ekte ku. (Jepp - på utdrikningslaget mitt!)
27. Skaffet deg et kredittkort.
28. Hatt sex i et fly.
29. Svømt med delfiner.
30. Vært i slåsskamp for å forsvare noen.
31. Vunnet penger.
32. Hoppet i strikk. (Nei, det var det der med høydeskrekk, men jeg har faktisk blitt skutt opp i en
katapult på Bryggen i Bergen! Jeg vant/tapte et veddemål blant venner (stryk det som ikke passer).
33. Dyrket og spist egne grønnsaker eller urter. (Teller naboens urter og grønnsaker? Eller karse? Eh, kanskje ikke...)
34. Skiftet bleier på en baby. (Hm....)
35. Blitt full på champagne. (Full og full. Man blir jo fort glad av champagne, da!)
36. Hatt matkrig. (Jadda. Med egg!)
37. Invitert en vilt fremmed med på date.
38. Kopiert rumpa di på en kopimaskin.
39. Bedt om unnskyldning- og ment det.
40. Scoret mål.
(I basket en gang i hine hårde...)
41. Følt deg 100% lykkelig. Vanskelig å svare på for en alt-er-relativt-person som meg.
42. Skaffet deg en tatovering.
43. Kjørt motorsykkel. (vært rype én gang. Moro det!)
44. Stjålet et gateskilt.
45. Gått måneskinnstur på stranden.
46. Hatt kjærlighetssorg i over en uke.
47. Holdt sengen i en hel dag uten å være syk.
48. Brukket et ben i kroppen.
49. Kysset i regnet.
50. Blitt dumpet over telefonen.
51. Lakkert en bil.
52. Blitt avbildet i en avis. (Senest for et par måneder siden...)
53. Vært med i en film.
54. Gått uinvitert på fest.
55. Hatt sex på jobben.
56. Bakt kake fra bunnen av. (mange, mange ganger)
57. Ligget i narkose. (Jepp - flere ganger.)
58. Fått blomster helt uten grunn.
59. Onanert på offentlig sted.
60. Strikket en sokk.
61. Opptrådt på en scene. (På utdrikningslaget mitt sammen med
Thomas Leikvoll. Katharina and the waves har neppe hørt en bedre coverversjon av "Walking on Sunshine"!)
62. Spist blekksprut. (Flere ganger, og det er ikke så veldig godt...)
63. Hatt sex med noen fra et annet land. (Ehm - teller i et annet land?)
64. Kjøpt egen leilighet/eget hus.
65. Danset naken hjemme i stua.
66. Sett Kongen i det virkelige liv.
67. Vært jordbærplukker.
68. Sydd noen sting på kroppen.
69. Knust noens hjerte.
70. Fått sparken fra jobben.

Forurettet savnet-melding!

Meld fra hvor'ru går hen, a!

Forsvinne sånn. Makan...

*peker på e-postadressen*

søndag, mai 07, 2006

Pass it on...

Da den sønderknuste moren første gang fikk spørsmålet, svarte hun tvert nei. Ingen skulle skjære i barnets kropp, langt mindre fjerne noe fra den. Ikke etter dette. Dette meningsløse. Hun fikk mildt beskjed om at man respekterte hennes avgjørelse, men at hun fremdeles kunne ombestemme seg, det var noen timer igjen. Hun ombestemte seg etter samtaler med andre som kjente barnet hennes.

~~~

Jeg håper aldri jeg kommer i denne morens sko. Eller i
denne farens. Men jeg vet at avgjørelsen ville vært lettere dersom jeg visste at vedkommende selv ville ønsket å være donor. 33% av pårørende svarer faktisk nei, og mange oppgir at de er usikre på hva avdøde selv ville ønsket som grunn.

Finnes det gode grunner til ikke å gå rundt med donorkort i lommeboka når man til og med enkelt kan
skrive det ut selv?


lørdag, mai 06, 2006

Tidtrøyte

Siden jeg ikke mener så mye i dag, kan jeg likegjerne meme litt i stedet. Slapp av, Earl Grey, denne gangen skal jeg ikke utfordre deg... Jeg har bedrevet Plukk Og Mix fra Røverdatters to siste poster.

1: Ta den boken som ligger nærmest deg, slå opp på side 18 og finn den fjerde linjen. Hva står det?
Den nærmeste boka hadde ingen tekst og gikk ikke til side 18. (Hvor er Willy?) Nest-nærmeste bok har følgende avsnitt på toppen av side 18:

Storebror er allerede veloppdragen. Episoden trekker et glimt av smerte over ansiktet hans, men det faller likevel raskt på plass i en nøytral maske. Også faren reagerer med et glimt av smerte i øynene, men han snur den raskt mot moren i form av irritasjon over at hun ikke kan få den lille til å oppføre seg ordentlig uten så mye bråk.

(Ditt kompetente barn av Jesper Juul. Jaja.)

2: Strekk ut venstrearmen så langt du kan. Hva berører du først?
En stol.
3 = 26. Liker du Sushi?
Jeg har spist det to ganger, og jeg digget det! Men jeg bor ikke i sushi-staden, så er skeptisk til å prøve det hos andre enn spesialistene.
4: Bortsett fra pc-en din, hva kan du høre akkurat nå?
Kjøkkenviften (prøver å bli kvitt usjarmerende lukt av stekt fisk i heimen…), oppvaskmaskinen og tørketrommelen. En motorbåt. Måkeskrik.(Ah - det nærmer seg sommer!)
5: Hva har du på deg?
Truse, sokker, rød Bula-bukse, rød t-skjorte og rød fleecejakke.
6 = 18. Hvor ofte husker du drømmene dine?
De gangene jeg våkner langsomt av meg selv, kan jeg mane dem frem. Hvilket vil si en gang i halvåret eller noe sånt. Ellers husker jeg ofte fragmenter av drømmer.
7 =19. Når var siste gang du lo så mye at du gråt?
Da jeg var på jentetur i mars!
8: Hva henger på veggen(e) i det rommet du befinner deg i?
Oi – stort rom: sju innrammede bilder, en keramikksak. En lampe. En kalender og et av barnas kunstverk. Et fotografi av barna.
9 = 27. Har du noen gang opplevd en nær-døden-opplevelse eller unnsluppet så vidt en ulykke?
Det kommer an på definisjonen av nær-døden-opplevelse. Jeg kunne, under mer primitive omstendigheter, dødd da jeg fødte. Men ingen lys eller tunneler, så jeg var kanskje ikke så nær likevel…
10 = 13. Hvem var din første kjærlighet?
Jeg var faktisk ordentlig vondt-i-magen-sommerfugler-i-brystet-forelsket da jeg gikk i første klasse på barneskolen. Det ble aldri oss.
11 = 08. Jennifer Aniston eller Angelina Jolie?
Jeg skammer meg ikke over å si at jeg synes en av dem ser ut som oppblåsbare Barbara og den andre er smellvakker.
12: Fortell noe om deg selv som andre ikke vet...

Jeg er … nei… tør ikke!
13: Hvis du kunne endre én ting i verden, uavhengig av politikk eller skyld, hva ville det vært?
Jeg ville ønsket forsoning mellom alle stridende parter.
14: Liker du å danse?

Ja, men danser best alene. Jeg fører og tråkker folk på tærne når jeg danser med dem. Av pur usikkerhet, må vite.
15 = 01. Har du noen gang blitt ransakt av politiet?
Nei, men jeg har blitt stoppet av politiet fordi jeg kjørte feil på motorveien. I befippelsen (snille jenter er redd for politiet) åpnet jeg vinduet ca 4 cm og snakket med politimannen ut gjennom denne. Han var snill og ga meg ikke bot, men han flirte rart. Det gjorde også sidemannen min, og etterpå oppdaget jeg til min forferdelse at skjørtet hadde glidd opp til særdeles uanstendige høyder.
16: Hvis ditt første barn blir ei jente, hva skal hun hete?
Jeg har en jente som har ett av favorittnavnene mine. Men hadde jeg skullet velge helt alene, hadde hun hett Hedvig.
17 = 21. Hva er den ene tingen du har på hjernen?

Én ting, du liksom. Pøsj… Man er da kvinne?! Simultankapasitet!
18 = 10. Kan du å spille poker?
Nei. Men det heter da for svingende ikke ”Kan du å spille….”?

fredag, mai 05, 2006

Epler og stammer og sånn

Hun er 3 år og datter av en alt og en bass. Opphavet vekslet lettede og forståelsesfulle blikk da hun ga opp forsøket på å synge "Vi må ikke si et ord" i riktig leie og la ned melodien en hel oktav.

onsdag, mai 03, 2006

[telefonsamtale]

- Ja, men da henter jeg ham sånn rett etter barne-tv, da, sa moren til poden vi hadde med oss hjem her en dag.

- Ehm, ja - det er sikkert greit, sa jeg og vurderte å ikke gå videre inn i materien. Ombestemte meg: - Forresten, er det krise om han ikke får sett barne-tv i dag? Du skjønner, vi ser ikke så mye på tv. [Angret. Idet ordene var ute, hørte jeg hvor sekt-aktig de måtte fortone seg for mottakeren. Men gutten ville sikkert "sladret" uansett.]

- Krise? Nei - det er ikke krise, han ser mye nok på tv, men ser ikke dine på barne-tv?

- Ehm, nei, du skjønner - vi har faktisk ikke tv.

- Å. [jeg ilte til:]

- Nei, du skjønner, vi har ikke summet oss til å legge opp til tv i det nye huset vårt. Ja - det er vel strengt tatt ikke så nytt lenger, vi har bodd der i to år, men vi fant bare ut at vi ikke savnet det like mye som vi først trodde. De så "Blåfjell" i jula og sånn, for jeg kjøpte dvd'en og de så den på pc'en - en episode for hver dag. [Forklaringsbehovet innhentet meg så til de grader, og jeg resignerte totalt med:] - Ja, vi er ikke medlem av noen sekt eller noe sånt - hehehe!

- Jøss. Det er jo egentlig ganske utrolig å klare seg uten tv i disse dager.

- Ja, det er ganske uvanlig, men man blir fort vant til det. Jeg så mye på tv før. [her føltes det som om jeg snakket om tiden før vi hadde mer enn én landsdekkende kanal. To år er åpenbart mye i tv-verdenen.]

- Sikkert. Men da kommer jeg og henter ham sånn kvart på sju?

- Helt topp.

~~~

Men det er håp. Jeg overhørte mine to små venner mellom reolene på butikken i dag der de skrålte av full hals:

- Gunhild, Gunhild - likt for alle! Gunhild!

Nett-tv, folkens. Nett-tv.

tirsdag, mai 02, 2006

...men de synger

Hundrevis av utstøtte, voldtatte, maltrakterte, hiv-smittede kvinner står utenfor et sykehus i Kongo og synger og klapper i hendene når den norske delegasjonen kommer på besøk. De har plukket opp de få bitene som er igjen av livet og er på vei videre takket være en lege og et sykehus som lapper dem sammen igjen og gir dem håp.

De har tilgitt og prøver å glemme gjerningsmennene som har ødelagt dem for livet og drept deres kjære. Vi snakker om terrorfrykt når vi lurer på om vi tør bruke undergrunnen i europeiske storbyer. Disse kvinnene og deres nærmeste lever i en terrorsituasjon det er helt umulig for oss å fatte. Og de synger.

Hvis du så innslaget til Tomm Kristiansen i Søndagsrevyen 2. april – det ligger fremdeles tilgjengelig på NRK nett-tv - så husker du garantert disse kvinnene. Og hvis du så og glemte dem, er det på tide å kaste ut tv'en for en periode. Det vil garantert virke.

Det går an å støtte prosjektet (NB - sterke historier!).

mandag, mai 01, 2006

"Terna er kommen!"

Det skjer på besynderlig likt tidspunkt, år etter år. Omtrent 1. mai returnerer terna til våre trakter. Vi kunne betrakte henne fra stuevinduet i dag mens hun bakset og lekte i den sterke vinden like over fjellknatten som skiller nabotomta fra havet. Hun skrek lykkelig på sitt velkjente vis, tilsynelatende glad for å være tilbake på gamle tomter.

Jeg har ingen barndomsminner knyttet til 1. mai som en politikkens eller solidaritetens dag. Jeg vokste opp i et hjem der man lot være å brenne bråte denne dagen ut av hensyn, men vi gikk aldri til byen for å høre 1. mai-talene. For meg var denne dagen som helligdager flest.

Fremdeles føler jeg meg fremmedgjort i forhold til paroler, taler og prosesjoner, og det ville være en grov overdrivelse å si at dagen ble feiret i dag, men jeg tilbrakte den i alle fall på hytta. Radioen surret i bakgrunnen, jeg hadde fått med meg deler av en tankevekkende appell og gikk og grunnet litt på denne, men plutselig var jeg rykket tilbake til en politisk konflikt som preget alle som vokste opp på sytti og åttitallet. Blant kuttene av relevante politiske sanger som P1 spilte i dag, kom nemlig "Russians" med Sting. Jeg befant meg med ett i oppveksten med spøkelset av Den Kalde Krigen som et uunngåelig, evig statisk bakteppe.

Jeg har alltid vært svak for dramatisk musikk, gjerne med sentimentale undertoner. Musikk som forteller en historie. Bedrich Smetanas Moldau, Grieg’s Morgenstemning, Dyrenes karneval av Camille Saint-Saëns, samt Jean Sibelius’ Finlandia gikk typisk rett til hjertet på meg på barneskolen. Jeg kunne både tekst og melodi til musikalene Chess og Les Misérabless på rams da jeg gikk på ungdomsskolen.


Derfor var det nok ikke så rart at jeg spisset ørene første gang jeg hørte "Russians", preget som den er av lånte musikalske fjær fra den russiske eksilkomponisten Sergei Prokofiev, kanskje mest kjent for Peter og Ulven. Låta ble spilt på Halvsju en gang - antakelig i ’85. Jeg skjønte fort at jeg dette handlet om noe jeg kunne relatere til; frykten for atomkrig. Frysningene langs ryggraden da jeg forsto hva ”Oppenheimer’s deadly toy” faktisk var, materialiserte seg på nytt ved gjenhøret.

Den tohodete dragen ble halshugget noen år senere, og det som siden har veltet ut av spøkelser, slanger og slimete krek i den internasjonale politiske verdenen har ført til en uoversiktlighet som gjør de fleste av oss apatiske. Det er kanskje uunngåelig at navlebeskuelsen har overtatt.

Så. Terna er kommen.

~~~

In Europe and America there's a growing feeling of hysteria
Conditioned to respond to all the threats
In the rhetorical speeches of the Soviets
Mister Krushchev said, 'We will bury you'
I don't subscribe to this point of view
It'd be such an ignorant thing to do
If the Russians love their children too

How can I save my little boy
From Oppenheimer's deadly toy?
There is no monopoly on common sense
On either side of the political fence
We share the same biology
Regardless of ideology
Believe me when I say to you
I hope the Russians love their children too

There is no historical precedent to put the
Words in the mouth of the president
There's no such thing as a winnable war
It's a lie we don't believe anymore
Mister Reagan says 'We will protect you'
I don't subscribe to this point of view
Believe me when I say to you
I hope the Russians love their children too
We share the same biology
Regardless of ideology
What might save us, me and you
Is if the Russians love their children too


Sting