I fjor ble det en omvisning bak scenen. Toårsdagen feires i stillhet; jeg feirer litt vemodig og ydmykt med håp om at jeg snart kommer sterkere tilbake slik at et eventuelt treårsjubileum kan feires med større bravour! (Dessuten; garvede bloggere mener at det hjelper å tyte litt når det røyner på med inspirasjon.)
Her er en toåring fra 1974, forresten.
13 kommentarer:
Gratulerer! Du må være så snill å fortsette. (Hvis det er noen trøst så venter jeg også på bedre tider...)
Men to år er jammen ikke verst her i bloggerby hvor det er mye gjennomtrekk.
Hurra for deg og ord og ingenting! :-)
Gratulerer så mye fra meg også, må bare si som røverdatter, jeg håper du fortsetter. Du har så fine betraktninger og observasjoner - det er sikkert ikke bare meg som ville savne det hvis du ga opp!
Gratulerer Alliene - og jeg er sikker på at det kommer bedre tider:-) Ikke alltid inspirasjonen når nye høydare, men det kommer helt sikkert. Litt ingenting før det kommer flere ord!
Vel blåst og gratulerer!
Jeg gleder meg til fortsettelsen:-)
Veldig fin toåring, forresten
Grattis! Skrivelysten/evnen kommer og går, sånn er det bare:-)
Jamre,jamre... :-)
Jeg har nylig "funnet" deg og liker det jeg leser.
Ikke stress, ikke skriv fordi du "må", men fordi du har lyst. Så kan vi bare håpe at lysten er like om hjørnet... Gratulerer!!
Gratulerer på etterskudd! To år er ikke verst, håper det blir flere :)
Æsj! Flere og flere av de gamle gode ser ut til å slite. Hvordan skal dette ende?!?!
Du kan bare drømme om å gi deg altså!
Røvis, S-kvinnen, Anett, Rockette, Handbag, Zarina, Rambukk, Melusine og Hjorthen - takk for gratulasjoner og fine ord.
Hjorthen - jeg kommer plutselig tilbake. Når bare dette Facebook-hysteriet har lagt seg, kommer nok bloggeinspirasjonen tilbake til oss gamle bloggere også. For det å samle på tryner vil aldri kunne erstatte en skikkelig blogg. Hvis noen trodde det! :)
Gratulerer med 2 års dagen! Og måtte du fortsette å blogge i minst 2 år til!
Jeg vet ike helt om jeg forstår hvorfor så mange bloggere har tørke pga fjesboken. Er det fordi at alle bloggerne er der den tiden de tidligere blogget og leter etter gamle kjente? Eller er det fordi man tror man ikke blir lest? For det blir man! Jeg synes det er trist, jeg, å titte innom flere blogger jeg leser (leste?) fast og se at det ikke oppdateres på ukesvis. Og jeg forstår ikke hva det har med facebook å gjøre; det er jo to vidt forskjellige ting. Eller?
For meg er det et tilfeldig sammentreff, Kristin.
Jeg er helt enig i at FB og blogging ikke kan sammenlignes i det hele tatt. Jeg har ikke lagt opp, men må bare ha en liten tenkepause.
Og takk for gratulasjoner, Ellen.
Legg inn en kommentar