søndag, april 01, 2007

Hundeeiere og småbarnsforeldre i ufordragelighet

I dag var vi på tur sammen med flere andre på et nydelig sted i skjærgården. Mens vi leker og spiller ball på en åpen plen, kommer det to par forbi med hver sin hund. I bånd, det skal de ha. Hundene er lekne og bjeffer mot hverandre idet de går forbi. En av ungene i gruppen vår skriker til; hun er tre år og livredd hunder.

Den ene damen snur seg fornærmet til turkameraten og sier; - Sssh - den var vel ikke liten og søt nok, da. Akkurat da slår sønnen min ballen langt forbi hundeeierne, så jeg møter dem igjen når jeg har hentet ballen på avveie. Jenta med hundeskrekk gråter fremdeles sårt mens faren trøstende fjerner henne fra scenariet. Da overhører jeg følgende replikk fra samme dama: - Aaaahrgh - unger som gråter for å oppnå noe, jeg kan bare ikke fordra det!

Jeg benytter herved sjansen til å si noe om hva jeg ikke kan fordra:

- Hundeeiere som sier "h*n vil bare leke!" når hunden hopper opp etter barnevogna/barna/meg.
- Hundeeiere som ikke har hunden i bånd i lysløypa.
- Hundeeiere som ikke har hunden i bånd i lysløypa, og som roper "hold på maten!" når bikkja kommer settende mot en pølsespisende familie.
- Hundeeiere som bedyrer "h*n er ikke farlig" når løshunden kommer mot et vettaskremt barn og ler, uten å unnskylde seg, når samme hunden snapper nistematen til toåringen som sitter i vogna og spiser.

Siden vi først er i gang:

- Hundeeiere som ikke plukker opp dritten etter hunden sin.
- Hundeeiere som bare plukker opp dritten til hunden sin om sommeren - i snø er det av en eller annen grunn ikke så viktig.
- Hundeeiere som plukker opp dritten til hundene sine for så å kaste den sorte posen på bakken igjen.

Og sist, men ikke minst:

- Hundeeiere som ikke har forståelse for at jeg ikke har tenkt å la hunden rundslikke hånda mi for "å hilse på". Jeg forbeholder meg faktisk retten til å synes det er skikkelig grunnleggende ekkelt å la hunder slikke på mennesker punktum.

Har jeg glemt noe nå?

14 kommentarer:

pcb sa...

Jepp - hundeiere som tungekysser med bikja mens jeg ser på... og verre; lar bikja tungekysse ungene sine.
Blir småuggen av å tenke på hvor den tunga nettopp har vært...

saccarina sa...

Som fersk hundeeier får jeg legge meg dette på minnet. Men hunden er snill, altså :-)

alliene sa...

Pcb - takk. Takk for at du fikk meg til å brekke meg...

Saccarina - de fleste hunder er snille, det skjønner (til og med) jeg! Men jeg forstår ikke hvorfor noen hundeeiere ikke kan ha forståelse for at jeg ikke nødvendigvis synes de er like søte og kyssbare som det de synes, og at jeg, og flere med meg, kanskje til og med er litt redd for arten!

PCB sa...

saccarina: Det er skjelden det er hunden sin feil. Følger du alliene sine "regler" blir du en respektert hundeier :-)

Handbag sa...

SÅ ENIG, Alliene! Men det er jo først og fremst eierne som er problemet. Jeg bor like ved en park, og gremmes ved synet av alle de svarte posene som avsløres der nå som snøen har gått.

Som en liten reaksjon tok venninnen min med seg sin noe ekshibisjonistiske kjæreste til "hundehjørnet i Frognerparken for å "lufte" ham. Hun lot ham løpe opp til folk - dvs hundeeiere, han gned seg inntil dem, snuste dem både her og der, siklet og bjeffet. Hele tiden mens venninnen min sa "ta det med ro, han er veldig snill og vil bare hilse på!" Hehe.

othilie sa...

Handbag har løsningen *jeg ler meg skakk*

Vel, det må jo være noe med selvinnsikten og innlevelsesevnen til mennesker som hater "unger som griner for å oppnå noe" men som har alle mulig unnskyldninger klar for bikkja si. Det burde være lett å prøve og sette seg inn i dine (og mine) reaksjonsmønster i forhold til hunder og barn; at dette vil jeg helst forskånes for, sånn som de vil forskånes for andres skrikerunger...

Hvis vi sammenligner barn og hunder (for noen er dette relevant...) i en vanlig uteleksitusajon så er det en kjennesgjerning at hunder er faktisk en god del "farligere" enn barn (selv om barn ikke er helt "trygge" de helle...). Og som PCB sier, det er eierene som har ansvaret.

Når jeg sitter på t-banen og min lille engel sitter og spiser brød og helt inn mot seteryggen sånn at føttenen står rett ut over kanten på setet så prøver jeg å lære han at han tørker seg på papiret han får hos meg, ikke på setet, klærne sine eller sidemannen og at han må unngå å komme borti andre mennesker med sålen på skoen sin.... Ingen uhell så langt!

How hard can it be?

Shanti sa...

Du har tatt det på kornet Alliene. Jeg gruer meg alltid fra 1.oktober frem til 1.april hvor det er lov å la hundene løpe fritt. Det er ikke alle som mener at den "loven" angår deres hund, for den er jo så snill...

Ble bitt av hund da jeg gikk i barnehagen, og det henger fortsatt i - særlig når jeg går alene i parker uten andre å gjemme meg bak når det kommer en siklende hund hoppende for "å hilse på".

Det er ikke hundens skyld, men at eieren ikke er flink nok hjelper lite når man begrenser sin egen frie ferdsel av frykt for å støte på løse hunder.

per-karsten sa...

Nei, du har definitivt ikke glemt noe, alliene... selv er jeg så "heldig" at jeg sjelden eller aldri plages av hunder, verken oppførselen deres, eller noe annet... tvertimot er jeg utoverordentlig glad i hunder - og de i meg. Så glad i meg, at det til tider er nesten slitomt.

Men, selv som hundeelsker er det vel liten eller ingen grunn til å være det minste uenig i punktene dine for det ! Jeg skjønner UTROLIG godt at folk ikke liker "uønsket kontakt av hundegrad", eller at eiere av hunder ikke SKJØNNER at ikke alle i hele verden elsker deres hund like mye som dem selv.

Når det så gjelder det med hundedritt og poser, så burde det være en selvfølge at man plukker opp dritten etter bikkja si, og så kaster denne i nærmeste søppelkasse. Du aner ikke hvor mange hundeeiere jeg har til de grader skjelt ut for enten å ikke ha med pose, eller ikke gidde å plukke opp uansett. Å tråkke i andres bæsj er det ingen som liker. Inntil jeg nylig fløtta var jeg plaga med at noen som til og med bodde i SAMME GÅRD som meg brukte pose, men slapp denne rett ned på bakken.

Hva faen, liksom...

Unni sa...

Hva med hundeiere som lar gufne etterlatenskaper ligge i trappeoppgangen (!) i et døgn uten å plukke opp?

Har fått mange lignende kommentarer fra fornærmede hundeeiere fordi vår fireåring er redd for hunder (etter at en hund uten bånd hoppet på henne og snappet brødskiva ut av hånda hennes).

La meg legge til at vi bor i et land og oppholder oss mye i et annet uten båndtvang og med MYE bikkjemøkk. La meg også legge til at jeg er veldig glad i hunder.

alliene sa...

PCB - du har helt rett, hunden har sjelden skyld i slike opplevelser... Sacca, jeg er sikker på du er en fornuftig og bæsjeplukkende hundeeier!

Handbag - det var utrolig morsomt gjort! Jeg regner kanskje med at ikke alle eierne så humoren i det? ;)

Othilie - amen. Hvor vanskelig kan det være.

Shanti - jeg er skikkelig ambivalent i fht hvordan jeg vil at mine barn skal møte dyr. Jeg vil jo ikke at min egen frykt skal være toneangivende for deres opplevelse, men jeg vil heller ikke at de skal møte dyr med ukritisk sinn. Den store skrekken er jo at de/jeg skal møte et mannevondt eksemplar. Skjønner godt du fikk skrekken.

PK - du høres ut som en fornuftig hundeelsker!

Unni - ja, det er verre i storbyer i Europa, det er helt sant! I Praha hadde de faktisk depoter med hundeposer med jevne mellomrom i gatene, så hundeiere bare kunne forsyne seg. Godt tiltak, altså!

elisabeth sa...

Hør, hør. En ting er barn og voksne som er redd for hunder. Men hallo - jeg vil IKKE HA HUNDEPOTEMERKER PÅ DE NYVASKEDE JEANSENE MINE! Eller hundespytt på jakka. Det er hovedproblemet for meg. Jada, jeg vet at bikkja ikke kommer til å drepe meg. Men jeg forbeholder meg retten til selv å bestemme når jeg skal skitne klærne mine. Jeg driver jo heller ikke og gnir meg opp til folk med gjørmete sko, eller slikker på klærne deres. Jeg kan godt si flink bisk og hei hei, men takk - det holder.

Britt M. sa...

Dette var en god liste, Alliene! Jeg føyer meg inn i rekken av samtykkende kommentatorer. Jeg tilbringer mye tid i Oslos parker, året rundt, og har måttet lære meg å gi klar beskjed til hundeeiere om at jeg ikke vil ha noe med hunden deres å gjøre. Dessverre krever det til tider et ganske blomstrende og kreativt språk for å få hundens eier til å forstå hvor alvorlig jeg mener det...

Unni sa...

Bokser med poser er nok ganske vanlig rundt omkring - hvor mye de benyttes er en annen sak. Her i Sør-Frankrike hvor vi er nå, har de egne hundedoer (meget pent brukte, ut fra hva jeg kan se). De har også skilt hvor det står noe slik som "min herre er grei - han plukker opp møkka mi". Og i nabolaget vårt, var det diskusjon om lekeplassen i gata skulle forbli lekeplass eller gjøres om til hundedo. Jeg er forholdsvis glad for at den forblir en lekeplass...

Turid sa...

Båndtvangen er over for i år, så på tur i marka i dag fikk jeg anledning til å friske opp hatet mot dumme hundeiere. Dagens favoritteksempel:

Hører en hund komme stormende gjennom buskaset. Den høres stor ut, og den knurrer. Jeg stopper, ser ikke mot hunden for ikke å provosere den, men ber høyt og så rolig jeg kan den usynlige hundeeieren om å ta grep om bikkja si.

Etter mye ståk og strev får damen kontroll, og så kommer utsagnet:
"Den pleier ikke være sånn", - nei, sikkert ikke ... "men det er akkurat som den skjønner når noen er litt engstelige".

Så klart! Er ikke den hunden utrolig klok! En så klok hund må selvfølgelig ha rett til å løpe knurrende mot folk som er så dumme at de blir litt engstelige av aggressive hunder.

"Blame the victim"-holdningen er jaggu like utbredt hos hundeeiere som hos konemishandlere. Innfør førerprøve og sertifikat for hundehold!